Sånn blir politikken til

De aller fleste sakene som behandles i Stortinget, kommer fra regjeringen. Før de oversendes Stortinget, er de blitt behandlet i et av departementene.

Saker fra regjeringen fremsettes som enten proposisjoner til Stortinget (der Stortinget skal fatte vedtak), eller meldinger til Stortinget (der reg jeringen ønsker å få en sak diskutert i Stortinget). Proposisjoner er enten budsjettforslag eller lovforslag.

Lovproposisjoner er forslag til endringer i gamle lover eller forslag til nye. De aller fleste saker behandles av en av Stortingets faste fagkomiteer. På helseområdet er dette Helse­ og omsorgskomiteen. Stortinget i plenum vedtar loven til slutt. Apotekloven ble fremmet som en lovproposisjon i 1998, behandlet i Stortinget og satt i verk i 2001.

Budsjettproposisjoner. Statsbudsjettet er en årlig budsjettproposisjon, som fremmes for Stortinget av regjeringen hver høst. I løpet av året legges det også frem flere små proposisjoner for Stortinget med endringer i statsbudsjettet. Reg jeringens arbeid med budsjettet starter omtrent et år før budsjettet legges frem for Stortinget. Forslaget til statsbudsjett behandles av Finanskomiteen og av fagkomiteene.

Stortingsmeldinger blir utarbeidet av et fag­departement, som ofte innhenter kunnskap og synspunkter fra andre instanser i arbeidet. Meldinger som er behandlet av komiteen og debattert i  Stortinget, ender oftest med at regjeringen blir pålagt  å følge opp enkeltsaker eller områder. Deretter må normalt regjeringen komme tilbake til Stortinget med enten lovforslag eller budsjettforslag for å følge opp Stortingets vedtak. Først da blir politikken satt i verk. I disse dager skriver Helse­- og omsorgsdepartementet på legemiddelmeldingen, som skal være ferdig til neste år.

Høringer i Stortinget. Komiteene inviterer til åpne høringer, der bl.a. interesseorganisasjoner kan gi sine syn på budsjettforslag, lovforslag, stortingsmeldinger etc.

Forskrifter vedtas som regel av et departement eller direktorat. En forskrift utfyller lovenes bestemmelser og gjelder rettigheter eller plikter for dem forskriften omfatter. En forskrift er som hovedregel basert på en lov, og vedtas med hjemmel i loven. Den instansen som lager eller endrer en forskrift, skal normalt  sende forskriften på alminnelig høring til institusjoner og organisasjoner som blir berørt av forskriften. Høringsuttalelsene kan føre til at forskriften blir justert før den blir vedtatt. Det kreves en offentlig kunngjøring før forskriften kan tre i kraft. I disse dager er det for eksempel endringer i legemiddelforskriften ute på høring, hvor regjeringen blant annet ønsker å redusere trinnpris for virkestoffet atorvastatin.