Tre mål er avgjørende for Norges e-helse

Samtidig som vi bruker mobiltelefonen stadig oftere til å ta valg rundt egen helse og sykdom, sliter helsevesenet med å finne felles IT-løsninger. Staten har nå blinket ut tre mål som skal prioriteres for å skape morgendagens e-helseløsninger.

– Det er mange muligheter for å styrke arbeidet helsevesenet gjør hvis vi blir bedre på e-helse. Da trengs det samordning og opprydding på en rekke områder, sier Bjørn Astad, avdelingsdirektør for Seksjon e-helse i Helse- og omsorgsdepartementet.

Han mener tre forhold vil være avgjørende for utviklingen av e-helse i Norge:

 

• Etablering av nytt direktorat for e-helse og utvikling av nye styringsmodeller
• Oppfølging av konsekvensutredning om framtidens helseinformasjonsystem
• Lovverk og forskrifter som muliggjør felles løsninger for helsesektoren

Hva tenker staten på som e-helse?

– Kort sagt all bruk av IT-teknologi innen helsevesenet, og hvor målet er å forbedre kvaliteten på arbeidet som utføres, øke effektiviteten i pasientbehandlingen og å oppnå bedre pasientsikkerhet. Flere pasienter skal hjelpes med samme ressursene som i dag.

Hvis svaret ligger i e-helse, hva er da spørsmålet?

– Hvordan vi skal oppfylle den politiske visjonen «Én innbygger – én journal», blant annet. Det vil si at helsearbeideren skal finne de opplysningene han eller hun trenger ett sted for å hjelpe deg best mulig. Men også at du selv skal kunne ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester slik at du kan ta valg som kan trygge din egen helse. Og bruk av data for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning, der økt regnekraft gir mulighet til å analyserer store datamengder fra helsejournaler, helseregistre og andre datakilder.

Stortingsmeldingene og utredningene har vært mange?

– Ja, og målene er det lett å være enige i.

Hvorfor tar da tingene så lang tid å få gjort noe med?

– IT-utviklingen går hurtig. Samtidig er aktørene mange, ulike og med høyst varierende kompetanse og ressurser til å satse på it-utvikling. Her er alt fra Oslo universitetssykehus Ullevål med egne IT- ressurser til fastlegen i en liten kommune med venterommet fullt av pasienter som samtidig må være IT-ingeniør. Helsevesenet drar med seg historiske datasystemer, samtidig som nye kommer til lokalt og nasjonalt. Det har gitt tusenvis av systemer og enda flere koblinger mellom disse. Samtidig flytter folk oftere enn før og skifter fastlege og sykehus. Pasienter flyttes mellom sykehjem og sykehus, samtidig som kommunene får mer pleie- og omsorgsansvar.

Samtidig kommer det også forbedringer, som e-resept?

– Vi er flinke til å ta i bruk ny teknologi i Norge, og da tenker jeg både på publikum og helsevesenet. Men skal potensialet tas fullt ut gjennom stordriftsfordeler og bedre utnyttelse, må ting samordnes. Her har vi mye å lære av andre, for eksempel reiselivet og banknæringen.

Typisk norsk, disse utfordringene?

– Nei, dette er veldig vanlig internasjonalt. Mange land jobber med det samme som Norge nå. Det positive med en felles erkjennelse nasjonalt er at det gir lik forståelse for hva vi skal i gang med og hva som trengs av virkemidler.

Som er…?

– Det har vært for mange selvstendige aktører. 1. januar 2016 starter Direktorat for e-helse. Det er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Jobb nummer én er å være en pådriver for nasjonale løsninger innen e-helse. Helsedirektoratet har ansvaret for mange oppgaver i dag.

Det er krevende å følge opp e-helse for helsedirektøren. Derfor opprettes et eget direktorat som skal ha tett kontakt med HOD, Helsedirektoratet, Apotekforeningen og andre aktører innen e-helse.

Hva med lovverket og personvernhensynet?

– Det er det andre grepet. Ny helseregisterlov fra 1. januar 2015 sier at opplysningene skal følge pasienten gjennom hele behandlingsforløpet, to eller flere virksomheter kan samarbeide om journalen og at det kan skje innenfor rammen av taushetsplikt

Noe mer…?

– Gjennomføringskraften må økes. Det skal skje gjennom de virkemidler vi rår over. Det vil si lover og forskrifter som støtter opp under direktoratets oppgave med å gjennomføre nasjonale løsninger, klare økonomimodeller og økonomiske incitament, tydelige beslutningsareaer og tydeligere organisering av e-helse.

Riksrevisjonen mener det ikke er samsvar mellom de høye ambisjonene for helse-IT og ressursene som settes inn?

– Et konseptutvalg skal utrede hvordan vi skal nå målene og hva det vil koste. Her er sektorene involvert med mulighet for å påvirke valg av løsninger og kostnader. Hvilke ressurser vi trenger til å gjennomføre oppdraget må vi komme tilbake til. I dag er virkemidlene for svake for å gjennomføre ønskede tiltak.

Aktørene er autonome, det vil si at de i dag selv kan velge om de vil være med på felles løsninger. Når en person dør skal legen fylle ut en legeerklæring om dødsårsaken. Men dette skal også meldes til mange andre aktører utenfor helsesektoren. Det meldes til NAV for å stoppe ytelser, skatteetaten for å endre folkeregistret og så videre. For å innføre et felles system må vi ha sterkere styringsmidler som sikrer at prosjekter som involverer flere sektorer gjennomføres.

Hvor står apotekene i dettet bildet?

– De er fremmere av e-helse i Norge. Apotekene deltar i mye, ikke minst innen e-resept. I dag kan jeg som pasient hente medisiner på det apoteket jeg selv ønsker, fordi apotekene har samhandlet seg imellom. Apotekene er en sentral aktør i helsevesenet og de jobber godt.

Fagprofesjonen har jeg stor respekt for, og har en viktig rolle for meg som privatperson og som helsebyråkrat når e-helse skal utvikles videre.

Hvordan kan morgendagens e-helse utredes når teknologien er i stadig endring?

– Dette er en evig pågående jobb.  Men rammeverket for bruken skal vi sette opp nå. Dette er noe av jobben til konseptutvalget som Helsedirektoratet jobber med. Utredningen skal peke på hvordan målene kan nås. For eksempel vil personlig helse (pHelse) være en integrert del av det fremtidige offentlige tjenestetilbudet. Arbeidet med standardisering og infrastruktur er høyt prioritert

I mens tar mange innbyggere i bruk telefonen for å påvirke egen helse?

– Ja, du tar for eksempel målinger hjemme som overføres til legen eller et laboratorium. Pasienten kan også selv i større grad etablere sitt eget laboratorium og analysere sine egne helsedata. Kort sagt er det bare fantasien som setter grenser for mulighetene.

Av Bjørn Kvaal, Apotekforeningen

TILBAKE