Ønsker at myndighetene skal bli tydeligere

Dersom Terje Skøien hadde vært helseminister ville han stilt større krav til legene når det kommer til forskrivning av generiske legemidler.

– Dagens ordning skaper mye frustrasjon og frykt hos kundene, sier han.

Etter en hektisk desembermåned har roen senket seg over apoteker Terje Skøien på Apotek 1 Markensgate i Kristiansand. Han skulle gjerne sett at det ikke var fult så stille i apoteket, men vet at det vil ta seg opp – og til sommeren vil det koke for fullt igjen. Det er da det er mest å gjøre på apoteket hans i Markensgate i Kristiansand. Sol og sommer er ensbetydende med hektiske dager. Rolige vinterdager til tross, enkelte ting er som det alltid pleier å være.

"Æ vil ha de medisinane som legen sier æ skal ha. Æ vil ikke ha noe kopi-tull."

En eldre mann hisser seg opp, han liker svært dårlig at han får en annen medisin enn det legen har forskrevet til han. Han vil ha det han er vant til, det trygge og kjente, uansett om det koster ham noen kroner ekstra. Nå står han der med det han omtaler som «kopi-tull».

Savner mer informasjon fra myndighetene
Denne gangen hadde ikke den ansatte noe valg, da det var tomt for legemiddelet legen hadde forskrevet, men hendelsen er ikke uvanlig på apoteket til Terje Skøien. Daglig er det kunder som reagerer når det ikke er samsvar mellom hva legen har forskrevet og det de får tilbudt i apoteket. Skøien tror mange opplever frustrasjon og frykt, fordi de ikke vet hva et generisk legemiddel er.

– Jeg skulle ønske myndighetene informerte bedre om generisk forskrivning, eller stilte større krav til legene. Slik det er i dag bruker vi unødvendig mye tid på å forklare hva et generisk bytte er, sier Skøien.

Regelen om generisk bytte ble introdusert med apotekloven som trådte i kraft 1. mars 2001. 13 år senere er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til generisk bytte blant kundene til Skøien. Han gir media noe av skylden for skepsisen blant folk.

Ingen økonomisk kompensasjon
– Jeg opplever at medias ensidige vinkling på temaet har ødelagt mye. De fokuserte bare på at det var et kopi-legemiddel, og ikke på pris da generisk bytte ble lansert. For folk flest er ordet kopipreparater et negativt ladet ord, sier Skøien.

Skøien tror ikke myndighetene er klar over hvor mye tid som brukes i apotekene på å forklare hva generisk bytte er. Slik situasjonen er i dag, får heller ikke apotekene noen form for økonomisk kompensasjon for all tiden de bruker på å forklare generisk bytte.

I motsetning til Sverige der apotekene får 13 svenske kroner per generika-pakning de selger.

Legemiddelmelding i 2015?
I mars 2013 vedtok et enstemmig Storting at det skal utarbeides en ny stortingsmelding om legemiddelpolitikken. Det er fortsatt uklart når meldingen vil være klar, men at den skal foreligge i løpet av 2015 virker sannsynlig.



Terje Skøien har store forventninger til meldingen og mener den er en ypperlig anledning for politikerne til å stille større krav til alle aktører som hånd-terer legemidler. Han tror en løsning på problemet med generisk bytte ville vært om leger skrev virkestoffnavn i stedet for originalpreparater.

– En slik løsning er mindre forvirrende for kundene, samtidig som det vil skape mer trygghet. Farmasøyten vil også slippe å bruke unødvendig mye tid på å forklare, og heller fokusere på det som er primæroppgaven deres: å sikre riktig legemiddelbruk, sier Skøien.

Vil på forskrivningssiden
Skøien tar også til orde for at apotekene skal få en større rolle i primærhelse-tjenesten. Med litt opplæring mener han at det ikke er noen grunn til at apotekene ikke skal kunne utføre enkle tester. Han håper legemiddelmeldingen vil se på mulighetene for at farmasøyter kommer på forskrivningssiden på enkelte legemidler.
Han trekker frem Kloramfenikol som et eksempel på et legemiddel han mener det er samfunnsnyttig at farmasøyter kan forskrive.

– Dette er et legemiddel som jeg opplever forskrives i litt for stor grad i dag. Jeg tror at dersom vi kunne forskrevet dette i apoteket kunne vi vært mer restriktive enn det legene er i dag, siden åpningstidene gjør oss mer tilgjengelige, og den totale bruken ville gått ned, sier Skøien.

Helt avgjørende for at en slik ordning eventuelt skal fungere er tydelige rammer og retningslinjer. Han ser allerede i dag at mange kunder ikke ønsker å bry legene med for mye, men heller kommer til dem. En større rolle for apotekene i primærhelsetjenesten vil styrke apotekene som et lavterskeltilbud.

– Terskelen for å dra til legen er for mange litt for høy. Jeg savner et lavterskeltilbud, og mener vi kan tilby dette, sier Skøien.

Viktig med apotek
Terje Skøien er stolt av å være farmasøyt. Daglig ser han hvordan han og kollegaer utgjør en forskjell for mennesker med sine råd om riktig legemiddelbruk. Likevel opplever han at bransjen ikke har den statusen de fortjener.

Skal vi tro Skøien, har bransjen seg selv å takke. Skal man få en høyere status, må man gjøre seg fortjent til det. Det handler om å vise seg frem, mener Skøien.

– Det er typisk farmasøyter ikke å tro så høyt om seg selv. Selvfølgelig er vi legemiddeleksperter. Hvis ikke vi er det, hvem er det da, spør Skøien retorisk.

Han mener bransjen må være tydeligere på hva man kan og hva man ønsker å gjøre i fremtiden. På spørsmål om hvorfor det er viktig med apotek også i fremtiden, lister han opp tre hoved-argumenter.

– Riktig legemiddelbruk: Ingen kan legemidler bedre enn farmasøytene. Bedre oppfølging fra farmasøyter i apoteket vil bidra til tryggere og riktigere bruk av legemidler.

– Lavterskeltilbud: Mange vil ikke bry legen sin med sjekker når de føler seg friske. Terskelen for å henvende seg til apoteket er lavere.

– Grunnhelsetilbyder: Vi er godt kvalifiserte til å gi råd og opplæring. Du vil ikke få de samme rådene i butikken. Dette er et viktig argument for å handle i apoteket og ikke i butikk.

Må trå varsomt
Som alle andre apotek er det stort fokus på riktig legemiddelbruk ved apoteket til Terje Skøien. Han driller til stadighet sine ansatte i kommunikasjonen med kunden, som han mener er minst like viktig som rådene de gir. Dårlig kommunikasjon kan føre til misforståelser og usikkerhet hos kundene. Spesielt feil fra legene kan være vanskelig å formidle.

– Vi må være veldig varsomme med hvordan vi kommuniserer feil til kunden. Her om dagen hadde jeg en kunde som opplevde at en av våre farmasøyter hadde skremt henne da hun kommuniserte en feil ved legens forskriving. Hun forlot apoteket med en dårlig følelse og gikk rett til et annet apotek for å sjekke opp informasjonen hun hadde fått hos oss. Der fikk hun samme beskjed, men opplevde at det ble kommunisert på en annen måte, sier Skøien.

Heldigvis for Skøien kom kvinnen tilbake til apoteket og fortalte om opplevelsen. Det er han glad for.

– Det er aldri hyggelig med misfornøyde kunder, men på den andre siden er det slike tilbakemeldinger vi lærer av. Denne episoden viser bare hvor viktig det er at vi er oppmerksomme på hvordan vi tar opp ting med kunden, sier Skøien.


Intervensjoner
Uke 3 var en unormalt stille uke på apoteket i Markensgate.

– Fordelen med slike perioder er at vi kan ta oss ekstra god tid til kundene, som gjør det enda lettere for oss å sikre riktig bruk av legemidler, sier Skøien.
Han er klar på at bedre tid til hver enkelt kunde øker sjansen for å avdekke feil og mangler. Han trekker frem to eksempler fra uke 3 som han mener er bevis på dette.

1. Kvinne, 50 år kommer og skal hente en Champix 1mg 112 pakning (reit III), men det kommer frem i samtalen at hun ikke har hatt noe startpakning før denne. Legekontoret hadde stengt og farmasøyten velger å levere ut startpakningen i stedet for 1mg 112 pakningen. Faren ved å starte rett på 1mg er overdosering og økt risiko for bivirkninger.

2. Mann, 39 år skal hente Ritalin SR Depot 20mg, 100 stk. Vi forklarer at det er et utenlandsk preparat og at vi må ha forhåndsgodkjennelse fra SLV for å selge ham dette. Han mener det høres rart ut og sier han ikke trengte det sist.
Vi ringer da legen og det viser seg at legen mener den norske 30-pakningen. Det kunne tatt lang tid før kunden hadde fått medisinen om vi ikke hadde stusset på resepten med en gang.



Apotek 1 Markensgate

Antall ansatte: 7 (4 faste)
Antall farmasøyter: 3 provisorfarmasøyter, 1 reseptarfarmasøyter
Kundegrunnlag: Byens befolkning,
i underkant av 85 000 innbyggere, samt en forholdsvis høy andel turister, spesielt på sommeren.
Kort beskrivelse apoteket: Lyst, nytt apotek som ligger i Kristiansands gågate, Markensgate. Vårt hovedfokus er god kundeveiledning, samt å ha byens beste service.


Av Martin Grevstad, Apotekforeningen


 

Farmasøytene May-Linn Kirkeby og Arnfinn Strømme forteller at mange kunder er skeptiske til medisiner. Her sammen med apoteker Terje Skøien.(Foto Martin Grevstad.)