Vil skape pasientens helsetjeneste

Etter fire måneder i statsrådsstolen i Helse- og omsorgsdepartementet, har Bent Høie mange tanker om legemiddelpolitiske grep og apotekenes rolle.

Hva er dine helsepolitiske hjertesaker?

Mitt og regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Ventetidene skal ned og kvaliteten på behandlingen skal opp. For å få til dette er det seks løsninger som er viktige fremover:

• Vi skal ta i bruk mangfoldet i helsetjenesten ved å innføre fritt behandlingsvalg.

• Vi skal sørge for raskere diagnose og redusert ventetid for kreft-pasienter.

• Vi skal lage en opptrappingsplan for rusfeltet og bygge ut det psykiske helsetilbudet i kommunene.

• Vi skal legge fram en Nasjonal helse- og sykehusplan som gjør oss i stand til å planlegge en helsetjeneste med kapasitet og kompetanse til å møte fremtidens behov.

• Vi skal skape bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom endring i ledelse, systemer og kultur.

• Vi skal satse på IKT og kommunikasjon.


Hvilke er de viktigste legemiddelpolitiske utfordringene og grepene for inneværende stortingsperiode?

I regjeringsplattformen har vi varslet at vi skal legge fram en stortingsmelding om legemiddelpolitikken. Den tar vi sikte på å legge fram våren 2015. Det vil da være 10 år siden Bondevik II regjeringen la fram forrige melding på legemiddelfeltet. Denne handlet i stor grad om refusjonsordningene, prisregulering og apotekloven.

Nå ønsker jeg å rette større oppmerksomhet på å sikre pasientene rask tilgang til nye og effektive legemidler, økt pasientsikkerhet, god behandling og innovasjon. Å sikre god og riktig legemiddelbruk er viktig for god pasientbehandling, og jeg mener at apotekene kan være en arena som kan brukes i arbeidet med bedre legemiddelbehandling. Vi vil også legge til rette for utvikling i norsk legemiddelindustri slik at vi kan gi et enda bedre tilbud til pasientene.


Hvilke roller mener du apotek bør ha i helsetjenesten i fremtiden?

Den teknologiske utviklingen har ført til at apotekene nå tilbyr nye tjenester, for eksempel utfører apotek bildediagnostikk av føflekker. Jeg tror vi vil se flere slike tjenester ved apotekene i fremtiden. Jeg er opptatt av at vi tar i bruk kompetansen som farmasøytene besitter til det beste for pasientene. Gjennom for eksempel legemiddelsamtaler kan farmasøyten bidra til at pasientene får bedre forståelse av behandlingen og dermed blir mer motivert til riktigere bruk av legemidlene. Jeg vil vurdere om det er hensiktsmessig å gi apotekene nye oppgaver, for eksempel knyttet til faglige spørsmål og riktig legemiddelbruk.


En stor andel pasientskader skyldes feil legemiddelbruk. Hvordan kan apotekenes og farmasøytenes kompetanse brukes i arbeidet for riktig legemiddelbruk?

Farmasøyter brukes allerede i dag, både i apotek, på sykehus og i kommune-helsetjenesten, men det er stor variasjon mellom sykehus og mellom kommuner. Både sykehus og kommuner kan nok bli flinkere til å ta i bruk den kompetansen farmasøytene besitter. Apotekene bidrar i dag ved kontroll av reseptene som utleveres og jeg ønsker at dere skal fortsette med det gode arbeidet dere gjør der. Så vil jeg vurdere legemiddelsamtaler i apotekene der farmasøyten bidrar til at pasientene får bedre forståelse av behandlingen og dermed blir mer motivert til riktigere bruk av legemidlene. Det kan være et godt verktøy for å bedre legemiddelbruken i befolkningen.


I Høyres Stortingsprogram står det at dere ønsker å etablere en ordning med farmasøytstyrt resept for å gjøre det enklere å få kjøpt vanlige legemidler på apotek. Hvordan står denne saken nå?

Å innføre en ordning med farmasøytforskrivning av reseptpliktige legemidler er til vurdering i departementet. En forskrivingsrett kan for eksempel gjelde begrensede områder eller være betinget av at medisinen skrives ut hos lege første gang.


I regjeringserklæringen står det at regjeringen skal gjennomgå apotekavansen. Hva innebærer en slik gjennomgang i praksis?

Myndighetenes fastsetting av pris og avanse på legemidler er en viktig del av apotekenes rammevilkår. Apotekene har en viktig rolle med å sikre god tilgjengelighet til legemidler og farmasøytiske tjenester til befolkningen i alle deler av landet, og jeg vil sørge for at apotekenes rammevilkår gir rom for dette.

Omleggingen av apotekavansen og endringene i trinnprissystemet som ble gjennomført ved årsskiftet, gjør at apotekene i større grad enn tidligere får en betaling som står i et riktig forhold til den jobben de utfører i forbindelse med utlevering av legemidler. Jeg mener omleggingen gir et bedre avansesystem, og basert på erfaringene med disse endringene vil jeg ha en gjennomgang for å vurdere om det er behov for ytterligere endringer.

Hva er de største helsepolitiske utfordringene den varslede Lege-middelmeldingen skal svare på? Hvilken plass ser du for deg at apotekpolitikken vil få i denne meldingen?

De største utfordringene vi har er å sørge for god behandling, ivareta pasientsikkerheten, sørge for lave kostnader for det offentlige og legge til rette for innovasjon i sektoren. Det er naturlig at apotekpolitikken får en plass i meldingen, blant annet knyttet til hvilke oppgaver apotekene skal utføre for å bidra til å bedre legemiddelbruken i befolkningen.


I arbeidet med legemiddelmeldingen vil jeg trekke inn pasient- og brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og andre relevante aktører for å få innspill.
Hvordan bør man bruke og videreutvikle teknologi og elektroniske løsninger på legemiddelområdet?

IKT må brukes smart, effektivt og helhetlig. Visjonen er en innbygger – en journal, og vi skal ha fullt trykk på IKT-området for å realisere dette. Det er utviklet en nasjonal løsning for håndtering av elektroniske resepter, e-resept, som ble innført i alle kommuner i Norge i 2013. Oppdatert informasjon om legemidler gis direkte til legens elektroniske pasientjournal og til apotekene. Dette gir tryggere legemiddelbruk og enklere rutiner.

E-reseptløsningen skal videreutvikles og det skal bli mulig å bruke e-resept når pasienter trenger legemidler i multidosepakninger. E-resept skal også utvikles til å understøtte elektronisk forskrivning og oversikt over legemiddelopplysninger i pleie- og omsorgssektoren.

Apotekene har vært en viktig bidragsyter i utvikling av e-resept og vi forventer at apotekene også deltar i det framtidige utviklingsarbeidet. Gode elektroniske løsninger er en fordel for alle parter, ikke minst for pasientene, og det er derfor viktig at alle bidrar med sin kunnskap på utviklingssiden.



– Jeg vurderer legemiddelsamtaler i apotekene der farmasøyten bidrar til at pasientene får bedre forståelse av behandlingen og dermed blir mer motivert til riktigere bruk av legemidlene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. (Foto Bjørn Stuedal)