Vil lage ny kategori legemidler
Farmasøyter vil flytte p-piller og en rekke andre utvalgte legemidler inn i en egen kategori av legemidler. For å kjøpe disse medisinene må kunden og farmasøyt ha en målrettet, kort samtale. Et bredt flertall på Stortinget støtter en ordning som vil gi tryggere og enklere tilgang på p-piller.
Ved fornying av resepter på pågående behandling har kunden ofte kun telefonkontakt med legesekretær uten at man har time hos fastlege. Flere reseptfrie legemidler selges i selvvalghyller og på bensinstasjoner og dagligvare, uten at kunden bestandig forstår hva feil bruk kan føre til.
Flere farmasøyter mener at å flytte utvalgte reseptpliktige og reseptfrie medisiner til en egen kategori, vil gi økt pasientsikkerhet. Medisinen i denne gruppen skal kunne selges etter en obligatorisk og målrettet samtale med kunden. Målet er tryggere legemiddelbruk og en enklere hverdag for brukerne. Farmasøytene må kurses i sykdommer som legemidlene skal brukes mot.
Får tre års forbruk
Ordningen med «farmasøytpliktige lege midler» er tatt i bruk i Australia, New Zealand, England og Canada. Der heter ordningen «Pharmacist-only medicine».
– For å gjøre livet enklere for pasienter, og samtidig hindre skadelig legemiddelbruk har disse landene ført opp utvalgte medisiner på en egen liste. Pasienter som skal kjøpe disse medisinene må ha en kort, målrettet samtale med farmasøyt, der farmasøyten går igjennom fastlagte kontrollspørsmål rundt pasientens sykdom. Det tas også opp eventuelle interaksjoner hvis pasienten bruker flere medisiner. En slik ordning er en god løsning også for Norge.
Det mener apoteker Karianne Kjos Ødegård ved Ditt apotek på Jessheim, og farmasøyt og medisinstudent Ali Mohamad.
De synes ordningen bør kalles farmasøytpliktige legemidler på norsk.
Tenåringsjenter kjøper p-piller
Ødegård var utdannet farmasøyt i 2003 og har vært apoteker i seks år. Hun sitter også i Apotekforeningen sitt Fagdirektørforum. Mohamad var ferdig med farmasistudiene i 2011. Han jobber nå ved Vitusapotek i Oslo city ved siden av medisinstudiene, hvor han er på fjerde året.
De forteller at det omtrent daglig kommer tenåringsjenter og kvinner som skal kjøpe p-piller, der mange har fått fornyet resept etter en telefonsamtale med en sekretær på et legekontor. Ofte gjelder resepten for tre år, uten at helsepersonell har målt blodtrykk eller på annen måte har vurdert pasienten.
Det samme kan skje ved øyekatar. Pasienten ringer legekontoret og får ofte elektronisk resept uten at legen har sett pasients øyne eller det er tatt bakterie- eller blodprøve. Likevel konstateres det at reseptpliktige øyedråper er rett legemiddel, som så kan hentes på apoteket.
Fordel om kunden kan komme på apotek
Andre sykdommer krever rask behandlingsstart ved utbrudd, for eksempel herpesinfeksjon, og for kunder som allerede har fått diagnose hos lege, men som har gått tom for medisin, hadde det vært en stor fordel om kunden kan komme på apotek der en farmasøyt kan gjøre en kort vurdering gjennom en samtale før medisinen utleveres.
I slike tilfeller skal ikke farmasøyten stille diagnose eller starte en behandling, men kunne ekspedere småpakning av allerede pågående behandling.
Ved at pasienten må ha en systematisk, men kortfattet samtale med en farmasøyt, som også må hente medisinen i resepturen, vil det være et signal til kunden om at dette er medisiner som skal brukes med aktsomhet.
Vil gi ny opplæring
Ødegård og Mohamed vil at farmasøyten som ekspederer medisiner fra en egen liste med farmasøytpliktige legemidler skal ta obligatoriske og jevnlige e-kurs.
– Farmasøyter er eksperter på legemidler. Er vi i tvil om beslutningen, skal vi henvise til lege. Poenget er at farmasøytpliktige legemidler skal gi pasientene best mulig hjelp, understreker Ødegård.
Farmasøytpliktige legemidler skal kun ekspederes til kundene av farmasøyter, enten reseptarer eller provisorer. En ordning med farmasøytbelagte legemidler er ingen stor endring for kunden, som fortsatt kommer på apoteket når det passer han eller henne. Forskjellen er informasjonsstandarden som følger med legemiddelet. Timebestilling, som hos legen, er ikke nødvendig.
Spørsmålene som farmasøyten skal stille kundene vil Mohamad og Ødegård at skal ligge i Farmapro, hvor det må krysses av for tema som er gjennomgått før medisinen kan gis til kunden. Disse kontrollspørsmålene vil føre til riktig valg av medisin eller henvisning til lege.
– Informasjonsplikten til farmasøyter praktiseres litt ulikt. Med farmasøytpliktige legemidler følger det en felles informasjons- standard som bedre sikrer at pasienten får en viktig gjennomgang, mener Mohamad.
Les også om Stortinget vil ha hjelp fra apotekene