Uenige om opptakskravene for den nye 3+2-modellen

Bør fysikk fra videregående skole være et minimumskrav for farmasistudenter? Ja, sier Universitet i Oslo, nei, sier de andre utdanningsinstitusjonene.

Hans-Christian Åsheim (HiOA) og Henrik Schultz (UiO).

– Vi er opptatt av hva slags bakgrunn studentene har fra videregående skole. EU-direktivet sier at en ferdig master i farmasi skal ha kunnskap i fysikk. Med basiskunnskap fra videregående skole når de begynner å studere, kan vi
konsentrere oss om anvendt fysikk og ikke basiskunnskaper, sier instituttleder ved farmasøytisk institutt på Universitet i Oslo (UiO), Henrik Schultz.

Schultz mener krav om fysikk fra videregående skole er viktig for å sikre kvaliteten på utdanningen. Han møter liten forståelse fra sin kollega på Høgskolen i Oslo (HiOA), Hans-Christian Åsheim, som mener studenter som er motiverte til å lære, vil klare seg fint uavhengig om de har en bakgrunn med fysikk eller ikke.

– Vi ser at flinke folk, selv uten fysikkbakgrunn klarer seg fint. For oss er det viktigere med flinke studenter som vil lære enn hva slags bakgrunn de har. Vi har tro på at studentene selv tar ansvar for å tilegne seg den kunnskapen som er forventet av dem, sier Åsheim.
 
Positive til 3+2-modellen
Nasjonalt profesjonsråd for farmasi- utdanning (Profesjonsrådet) nedsatte i 2008 et utvalg som skulle vurdere alternative modeller for fremtidige utdanningsløp for farmasøyter i Norge, det såkalte Sande-utvalget. Utvalget konkluderte da med at tiden var inne for å endre det integrerte femårige studieprogrammet til en 3 + 2-modell. I februar 2012 signaliserte regjeringen via stortingsmelding nummer 13, «Utdanning for velferd», at de ønsket å legge til rette for innføringen av en 3+2-modell for farmasiutdanningen i Norge, der bachelorgraden gir kompetanse som reseptarfarmasøyt og mastergraden som provisorfarmasøyt.

To år senere er Universitet i Tromsø (UiT) det eneste studiestedet som har integrert 3+2-modellen i deres utdannings- løp. Til høsten følger HiNT og NTNU etter når de går sammen om å tilby en master- grad i klinisk farmasi ved NTNU. UiO har meldt at de ønsker å avslutte arbeidet med å innføre 3+2-modellen, mens resten av utdanningsinstitusjonene utreder videre eller er avventende.

I følge leder av Profesjonsrådet, og institutt- leder for farmasi ved Universitet i Tromsø, Thrina Loennechen, skyldes det at de økonomiske forholdene rundt en slik ordning ennå ikke er avklart.

– En forutsetning for å innføre 3+2-modellen er at finansieringskategorien for bachelor-utdanningen er lik ved alle utdanningsinstitusjonene og øker i forhold til dagens situasjon. Det er derfor sendt en henvendelse til
Kunnskapsdepartementet fra Profesjons rådet i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, sier Loennechen.

Hun hadde håpet å få bevilget penger på statsbudsjettet i 2015, men innser at det er mer realistisk å tro at det først vil skje i 2016/2017.

– Må ikke gå utover kvaliteten
I påvente av de økonomiske avklaringene har prosessen med å lage et felles rammeverk til den nye modellen fortsatt. Selv om det er uenighet rundt opptakskrav, mener Hans-Christian Åsheim at prosessen har vært positiv for oppmerksomheten rundt farmasistudiet.

– En nasjonal gjennomgang av den typen vi har hatt er veldig positivt. Vi har blitt mer bevisste på hva som er viktig i utdanningen og ikke, og ikke minst fått innspill fra ulike fagmiljøer. Det at vi har hatt såpass omfattende diskusjoner rundt innhold og læringsutbytte tror jeg vil styrke kvaliteten på studiet, sier Åsheim.

Henrik Schultz sier seg enig i at prosessen har vært både god og nyttig, men ser utfordringer knyttet til den nye 3+2-modellen. Han tror ikke man klarer å opprettholde kvaliteten på utdanningen dersom dagens femårige integrerte masterutdanning fases ut.

– Et 3+2-løp g jør det vanskelig å sikre kvaliteten på utdanningen fra start til slutt. Det er positivt at vi har klart å enes om læringsutbytte og opptakskrav for master, men jeg etterlyser mer fokus på kvalitets- krav hos hvert enkelt studiested. Slik det er i dag er det bare UiO og UiT som har konkrete kvalitetskrav, sier instituttlederen på UiO.

Samfunnsoppdraget
Schultz mener det er viktig at Norge ikke beveger seg i motsatt retning av resten av Europa, der kvalitetskravene står i sentrum av utdanningen.
– Det er helt avg jørende at 3+2-modellen også tilfredsstiller EU- direktivets kvalitetskrav. Slik det er lagt opp nå, er jeg usikker på om det g jør det, sier Schultz.

Åsheim har en annen tilnærming til 3+2-modellen enn Schultz. Han er i større grad opptatt av å se på samfunnsoppdraget utdanningsinstitusjonene har.

– Per i dag utdanner vi ikke nok farmasøyter, der har utdannings- institusjonene et ansvar. Slik jeg ser det leverer en 3+2-modell bedre til arbeidsmarkedet enn dagens system, sier Åsheim.

Akkurat det er ikke Schultz uenig i, men han ser ikke på det å utdanne farmasøyter til apotek som UiOs viktigste samfunnsoppdrag.

– Vi skal ikke bare utdanne farmasøyter til apotek, men også til forskning, industri og offentlig sektor. Da er det viktig at kvaliteten på utdanningen ivaretas, sier Schultz.

– Vil endre seg med nettapotek
I januar 2014 skrev Apotekforeningen på sine nettsider at det var over 140 farmasøyt- stillinger ledig ved norske apotek. Noe av skylden for den prekære farmasøyt- mangelen får etableringen av rekordmange apotek.

Den store farmasøytmangelen til tross, Schultz advarer mot å fokusere for mye på dette nå. Han mener markedet vil oppleve en regressiv utvikling i antall apotek og apotekansatte når nettapotekene kommer for fullt.

I følge Schultz er det derfor viktig at utdanningsinstitusjonene fokuserer på å tilfredsstille fremtidens samfunnsbehov i større grad enn å fokusere på den kortsiktige farmasøytmangelen.

– Ser vi til Danmark så ser vi at etterspørselen vil bli mindre når nett- apotekene kommer. Jeg mener det derfor er viktigere å fokusere på å heve kvaliteten innenfor fagområder vi i dag ikke er gode nok på.

– Klinisk farmasi er et eksempel på et område jeg tror det vil bli skrikende behov for mer kompetanse på i fremtiden, sier Schultz. Han synes det er beklagelig at UiO måtte legge ned sitt tilbud innen klinisk farmasi for noen år siden, men mener det ikke var mulig å opprettholde tilbudet med de økonomiske rammene man da hadde.

På spørsmål om de tror konkurransen mellom studiestedene blir større hvis den nye modellen kommer på plass, svarer begge nei. Før Schultz legger til.

– Konkurransen blir kanskje ikke større, men annerledes, sier Schultz.

Av Martin Grevstad, Apotekforeningen