Anne Gerd Granås har siden midten av 90-tallet jobbet for at farmasøyter skal få en større rolle i samfunnet. I august starter hun i ny jobb som professor i samfunnsfarmasi ved Universitet i Oslo.
Martin Grevstad
Tekst: Martin Grevstad
– Vi kan snakke så mye vi vil om at vi må se kunden, men det gjør de på Rema 1000 også. Vi er helsepersonell og må fokusere på å forstå helsetilstanden til kunden - ikke bare smile til dem.
Anne Gerd Granås brenner for farmasi. Og aller mest samfunnsfarmasi. Siden hun på slutten av 90-tallet tok en doktorgrad i London, har hun jobbet for at farmasøyter skal få en større rolle i samfunnet. I august starter hun i ny jobb. Denne gang på samfunnsfarmasi ved Universitet i Oslo.
Anne Gerd Granås omtaler seg selv som en beskjeden jente fra Mosjøen, men titter man på CV’en hennes, er den alt annet enn beskjeden. Doktorgrad fra London, foreleser ved det prestisjefulle Paris Descartes - Sorbonne Paris Cité, styremedlem i ESCP (European Society of Clinical Pharmacy, red. anm) og forskningsdirektør i Apoforsk.
CV’en er lang og imponerende. Nå er hun tilbake til der alt startet. På Farmasøytisk institutt ved Universitet i Oslo.
– Det jeg gjorde i studietiden på Blindern har påvirket hva jeg har gjort senere. Hadde jeg ikke engasjert meg i EPSA (European Pharmaceutical Students’ Association) som vise-president på europeisk nivå, hadde jeg trolig aldri reist til London for å ta doktorgrad. Og hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg nok ikke vært engasjert i samfunnsfarmasi og klinisk farmasi. Hovedfaget på Nycomed skulle kanskje gjort industrifarmasøyt av meg? Eller kanskje hadde jeg jobbet i apotek i dag, sier Granås.
– De første månedene var markering av revir
Oppholdet i London på 90-tallet står igjen som et veiskille i karrieren til Granås. Og spesielt ett forskningsprosjekt har påvirket karrieren hennes mye.
Sammen med Professor Ian Bates fra School of Pharmacy ved University of London og apoteker Michael Long gjennomførte Granås 500 legemiddelgjennomganger på et legekontor i Nord-London. Deretter reiste hun hjem til 80 av pasientene og intervjuet dem om legemiddelbruken. Målgruppen var pasienter som gikk på fire legemidler eller mer.
I etterkant av samtalene diskuterte hun pasientens legemiddelbruk med fastlegene deres. Slik holdt de på i to år.
Resultatet var banebrytende på den tiden.
– De første månedene var det mye markering av revir, der legene og apotekeren forsvarte seg hele tiden. Men etter tre måneder løsnet det. Da så legene at ting kunne gjøres annerledes. At rådene som farmasøytene kom med, faktisk var gode råd, sier Granås. Det hjalp også å ha med sitater fra pasienten, som jo ga meg et helt nytt syn og innblikk i pasientenes heller omtrentlige forhold etterlevelse av legemidler som legen ikke hadde innsyn i.
«Etter tre måneder løsnet det. Da så legene at ting kunne gjøres annerledes. At rådene som farmasøytene kom med, faktisk var gode råd»
Fortsatt aktuelt – 20 år etter
Doktorgradsstudien motiverte Granås til å jobbe videre med temaet. Hun hadde fått øynene opp for at farmasøyter må forstå helheten for å kunne gi de beste rådene.
– Det handler om å forstå pasienten og hvordan de tenker. At jeg fikk muligheten til å reise hjem til pasientene og forstå helheten i helsetilstanden deres, ga meg helt andre forutsetninger da jeg skulle gi råd, sier Granås.
I dag er det 20 år siden forskningsprosjektet til Granås ble påbegynt. Men temaet om tverrfaglige legemiddelgjennomganger er fortsatt aktuelt. Faktisk mer aktuelt enn på lenge.
Støtter forslag fra Høie
I et høringsnotat som ble sendt fra Helse- og omsorgsdepartementet i starten av juni, vil helseminister Bent Høie pålegge kommunene å sikre systematisk legemiddelgjennomgang i sykehjemmene de har ansvar for.
Bakgrunnen for høringsnotatet var at undersøkelser viser at tre av fire pasienter i sykehjem har ett eller flere legemiddelrelaterte problemer.
Anne Gerd Granås applauderer forslaget til Høie. Hun håper ministeren ser at farmasøyter besitter kunnskap som ikke bare kan hjelpe pasientene, men også annet helsepersonell.
– Jeg opplever at det er et enormt behov for farmasøytisk kompetanse inn mot annet helsepersonell. Kunnskapen om legemiddelbruk er lav og der kan vi bidra. På samme måte som farmasøyter har mye å lære av annet helsepersonell, sier Granås. De to siste årene har samarbeid om legemiddelgjennomganger i hjemmesykepleien og i boliger for funksjonshemmede i Oslo kommune vært særlig givende.
Anne Gerd Granås på vei opp trappen til sin nye arbeidsplass.
Martin Grevstad
Fotfulgte hjemmetjenesten – avdekket feil
For å utdype hva hun mener viser hun til et eksempel med en gruppe bachelorstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, som i fjor fotfulgte hjemmesykepleiere over en periode. Det de observerte var at mange av avvikene som ble gjort, aldri ble registrert. Dette skyldtes i hovedsak at de som gjorde feilene ikke var klar over at det de gjorde var feil.
– Det handler ikke om å ta hverandres oppgaver, men å gjøre det som er til det beste for pasienten. Med et mer tverrfaglig samarbeid ville man i dette tilfelle kanskje kunnet avdekke og rette opp i flere av avvikene, sier Granås.
Samtidig er hun opptatt av at farmasøyter også må tilpasse seg. Skal tverrfaglig samarbeid fungere må man gi og ta litt.
– Farmasøyter er kanskje litt forsiktige, men til gjengjeld kan de være himla opptatt av regler. I år veiledet jeg en masterstudent som intervjuet 13 kliniske farmasøyter om utfordringer de opplever i tverrfaglige team. De definerte seg selv som ydmyke regelryttere. Skal de fungere sammen med annet helsepersonell må de være løsningsorientert, sier Granås. Og da må kanskje noe av petimeterpreget fra farmasiutdanningen tones noe ned.
Bruker podcast aktivt
Granås har undervist studenter i flere år ved universitetet i Bergen og Tromsø og nå sist ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og er opptatt av at studentene må gjøre mer enn å møte opp til forelesningene. Derfor kommer hun til å videreføre en undervisningsform hun har hatt stor suksess med tidligere, når hun starter på UiO.
Undervisningsformen det er snakk om, «omvendt klasserom», går ut på forelesningen filmes som en podcast i forkant av at de møtes. På denne måten er studentene mer forberedt når forelesningen starter og de kan bruke tiden til å gå mer i dybden.
– Det er en pedagogisk tilnærming som jeg har veldig tro på. Vi kommer dypere inn i temaene enn hva vi ellers gjør, og så får vi gode diskusjoner, sier Granås.
Målet er at det skal skape mer engasjerte studenter. I tillegg bruker studentene opptakene til repetisjon før eksamen. Tilbakemeldingene så langt til å flippe undervisningen er positive. Granås vil ha studenter som blogger og viser frem det de har lært i wiki-kanaler, og at de kan bygge videre på hva fjorårets studenter skrev, og ikke tjuvlåne tidligere besvarelser. Farmasiutdannelsen skal danne grunnlaget for livslang læring og nysgjerrighet.
– Vi må ikke ende der at når studentene går ut av en utdanningsinstitusjon så legger de det bare bak seg. Et godt initiativ som er verdt en studie i seg selv, er Facebook-gruppen for farmasøyter, hvor en rekke faglige spørsmål blir diskutert og besvart. En flott måte å dra veksler på andres kompetanse.
«Omvendt klasserom» går ut på at forelesningen filmes som en podcast i forkant. På denne måten er studentene mer forberedt når forelesningen starter og de kan bruke tiden til å gå mer i dybden.»
Tverrfaglig samhandling og praksisfeltet skal styrkes
– Da jeg studerte på Blindern på 90-tallet hadde vi ingen felles undervisning med andre helseprofesjoner. Vi så heller ikke pasienter før vi var i apotekpraksis på 4.året. Dette er heldigvis på vei til å endre seg, klinisk farmasi og samfunnsfarmasi er virkelig i vekstfasen. Myndighetene er tydelige på at praksisfeltet i helseutdanningene skal styrkes, spesielt på veiledersiden og på tverrfaglig samhandling.
– Jeg vil jobbe hardt for at farmasistudentene skal få bedre innblikk i samfunnsfarmasøytiske utfordringer, hvor det nok er polyfarmasi hos eldre og legemiddelgjennomganger som står mitt hjerte nærmest. Feil og avvik er også en favoritt, sier Granås.
Allsidig fritid
I sommerhalvåret er hun andelsbonde hvor det dyrkes over 100 ulike grønnsaker. Hun ble nylig autorisert svømmedommer. Hver sommer er Granås turistguide én søndag på Farmasihistorisk museum. Som redaktør og forfatter av en lærebok i Samfunnsfarmasi har hun måttet lese seg opp på det meste, også farmasihistorie.
– Å være guide på det utrolig flotte museet vårt et er bare utrolig artig, det bør flere melde seg på. Da snakker alle språk jeg kan og triller piller på gammelmåten, noe vi ikke lærte på 90-tallet. Ikke minst er museet et sted jeg fremdeles føler jeg meg pur ung, ler Granås.