– Uten nettside, twitter og facebook eksisterer du ikke

Spør leserne hva de ønsker seg, studér brukermønstre og tenk etter hva en digital løsning kan utgjøre. Det er de viktigste rådene medieviter Terje Colbjørnsen har til Apotekforeningen.

- Det digitale har egenskaper som det trykte aldri kan ha, som søkbarhet og interaktivitet, dynamisk oppdatering eller mulighet for global distribusjon på et øyeblikk, sier medieviter Terje Colbjørnsen. (Foto Martin Grevstad)

– Det digitale har egenskaper som det trykte aldri kan ha, som søkbarhet og interaktivitet, dynamisk oppdatering, eller mulighet for global distribusjon på et øyeblikk, sier Colbjørnsen. Han er Ph. D. og forsker ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo, men jobber også som redaksjons-sekretær i Norsk medietidsskrift.

Apotekforeningens tidsskrift har tatt en prat med Colbjørnsen i anledning den aller siste utgivelsen av Apotek-foreningens tidsskrift. Her forteller han litt om tidsskrifters historie, hans eget forhold til tidsskrifter, dagens trender, og hvilke utfordringer og muligheter som ligger i overgangen fra papir til nett.

Hva har historisk sett kjennetegnet tidsskrifter i Norge?
Tidsskrifter var blant de første publikasjonene som ble trykket da Gutenbergs moderne trykkekunst etter hvert nådde den norske del av Danmark-Norge i andre halvdel av 1600-tallet. Sammen med trykte aviser og bøker utgjorde dette gjennombruddet for en norsk politisk og kulturell offentlighet. Det er svært mye som faller inn under kategorien tidsskrift, eller periodika som det heter i arkivsammenheng. Det vil si publikasjoner som kommer ut med jevne mellomrom. Alt fra ukeblader til vitenskapelige tidsskrift havner i denne sekkekategorien.

Det vi kjenner som akademiske tidsskrifter og fagtidsskrifter i Norge i dag, vokste i stor grad frem mot slutten av 1800-tallet. Da fikk vi Tidsskrift for Den norske legeforening (1881), Tidsskrift for rettsvitenskap (1888), Samtiden (1890), Den norske tannlegeforenings tidende (1890) og Apotekforeningens tidsskrift (1893) – alle publikasjoner som eksisterer den dag i dag.

Med unntak av Samtiden representerer de ovennevnte alle en yrkesgruppe eller profesjon. Gjennom hundreårene etter Gutenberg har det blitt slik at et hvert fagfelt og en hver profesjon må ha sin egen publikasjon. Medlemstidsskrifter som Apotekforeningens tidsskrift har publikasjonen som et bindeledd og kommunikasjonskanal for medlem-mene. Det å knytte en virksomhet, et yrke eller en aktivitet til et tidsskrift er en del av institusjonaliseringen av et felt. Uten et tidsskrift eksisterer ikke feltet. Slik har det vært, og slik er det i stor grad fremdeles.

Hva er trenden nå, er vi alene om å legge ned tidsskriftet og heller satse digitalt?
Trenden er helt klart i retning digitalisering. Det jeg nevnte om at et hvert fagfelt historisk måtte stå i tilknytning til et tidsskrift gjelder i dag i økende grad for tilstedeværelse på nett og digitalt. Uten en webside, en Twitterkonto og en Facebookside eksisterer ikke feltet. Digitaliseringen innebærer likevel ikke alltid at man legger ned papirversjoner. Ofte kommer den digitale tilstedeværelsen i tillegg til den analoge. Det sies gjerne at vi lever i en digital tid, men det er fremdeles så mye analogt materiale i flyt rundt oss at jeg tenker på dette som en hybrid mediesituasjon der digitalt og analogt eksisterer side om side.

Hvilke utfordringer ser du når man går fra papir til digitale løsninger?

Det finnes så mange ulike typer tidsskrifter, så jeg tror ikke det finnes et allment svar på om et tidsskrift skal gjøre det ene eller det andre. Som nevnt ser jeg fordeler med papir. Et viktig poeng for meg er at man ikke må støte lesermassen fra seg bare fordi trenden synes å gå i en retning. En fare er at man søker å erstatte papirtidsskriftet med et tilsvarende digitalt. Man forsøker å kopiere egenskapene ved det trykte tidsskriftet inn i et digitalt format. Da sitter man bare igjen med en dårligere versjon. En digitaliseringsprosess som bare er motivert av muligheten for innsparinger lover dårlig for den redaksjonelle kvaliteten, for den blir ikke mindre krevende.

Spør heller leserne om hva de ønsker seg, studer brukermønstre og tenk etter hva en digital løsning kan utgjøre.

Hva er fordelen med å digitalisere seg?
Jeg jobber som redaksjonssekretær i Norsk medietidsskrift, og vi har tatt konsekvensen av endrete lesemønstre hos akademikere flest og gått heldigitalt. For oss handlet det om at leserne i stor grad allerede foretrekker digitale tidsskrift. De leser og jobber på skjerm og har behov for at tidsskriftet er integrert med databaser og referanseverktøy. Digital publisering gjør det mulig for oss å knipe inn på den omfattende publiseringstiden i akademia, og når en sak er publisert kan den umiddelbart spres til medieforskerkolleger verden rundt. Digitalisering innebærer også muligheter til å utvikle nye formater og formidlingsformer. Vi kan integrere video og interaktiv grafikk eller inkludere datagrunnlaget til en artikkel. Det synes jeg er utrolig interessant, men også veldig krevende å jobbe med. Det handler om å endre publiseringsformer som har etablert seg over flere hundre år.

Hva er ditt forhold til trykte magasiner og tidsskrifter?
Jeg er en ivrig tidsskriftleser. Som forsker forholder jeg meg til et stort antall akademiske tidsskrifter, nesten utelukkende i digitalt format og som regel oppstykket i enkeltartikler. Men jeg leser også tidsskrifter på papir og synes fremdeles papir er å foretrekke for langlesing. Derfor har husstanden abonnement på The Atlantic, et amerikansk allmenntidsskrift grunnlagt i 1857. Jeg liker også papir for publikasjoner med illustrasjoner og flotte fotografier. Derfor kjøper jeg fra tid til annen tidsskriftet Fotografi og tegneseriebladet Rocky, uten sammenlikning for øvrig! I likhet med mange andre setter jeg pris på følelsen av å koble meg fra distraksjonene på internett ved å lese offline.



Les også:
Blir digital etter 123 år på papir​

– Vi leses og sees snart igjen på en elektronisk duppeditt nær deg