– I dag er Norge i hjertet mitt og hjertet mitt er i Norge. Jeg fikk en ny start i livet mitt som jeg aldri vil glemme, sier Hamza Ashwak, provisorfarmasøyt ved Apotek1 i Brumunddal.

Bjørn Kvaal

Vis Skjul bildetekst

11 år tidligere hadde Hamza Ashwak reist fra et krigsherjet Irak og fra apoteket sitt som hun hadde blitt truet til å stenge. Nå vandret hun rundt i hagefesten til kong Harald og dronning Sonja sammen med 1 500 andre nordmenn.

Av Bjørn Kvaal

Der Ashwak kommer fra ville en konge ha sittet på gullstol. I hagefesten i Oslo vandret Kongen rundt på gressplenen, iført en vanlig dress og hilste på gjestene. Det var som en uvirkelig drøm for Ashwak. Tårene rant.

Full av takknemlighet
Ashwak og de fire barna hennes, pluss en ansatt ved lensmannskontoret i kommunen, representerte befolkningen i Ringsaker kommune, da Slottet inviterte borgere til hagefest i september.

Først trodde hun den gulbrune konvolutten med slottets logo og invitasjonen til hagefest var en spøk. Barna hennes googlet både Slottet og festen. Jo, det stemte. Det skulle være stor samling der. Og Ashwak og de fire barna var invitert!

Om det var et høydepunkt i livet hennes? Farmasøyten fra Bagdad vet ikke. Det har vært så mange brå vendinger i livet hennes. Utdannelse i en kultur der jenter ikke er prioritert i skolesystemet. Hjelpen fra familien til å rømme fra landet da terrorgrupper truet med å drepe henne og familien hvis hun ikke avsluttet samarbeidet med vestlige bistandsorganisasjoner. Møtet av gode mennesker ved flyktningmottaket i Norge, utplassering i apotek og senere autorisasjonen som farmasøyt i Norge. Barna som er fullt integrert i Ringsaker.

Ashwak vet bare at hun er full av takknemlighet. Til alle som hjalp henne og familie til å starte livet på nytt.

Da hun i sommer bestemte seg for å slutte med hijab, var det fordi hun ville vise respekt for nordmenn og Norge. Hun visste at hijab kunne skape avstand mellom henne og nordmenn. Som integrert i Norge ville hun tilpasse seg norsk kultur, akkurat slik norsk kvinner vanligvis vil dekke seg til med hodeplagg hvis de reiser til muslimske land.

Der Ashwak kommer fra ville en konge ha sittet på gullstol. I hagefesten i Oslo vandret Kongen rundt på gressplenen, iført en vanlig dress og hilste på gjestene. 

Fikk plass i gutteklasser
– Jeg kom fra en nokså liberal og moderne tenkende familie i den forstand at foreldrene mine mente at jeg skulle ha utdanning. De var lærere, og det hjalp at de kjente skolesystemet. Jeg og tre jenter måtte på videregående skole sitte i en klasse ment for gutter. Slikt koster, det gjør noe med deg som kvinne og menneske. Livet var hele tiden en kamp, sier hun.

Egentlig ville hun bli lege. For å klare dette måtte hun oppnå hundre poeng, det vil si høyeste poengsum på videregående skole, hvis hun ville studere i Bagdad. Hun fikk 95 poeng. Det ga studieplass på medisin ved universitet i andre byer. Men disse var forbeholdt gutter, så det ville bli en kamp å få studieplass. I tillegg mente mange i hennes familie at det ikke var passende for ei jente å bo alene i en fremmed by på denne måten.

95 poeng kvalifiserte til plass på farmasi ved Bagdad Universitet. Her bodde familien til onkelen hennes og det var mer aksept at hun reiste dit for å utdanne seg. I fem år studerte hun farmasi i Bagdad, studier basert på British Pharmacopoeia.

Betalte 50 000 dollar for å flykte
Senere startet hun eget apotek, mens mannen hennes, som også var farmasøyt, drev et annet apotek. Hun fikk etter hvert stilling som regionleder for et statseid selskap som markedsførte legemidler.

Jobben til Ashwak innebar blant annet å organisere legemiddelforsyninger. Da den siste av tre Golfkriger startet i 2003, ble arbeidet hennes ekstra krevende.

– Befolkningen led, landet var i krise. Samtidig begynte konservative, religiøse ledere å stramme grepet. Jobben min førte til mye kontakt med vestlige hjelpeorganisasjoner. Selv om landet trengte de medisinene vi kunne klare å skaffe, var kontakten med vesten feil, mente disse religiøse lederne, sier Ashwak.

De begynte å true Ashwak og familien på livet. Mannens hennes ble kidnappet. Ashwak vil ikke gå i detaljer fra denne tiden. Men da hun en kveld skulle henge opp klesvask, kom to av brødrene hennes. De sa hun måtte pakke de viktigste tingene for seg og de fire barna. Det var ikke trygt for henne lenger.

De neste døgnene kjørte de ut av landet. Via hemmelige nettverk kom de seg inn i Tyrkia. Hjelperne krevde 50 000 dollar av dem for å få dem ut av Irak.

Ble tolk på flyktningemottaket
Noen av dem de flyktet sammen med ville til England. Selv visste ikke Ashwak hva som var tryggest. De kjøpt flybilletter til Norge. I desember 2005 landet de på Gardermoen. Etter hvert ble de kjørt til flyktningmottaket på Drevsjø nord i Hedmark, ett av de kaldeste stedene i Norge.

Turen gjennom Vinter-Norge pågikk time etter time. Ute var det snø på trærne, i stuene var det pyntet med julenisser som kikket på dem. Barna var spente, nysgjerrige og redde. Ashwak sa til dem at nå ville alt bli bra, men inni seg skalv hun. Av kulde og uvisshet.

For Ashwak ble det viktig å ta ansvar for seg og barna. Hun hjalp til med barnepass, og hun leste alt hun kom over. Om Norge. Om apoteksystemet og farmasiutdannelse i landet. Hun kunne engelsk og ble tolk for mange arabisktalende flyktninger. Hun fikk ansvar for organisering av utdeling av klær, som de mottok fra lokalbefolkningen.

– Hamza har lært apotek og norsk språk fantastisk fort, men har også lært meg toleranse og forståelse for andres valg og og muligheter i livet, sier Anne Glestad Haug. Hun var Hamza Ashwaks fadder på apotek1 i Brumunddal, i dag er de kolleger.

Bjørn Kvaal

Vis Skjul bildetekst

Fikk praksisplass på apotek
Med oppholdstillatelse fikk Ashwak plass på introduksjonsprogram. Samtidig med norskopplæringen fikk familien bosetting i Ringsaker. Hun lærte norsk hurtig. Flyktninghjelpen i Ringsaker bidro til at Ashwak fikk utplassering ved Apotek1 i Brumunddal én dag i uken. Praksistrening var viktig for å forstå apotekvesenet, språket og kulturen i Norge.

Farmasøyt Anne Glestad Haug på apoteket ble hennes fadder. Hun husker Ashwak som en kunnskapsrik dame som sugde til seg alt som ble fortalt henne.

– Om jeg lærte noe av henne? Å, ja! Hun tilførte meg mye. For eksempel at den som hevder å ha svaret, neppe har det. Verden er mangfoldig, og det er mange måter å løse ting på. Den ene måten er ikke nødvendigvis noe bedre enn en annen. Som menneske er Ashwak klok, kunnskapsrik og snill. Og veldig takknemlig, sier Haug.

Ashwak fikk godkjent mye av farmasiutdannelsen fra Irak, men måtte ta 60 studiepoeng. Dette gjorde hun gjennom en masteroppgave ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo med tittelen «Gjennomførbarheten av det nordiske legemiddelprisings- og refusjonssystemet for Irak - Norge som et eksempel». Hun ville skrive om noe som kanskje en dag kan overføres til Irak. Selv om det er langt fram dit.

– Barn dine og du er integrert i Norge, har du tatt farvel med Irak?

– Barna mine har gjort det. Men jeg? Farvel er et sterkt ord… Moren min døde da jeg var 23 år, men faren min og fire av de seks søsknene mine lever. Jeg må tilpasse meg mitt nye liv, men båndene til familien og minnene fra oppveksten vil alltid følge meg.

Kjøpte antibiotika på markedene
I Irak var Ashwak ofte frustrert over hvordan mange irakere brukte legemidler. Antibiotika ble solgt på markedsplasser. Religiøse ledere så på medisiner fra vesten som gift og farmasøytisk kompetanse ble ikke verdsatt av disse. Samtidig var det fri prisfastsettelse på mange medisiner. Det ga apotekeiere ofte gode inntekter.

– Fram til for noen år siden var en rekke legemidler mot kroniske lidelser gratis for befolkningen. Disse medisinene ble forhandlet gjennom det offentlige helsevesenet. I dag er det meste av legemiddelomsetningen i Irak privatisert, sier Ashwak.

Ser fordeler med norsk apotekvesen
Om det norske apoteksystemet var det etter hvert fire ting Ashwak så som særlig positivt eller svært annerledes fra Irak:

• Refusjonssystemet, der nordmenn betaler egenandel.

– Søsteren min i Irak måtte selge huset sitt for å få penger til medisiner til kreftbehandling. Hun døde etter tre år med, etter en periode med dårlig legemiddeltilgjengelighet, sier Ashwak.

• IKT-system med registrering av varer og kommunikasjon mellom apotek og helsemyndighetene. Dette bidrar til forebygging av misbruk og gir tillit til apotek.
   
• Statens legemiddelverks ordning for godkjenning av medisiner.
   
• Apotekkjeder, som strømlinjeformer sine apotek, og bidrar til blant annet opplæring av ansatte. Og kunden er alltid i sentrum! 

Jeg har mer å gi, og jeg skylder Norge å stå på. 

– Hva gjør du om ti år som farmasøyt?

– Jeg har mer å gi, og jeg skylder Norge å stå på. Jeg praktiserte som farmasøyt og apoteker i Irak i 12 år, men måtte starte på nytt da jeg kom til Norge. Jeg har vært med på mentorprogram i Norsk Farmasøytisk Selskap med god støtte av Hege Holm. Jeg har hatt verdens beste mentor i Tore Prestegard, administrerende direktør i Sykehusapotekene.  En dag er jeg kanskje apoteker. Men min historie kan også leses som en mulighet for Norge. Jeg tenker da på ressursene som bor i flyktninger som kommer til Norge. Mange av dem har utdanninger som er internasjonale. Med rett tilrettelegging kan de være med å bygge Norge, sier Ashwak.