OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Tro på fremtiden
Apotekforeningens fem styremedlemmer fikk spørsmål om apotekenes rolle i fremtiden. De har alle tro på utvikling av nye tjenester og en utvidet farmasøytrolle. Men bransjen har et dokumentasjonsbehov.
15.10.2012
Av Vendil Åse, Apotekforeningen
– Jeg har tro på flere og varierte oppgaver for apotek i fremtiden. Målet må være at apotek i enda større grad får en tydelig rolle som en integrert del av helsetjenesten, og at vi får bidra med vår kompetanse i flere sammenhenger, sier Øyvind Winther, administrerende direktør i Apokjeden.
Flere tjenester på vei inn
De fem styremedlemmene nevner flere eksempler på fremtidige tjenester, som legemiddelgjennomganger og –samtaler, videreutvikling av multidose, blodtrykksmålinger, farmasøytrekvirering av enkelte egnede legemidler, mer personlig oppfølging og veiledning av kunder som bruker mange legemidler og mer rådgivning i kommunehelsetjenesten.
– Vi vil også få anledning til å selge mindre pakninger av noen av dagens reseptbelagte legemidler, da definert som OTC-produkter, under forutsetning av at slikt salg følges av en obligatorisk kundeinformasjon. Jeg tror også at kundekrav om profesjonell veiledning og informasjon rundt de produktene vi selger vil øke, noe som ytterligere forsterker behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling hos personalet, sier Terje Kvaal, direktør apotekhandel i Norsk Medisinaldepot AS (NMD).
Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots Norge AS, ønsker at apotekene skal få mer tid til kundedialog og direkte pasientkonsultasjoner hjemme. Sunde er opptatt av å utnytte bedre samspillet mellom teknologi og personlig veiledning, og hun ser at for eksempel samarbeid mellom nettapotek eller nettressurser og de lokale apotekene kan være en interessant vei å gå. I tillegg må man på bransjenivå utvikle, styrke og få finansiert gode helsetjenester i apotek og ha et bevisst forhold til «retailsalget», slik at dette ikke undergraver merkevaren apotek.
– Jeg tror apotek blir viktigere og viktigere i folks hverdagsliv i fremtiden, som en tydelig og kjærkommen «hverdagsproblemløser» og veiviser i helsetjenesten, sier Sunde.
Tore Prestaggard, administrerende direktør i Sykehusapotekene HF, sier at legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler er oppgaver sykehusapotekene gjør stadig mer av.
– På tilvirkningssiden ser vi også en økende trend, stadig mer av legemidlene som brukes i sykehusavdelingene tilberedes i sykehusapoteket. Produksjon for lager avtar, behov og etterspørsel endres, og i tillegg overlater vi stadig flere slike oppgaver til eksterne parter, sier Prestegaard.
Fra logistikk til riktig legemiddelbruk
Styremedlemmene tror at apotekenes fokus vil flytte seg fra distribusjon, logistikk og teknisk kontroll til hvordan apoteket kan hjelpe kundene til å få best mulig effekt og nytte av både reseptbelagte legemidler, reseptfrie legemidler og andre varer de kjøper.
– Norge har store apotek sammenlignet med resten av Europa. I dag utfører vi mange administrative oppgaver, spesielt innen IT, logistikk og økonomi. En rekke av disse vil bli automatisert, slik at ressursene kan brukes på mer kunderettede aktiviteter, sier Terje Kvaal i NMD.
Alle ønsker å fortsette å videreutvikle og satse på kompetanse i apotek.
– Kundene skal ønske å komme til oss først og fremst for den kompetansen vi har. Da vil vi i større grad være rustet til å møte konkurranse fra andre kanaler, sier Mathias Teigen Rasch-Halvorsen, deleier i tre frittstående apotek.
– Det er i kundemøte verdien skapes i apotek, og det å utvikle og bruke sin kompetanse i møte med omverdenen både som i dag og på nye områder er avgjørende for at vi skal lykkes også i fremtiden, sier Øyvind Winther fra Apokjeden.
Farmasøytrolle i utvikling
Styremedlemmene fra primærapotek er enige om at apotekene og farmasøytene må bli mer involvert i den kliniske siden av legemiddelbehandlingen. Da vil også fremtidig rekrutteringen til apotek og farmasistudiet bli bedre, mener de.
– Jeg mener vi må tilby ulike tjenester der farmasøytene kan bruke flere områder av kompetansen sin. Et av de mest åpenbare er, som jeg allerede har nevnt, legemiddelsamtalen. Den går rett inn i kjernekompetansen til en farmasøyt. Med opplæring og gode systemer i bunnen er jeg overbevist om at dette vil være en samfunnsøkonomisk god tjeneste å tilby. Samtidig vil farmasøytene få en enda mer variert, interessant og givende hverdag, sier Terje Kvaal i NMD.
– En av de viktigste driverne for attraktive arbeidsplasser er etter min mening å sikre at hver og en utfordres faglig! Stjerner i blikket skapes av å gjøre en faglig forskjell for menneske vi møter i hverdagen, sier Margrethe Sunde.
– Farmasøyter har gjerne tatt sin utdannelse fordi de er faglig interesserte, men noe av den ekspertisen vi sitter på går litt i glemmeboken da vi ikke bruker den så aktivt som vi burde. Apotekene og farmasøytene må overbevise publikum og myndigheter om at vi kan bidra til bedre ressursbruk på legemiddelområdet gjennom vår faglige kompetanse. Da vil vi få rammevilkår som gjør at vi får betalt for å bruke vår kliniske kompetanse og apotekfarmasøytene vil få en enda mer spennende og utfordrende hverdag, sier Mathias Teigen Rasch-Halvorsen, og mener at utdannelsen må ha fokus på hvordan apotekfarmasøyten kan bidra til best mulig pasientutkomme av legemiddelbehandlingen.
Tore Prestegaard i Sykehusapotekene HF har et litt annet bilde av farmasøytrollen i sykehusapotekene.
– Sykehusfarmasøytene opplever at de yter et bidrag som gir resultater. Satsing på kompetansebygging og kompetansevedlikehold på områder som farmakoterapi og farmakodynamikk er nødvendige elementer i vår virksomhet, sier Tore Prestegaard.
Målrettet arbeid
Terje Kvaal i NMD mener bransjen som helhet må ta tre viktige grep.
– For det første må vi gjøre noe med at inntjeningen på kjerneproduktene i apotek, legemidler, er redusert kraftig de siste årene. For det andre må sentrale og lokale myndigheter i større grad finne det naturlig å benytte seg av den kompetansen som er i apotek. Vi må på banen med relevante tjenester som kan avlaste primærhelsetjenesten. Og til slutt må vi være mer aktive overfor ungdom når de skal velge studieretning. Mange er usikre, og vi kan bidra til å gjøre valget enklere. Vi må markedsføre apotek som en god og interessant arbeidsplass, sier Terje Kvaal.
Styremedlemmene tror det vil være helt avgjørende at bransjen jobber målrettet mot myndigheter, politikere og helsepersonell m.m. for å skape forståelse og innsikt i apotekenes bidrag til helsetjenesten og den verdien som skapes i kundemøtene.
Tore Prestegaard i Sykehusapotekene HF mener det er viktig at apotekene opprettholder og videreutvikler sin faglige profil.
– Pasientsikkerhet må stå i sentrum for bransjens virksomhet. Alle som kommer til apotek må være trygge på at de får de beste rådene om sin legemiddelbruk og egenomsorg hos oss. Dermed blir satsing på kompetanse hos personellet i apotekene svært viktig. Utvikling av nye tjenester blir også viktig. Men det holder ikke med tjenesteutvikling, tjenestene må aksepteres og tas i bruk. Dette krever markedsføring og samarbeid. En viktig aktivitet må bli å arbeide for aksept hos samarbeidspartene, myndigheter og pasienter, sier han.
Dokumentere, dokumentere, dokumentere
Styremedlemmene mener at bransjen bedre må dokumentere hva apotek gjør og hvordan apotek bidrar til optimal effekt av helsekronene fra skattebetalerne.
– Det er svært god samfunnsøkonomi å overlate flere oppgaver til apotek. Vi må dokumentere, dokumentere og atter dokumentere apoteks verdi og effekt, sier Margrethe Sunde.
Hun synes det er skremmende at det fortsatt er en godt bevart hemmelighet at farmasøyter i landets primærapotek kan overta flere oppgaver for helsetjenesten nær der folk bor, og det med både høy kompetanse og kvalitet.
Øyvind Winther fra Apokjeden påpeker at selv om det er mange muligheter og et ubrukt potensial i forhold til apotekenes posisjon i helsetjenesten og utnytting av medarbeidernes kompetanse, så skal man være stolte av de apotekene som drives i dag, og den jobben alle medarbeidere gjør.
– De gir av seg selv og viser omsorg og strekker seg til det ytterste for å møte kundenes behov. Vi er allerede en viktig del av helsetjenesten. Det betyr ikke at vi ikke skal være ambisiøse i forhold til fremtiden. Jeg mener det er viktig at vi støtter opp under det arbeidet Apotekforeningen gjør og den strategien Apotekforeningen nå sammen med styret har lagt. I tillegg må hver og en kjede jobbe for å fremme farmasøytenes kompetanse og bidra til å ivareta og videreutvikle kompetansen til alle våre medarbeidere. Det er i hvert kundemøte verdiskapningen skjer og det er her vår viktigste eksternkommunikasjon skjer, sier han.
– Jeg har tro på flere og varierte oppgaver for apotek i fremtiden. Målet må være at apotek i enda større grad får en tydelig rolle som en integrert del av helsetjenesten, og at vi får bidra med vår kompetanse i flere sammenhenger, sier Øyvind Winther, administrerende direktør i Apokjeden.
Flere tjenester på vei inn
De fem styremedlemmene nevner flere eksempler på fremtidige tjenester, som legemiddelgjennomganger og –samtaler, videreutvikling av multidose, blodtrykksmålinger, farmasøytrekvirering av enkelte egnede legemidler, mer personlig oppfølging og veiledning av kunder som bruker mange legemidler og mer rådgivning i kommunehelsetjenesten.
– Vi vil også få anledning til å selge mindre pakninger av noen av dagens reseptbelagte legemidler, da definert som OTC-produkter, under forutsetning av at slikt salg følges av en obligatorisk kundeinformasjon. Jeg tror også at kundekrav om profesjonell veiledning og informasjon rundt de produktene vi selger vil øke, noe som ytterligere forsterker behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling hos personalet, sier Terje Kvaal, direktør apotekhandel i Norsk Medisinaldepot AS (NMD).
Margrethe Sunde, administrerende direktør i Boots Norge AS, ønsker at apotekene skal få mer tid til kundedialog og direkte pasientkonsultasjoner hjemme. Sunde er opptatt av å utnytte bedre samspillet mellom teknologi og personlig veiledning, og hun ser at for eksempel samarbeid mellom nettapotek eller nettressurser og de lokale apotekene kan være en interessant vei å gå. I tillegg må man på bransjenivå utvikle, styrke og få finansiert gode helsetjenester i apotek og ha et bevisst forhold til «retailsalget», slik at dette ikke undergraver merkevaren apotek.
– Jeg tror apotek blir viktigere og viktigere i folks hverdagsliv i fremtiden, som en tydelig og kjærkommen «hverdagsproblemløser» og veiviser i helsetjenesten, sier Sunde.
Tore Prestaggard, administrerende direktør i Sykehusapotekene HF, sier at legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler er oppgaver sykehusapotekene gjør stadig mer av.
– På tilvirkningssiden ser vi også en økende trend, stadig mer av legemidlene som brukes i sykehusavdelingene tilberedes i sykehusapoteket. Produksjon for lager avtar, behov og etterspørsel endres, og i tillegg overlater vi stadig flere slike oppgaver til eksterne parter, sier Prestegaard.
Fra logistikk til riktig legemiddelbruk
Styremedlemmene tror at apotekenes fokus vil flytte seg fra distribusjon, logistikk og teknisk kontroll til hvordan apoteket kan hjelpe kundene til å få best mulig effekt og nytte av både reseptbelagte legemidler, reseptfrie legemidler og andre varer de kjøper.
– Norge har store apotek sammenlignet med resten av Europa. I dag utfører vi mange administrative oppgaver, spesielt innen IT, logistikk og økonomi. En rekke av disse vil bli automatisert, slik at ressursene kan brukes på mer kunderettede aktiviteter, sier Terje Kvaal i NMD.
Alle ønsker å fortsette å videreutvikle og satse på kompetanse i apotek.
– Kundene skal ønske å komme til oss først og fremst for den kompetansen vi har. Da vil vi i større grad være rustet til å møte konkurranse fra andre kanaler, sier Mathias Teigen Rasch-Halvorsen, deleier i tre frittstående apotek.
– Det er i kundemøte verdien skapes i apotek, og det å utvikle og bruke sin kompetanse i møte med omverdenen både som i dag og på nye områder er avgjørende for at vi skal lykkes også i fremtiden, sier Øyvind Winther fra Apokjeden.
Farmasøytrolle i utvikling
Styremedlemmene fra primærapotek er enige om at apotekene og farmasøytene må bli mer involvert i den kliniske siden av legemiddelbehandlingen. Da vil også fremtidig rekrutteringen til apotek og farmasistudiet bli bedre, mener de.
– Jeg mener vi må tilby ulike tjenester der farmasøytene kan bruke flere områder av kompetansen sin. Et av de mest åpenbare er, som jeg allerede har nevnt, legemiddelsamtalen. Den går rett inn i kjernekompetansen til en farmasøyt. Med opplæring og gode systemer i bunnen er jeg overbevist om at dette vil være en samfunnsøkonomisk god tjeneste å tilby. Samtidig vil farmasøytene få en enda mer variert, interessant og givende hverdag, sier Terje Kvaal i NMD.
– En av de viktigste driverne for attraktive arbeidsplasser er etter min mening å sikre at hver og en utfordres faglig! Stjerner i blikket skapes av å gjøre en faglig forskjell for menneske vi møter i hverdagen, sier Margrethe Sunde.
– Farmasøyter har gjerne tatt sin utdannelse fordi de er faglig interesserte, men noe av den ekspertisen vi sitter på går litt i glemmeboken da vi ikke bruker den så aktivt som vi burde. Apotekene og farmasøytene må overbevise publikum og myndigheter om at vi kan bidra til bedre ressursbruk på legemiddelområdet gjennom vår faglige kompetanse. Da vil vi få rammevilkår som gjør at vi får betalt for å bruke vår kliniske kompetanse og apotekfarmasøytene vil få en enda mer spennende og utfordrende hverdag, sier Mathias Teigen Rasch-Halvorsen, og mener at utdannelsen må ha fokus på hvordan apotekfarmasøyten kan bidra til best mulig pasientutkomme av legemiddelbehandlingen.
Tore Prestegaard i Sykehusapotekene HF har et litt annet bilde av farmasøytrollen i sykehusapotekene.
– Sykehusfarmasøytene opplever at de yter et bidrag som gir resultater. Satsing på kompetansebygging og kompetansevedlikehold på områder som farmakoterapi og farmakodynamikk er nødvendige elementer i vår virksomhet, sier Tore Prestegaard.
Målrettet arbeid
Terje Kvaal i NMD mener bransjen som helhet må ta tre viktige grep.
– For det første må vi gjøre noe med at inntjeningen på kjerneproduktene i apotek, legemidler, er redusert kraftig de siste årene. For det andre må sentrale og lokale myndigheter i større grad finne det naturlig å benytte seg av den kompetansen som er i apotek. Vi må på banen med relevante tjenester som kan avlaste primærhelsetjenesten. Og til slutt må vi være mer aktive overfor ungdom når de skal velge studieretning. Mange er usikre, og vi kan bidra til å gjøre valget enklere. Vi må markedsføre apotek som en god og interessant arbeidsplass, sier Terje Kvaal.
Styremedlemmene tror det vil være helt avgjørende at bransjen jobber målrettet mot myndigheter, politikere og helsepersonell m.m. for å skape forståelse og innsikt i apotekenes bidrag til helsetjenesten og den verdien som skapes i kundemøtene.
Tore Prestegaard i Sykehusapotekene HF mener det er viktig at apotekene opprettholder og videreutvikler sin faglige profil.
– Pasientsikkerhet må stå i sentrum for bransjens virksomhet. Alle som kommer til apotek må være trygge på at de får de beste rådene om sin legemiddelbruk og egenomsorg hos oss. Dermed blir satsing på kompetanse hos personellet i apotekene svært viktig. Utvikling av nye tjenester blir også viktig. Men det holder ikke med tjenesteutvikling, tjenestene må aksepteres og tas i bruk. Dette krever markedsføring og samarbeid. En viktig aktivitet må bli å arbeide for aksept hos samarbeidspartene, myndigheter og pasienter, sier han.
Dokumentere, dokumentere, dokumentere
Styremedlemmene mener at bransjen bedre må dokumentere hva apotek gjør og hvordan apotek bidrar til optimal effekt av helsekronene fra skattebetalerne.
– Det er svært god samfunnsøkonomi å overlate flere oppgaver til apotek. Vi må dokumentere, dokumentere og atter dokumentere apoteks verdi og effekt, sier Margrethe Sunde.
Hun synes det er skremmende at det fortsatt er en godt bevart hemmelighet at farmasøyter i landets primærapotek kan overta flere oppgaver for helsetjenesten nær der folk bor, og det med både høy kompetanse og kvalitet.
Øyvind Winther fra Apokjeden påpeker at selv om det er mange muligheter og et ubrukt potensial i forhold til apotekenes posisjon i helsetjenesten og utnytting av medarbeidernes kompetanse, så skal man være stolte av de apotekene som drives i dag, og den jobben alle medarbeidere gjør.
– De gir av seg selv og viser omsorg og strekker seg til det ytterste for å møte kundenes behov. Vi er allerede en viktig del av helsetjenesten. Det betyr ikke at vi ikke skal være ambisiøse i forhold til fremtiden. Jeg mener det er viktig at vi støtter opp under det arbeidet Apotekforeningen gjør og den strategien Apotekforeningen nå sammen med styret har lagt. I tillegg må hver og en kjede jobbe for å fremme farmasøytenes kompetanse og bidra til å ivareta og videreutvikle kompetansen til alle våre medarbeidere. Det er i hvert kundemøte verdiskapningen skjer og det er her vår viktigste eksternkommunikasjon skjer, sier han.