– Vi motiverer pasienten til å holde ut

Å ta betablokker etter et hjerteinfarkt kan gjøre pasienten mer sliten i noen uker. Da er det nyttig å vite at en slik bivirkning er vanlig, og at det som regel går over. Dette er et vanlig tema i Medisinstart-samtalene.

Noen pasienter har flere lidelser. Derfor er det ikke alltid sikkert om plager skyldes interaksjoner, nye legemidler eller sykdommene. Men jo mer pasienten vet om sykdommen, medikamentell behandling og bivirkninger av legemidler, jo større er sjansen for at de tar legemidlene riktig og at de fullfører behandlingen.

 

Prater sammen i et kvarter

Det er erfaringene til farmasøytene Kristine Olsen og Ann-Christin Olsen ved Diakonhjemmet Sykehusapotek i Oslo. Apoteket har vært med på Medisinstart-studien siden oppstarten i oktober 2014. Hittil har 32 pasienter blitt inkludert ved Sykehusapoteket.

 

– Enkelte pasienter kan svært mye om sykdommen sin og behandlingen de er i gang med. For noen av disse er en samtale på to til tre minutter tilstrekkelig, merker vi fort. Andre trenger litt mer enn de femten minuttene vi har satt av. De kan være usikre, redde eller ha liten oversikt over sykdommen og legemidlene de tar, sier de to farmasøytene på Diakonhjemmet.

 

Pasienten blir lei og slutter

De to studiefarmasøytene har oppdaget at en del pasienter ønsker å slutte å ta legemidlene sine fordi de ikke merker noen effekt av legemidlet. Andre føler seg dårligere, eller de er lei av å ta medisin til fast tid hver dag. For alle disse er det viktig å informere og motivere, slik at legens forskrivning blir fulgt. 

 

Samtalene skal ikke være et intervju, men er et tilbud der deltakeren kan få stille spørsmål eller diskutere problemstillinger som han/hun kan ha kommet bort i. I andre oppfølgingssamtale drøfter man om tiltak man ble enige om i første samtale har fungert, og om det eventuelt har oppstått nye utfordringer.

 

– Begge samtalene er viktige, men på h ver sin måte. Den første samtalen kan gi pasienten kunnskap om nytt legemiddel, som ig jen ofte gir behov for å vite mer eller noe helt annet under samtale to, sier Ann-Christin Olsen.

 

Ingen pasienter er like

– Alle pasienter er unike og må møtes deretter. Samtidig er det en del spørsmål vi må g jennomgå med alle pasienter siden dette er en forskningsstudie. Alt i alt er materiellet og opplegget grundig, gjennomarbeidet og relevant, og er en god støtte i g jennomgangen med pasienten, sier Kristine Olsen.

 

Noen pasienter jobber på dagtid eller bor et stykke fra Sykehusapoteket på Diakonhjemmet. Enkelte samtaler kan derfor foregå på telefon. De to farmasøytene på Sykehusapoteket fikk prøvd begge deler da de var på treningssamling før studien startet. Både da og nå når de har prøvd begge deler med pasienter synes de telefonsamtalene går greit, men de fortrekker ansikt til ansikt. Da er det enklere å se pasientens mimikk og kroppsspråk, som kan ha betydning for samtalen.

 

Noen pasienter sier umiddelbart ja til å være med i forskningsprosjektet, andre må ha litt betenkningstid i apoteket før de gir endelig svar. Noen takker nei eller er usikre fordi de tror at det vil ta mye tid for dem. Men dette er unntaket. De fleste opplever Medisinstart som nyttig og synes det er viktig å bidra i forskningen.

 

Ærlige og åpne om angst

– Jeg synes pasientene er flinke til å snakke om legemidlene sine. De setter ord på angst og usikkerhet, og om symptomer som oppstår eller som endrer seg. Noen er generelt skeptiske til legemidler fordi de vet ikke hva det gjør med kroppen. Andre er kritiske på grunn av artikler de har lest, de har googlet eller hørt fra noen som kjenner noen som ble dårlige eller ikke hadde nytte av legens forskrivning, sier Kristine Olsen.

Medisinstart-samtalene er derfor en god mulighet til å rydde opp i hva som er sant og usant rundt medikamentell behandling. Og like viktig: Her får de forklart hva legemidler g jør med kroppen og hva slags endringer de vil kunne regne med og som er helt vanlig. For eksempel er trøtthet eller muskelbivirkninger vanlige.

Dersom pasienten vet hvorfor han bruker legemidlet og hva som er vanlige bivirkninger, og at bivirkningene ofte vil gå over etter hvert, er erfaringene på Diakonhjemmet Sykehusapotek at kunden blir motivert til å fortsette legemiddelbehandlingen.

Noen pasienter får informasjon som er ny og ukjent for dem. Det kan skyldes at de har glemt informasjon, at det har blitt for mye informasjon samtidig som uroen rundt sykdommen tar mye oppmerksomhet eller at helsepersonell ikke har gitt god nok informasjon. Andre trenger konkrete råd om hvordan de skal håndtere det å ta legemidler, for eksempel hjelper det for mange å diskutere hvordan de kan innarbeide rutiner som kan passe for dem.

 

Best med egne løsninger

Kristine Olsen og Ann-Christin Olsen synes Medisinstart har vært lærerikt også for dem. Trening i kundemøter og kommunikasjon hadde de i to dager under farmasistudiet ved Universitet i Oslo, der de var ferdig utdannet i 2012. I tillegg har de begge deltatt på kurs i legemiddelsamtale ved Diakonhjemmet Sykehusapotek.

– Jeg har blitt enda mer opptatt av å få pasienten til å se nytten av å fortsette legemiddelbehandlingen helt ut, at tabletter tas på rett tidspunkt og så videre. En positiv effekt er når pasienten selv finner fram til løsninger som er gode for seg, sier Ann- Christin Olsen.

 

– Samtidig skal Medisinstart være relevant og nyttig for pasienten, vi skal ikke overlesse dem med informasjon. Vi må skjønne etter kort tid under samtalen hva som er viktig for pasienten og hva er relevant for behandlingsopplegget.

 

1500 pasienter skal være med i studien. – Vi vil g jerne bidra med så mange pasienter som mulig innenfor tiden de har til rådighet. Det er også viktig å motivere kollegaene til å fortsette å rekruttere nye pasienter, sier Kristine Olsen.

TILBAKE