OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Vil ha apotekproduksjon i Norge
Statens legemiddelverk er opptatt av at det er miljøer i apotekbransjen i Norge som har kompetanse og erfaring med produksjon av legemidler.
26.09.2012
Av Bjørn Kvaal
– Dette er viktig både for den daglige legemiddelforsyning i Norge og for legemiddelberedskapen, sier Jørgen Huse, seksjonssjef i Statens legemiddelverk.
– Dette er viktig både for den daglige legemiddelforsyning i Norge og for legemiddelberedskapen, sier Jørgen Huse, seksjonssjef i Statens legemiddelverk.
Kan kreve produksjon
Legemiddelverket er opptatt av å ha et kompetent produksjonsmiljø innen apoteketaten. De kan kreve av apotekeierne, inkludert hos sykehusapotekforetakene, at deres apotek produserer legemidler for hele det norske apotekmarkedet. Så langt har dette ikke vært nødvendig, blant annet på grunn av serviceproduksjonsordningen. Samtidig deler Jørgen Huse sykehusapotekenes bekymring for at produksjonsmiljøet for sterilproduksjon i Norge er lite og at det må være på et visst nivå for å kunne være operativt og funksjonelt til å møte behovene i en krise.
– Apoteketatens produksjonsevne er en del av legemiddelberedskapen i Norge. Disse produksjonsenhetene må ses som en del av en helhet. Samtidig har det blitt slik at deler av produksjonsapparatet er endret. Det er ikke et problem at de fleste apotek har sluttet med egen tilvirkning av legemidler, så lenge vi har en velfungerende serviceproduksjon. Det gjelder både resepturleieproduksjon og den sentraliserte lagerproduksjon som SPAS og sykehusapotekene ivaretar. Men vi må hele tiden vurdere hva som er den mest samfunnseffektive og beste mulige måten å sikre oss mot leveringssvikt av legemidler, sier Huse.
Bør skje i Norge
Legemiddelverket mener at apotekproduksjonen bør foregå i Norge.
– Det har vært forslag om at noe av denne produksjonen settes bort til aktører utenfor Norges grenser. Det er vi ikke komfortable med, sier Huse.
Apotekforeningen har i mange år tatt ansvar for sentral lagerproduksjon av legemidler. Når industrien ikke vil fortsette produksjon av ofte livsviktige medisiner fordi volumet er lite og lønnsomheten for lav, kan løsningen være at apotek produserer legemidlet for den enkelte pasient. Enten kan apotekene lage medisinen selv eller de kan få den leieprodusert. Dette kan for eksempel være en spesiell smertelindrende
medisin en pasient trenger, eller tilpasning av en medisin til et barn.
medisin en pasient trenger, eller tilpasning av en medisin til et barn.
Antall er uviktig
Mange legemidler er teknisk kompliserte og krever så spesiell kompetanse og teknologi, at Legemiddelverket ikke kan forvente at et apotek kan lage dem. Da er det mindre viktige om det er få eller mange produksjonsenheter i Norge.
Dersom etterspørselen er tilstrekkelig stor vil det være aktuelt å produsere legemidlet for lager, innen den sentrale serviceordningen for apotek eller i
sykehusapotekene for de preparatene som brukes mest i sykehusene.
sykehusapotekene for de preparatene som brukes mest i sykehusene.
Jørgen Huse mener serviceproduksjonsordningen fungerer etter intensjonen.
– Det er greit å konsentrere eller sentralisere apotekproduksjonen, men det er et viktig prinsipp at apotekfremstilte legemidler ikke skal konkurrere med industrifremstilte legemidler. Dette mener jeg at Apotekforeningen ivaretar på en god måte, sier Huse.
Pris og etterspørsel
Legemiddelverket holder ikke oversikt over prisene på apotekfremstilte legemidler. De mottar få klager på prisnivået.
– Med fri prissetting er det lagt opp til at økonomien i apotekproduksjonen skal være tilfredsstillende, sier Huse.
– Men det er en dynamikk bak pris og etterspørsel. Vi må forutsette at det vil være vilje til å betale for de medisinsk sett viktigste legemidlene, men at prisøkninger vil redusere etterspørselen etter de mindre viktige apotekfremstilte legemidlene. Selv om produksjonen blir svært lav, så vil det likevel være igjen en viss etterspørsel av de viktigste legemidlene. Da er det også behov for en restproduksjon, mener Huse.
Han legger til at det er en betydelig resepturproduksjon innen sykehusfarmasien, men at disse produksjonslokalene ikke nødvendigvis er så velegnet for masseproduksjon.
Kan bli mindre produksjon
Apotekframstilte legemidler utgjør en til to prosent av omsatte medisiner i dag. Huse mener det ikke er usannsynlig at prosentandelen vil reduseres ytterligere.
– Det er en smertegrense for produksjonsomfang både når det gjelder å opprettholde en tilstrekkelig kompetanse og også lønnsomhet for serviceproduksjonen. Og vi må huske på at de nødvendige legemidler kan spenne over et vidt spekter og ikke vil passe inn i én og samme produksjonslinje, selv om vi til slutt skulle sitte igjen med ett produksjonssted i landet. Om det er godt nok for landets beredskap er et ubesvart spørsmål. På den annen side er vi allerede i en slik situasjon for eksempel for apotekproduksjon av tabletter, sier Huse.
Legemiddelverket har ikke vurdert hvor smertegrensen går dersom produksjonen blir vesentlig redusert.