Gå til innholdet

Apotekforeningen

Nyhet

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

Strategi for apotek: Tilgjengelige og trygge legemidler

Det skal være så god tilgjengelighet til legemidler som mulig, på en trygg og forsvarlig måte.


06.03.2012









 
Navn: Elisabeth Øien
Alder: 50
Stilling: Apotektekniker, Boots apotek Hamar
Bosted: Hamar
Utdanning: Handelsskole, apotektekniker
Arbeidserfaring: i apotek i 1981–86 og fra 2008. i perioden i
mellom hadde jeg flere yrker, fra produksjon av markiser til eier
av bensinstasjoner.


Vil ha øyekontakt 

Engangsnåla ble sløvere og sløvere, og de daglige målingene av blodsukkeret ble stadig mer smertefulle. Diabetes-pasienten i 50-årene hadde ikke forstått at nåla skulle kastes etter bruk.

Da hun kom på apoteket for å hente insulin, begynte hun å gråte. Blodsukkermålingene var så vonde, og hun gruet seg til å sette insulinsprøyta fordi hun assosierte stikk med smerter.
 
Gråt – av glede
– I løpet av noen minutter fikk vi oppklart misforståelsen. Neste gang jeg møtte henne igjen på apoteket gråt hun igjen. Men nå av glede. Hun var så lettet, forteller apotektekniker Elisabeth Øien ved Boots apotek Hamar.
 
Kvinnen hadde muligens fått informasjon tidligere om hvordan blodsukkeret skulle måles og at det var engangsnåler som skulle brukes. Men kanskje hadde hun glemt det eller misforstått.
 
– Utstyret til diabetespasienter blir stadig enklere å bruke, men fortsatt er det misforståelser. Det samme ser vi ved bruk av astmamedisin. Her må vi ofte ta en prat med kunden når vi ser at forbruket av anfallsmedisinen er stort i forhold til bruken av forebyggende medisin, sier Øien.
 
Hun ser også tilfeller der mye inhalasjonsmedisiner havner i munnhulen framfor luftveiene. Men noen kunder mener like fullt at dette kan de godt nok. Erfaringene hennes tilsier at det trengs apotek, mener hun, og apotekene må bemannes med ansatte med fagkunnskap.
 
Ensomme kunder
– Vi må være tilgjengelig og ha evnen til å se kunden. I jula har vi ofte mange kunder som vil ta ut ekstra medisin før årsskiftet, men også kunder som trenger noen å prate med. Ensomhet blir ekstra vond da. Vår jobb er å selge legemidler og handelsvarer. Men apoteket er ofte mye mer enn det, sier Øien.
 
I løpet av noen sekunder skal hun forstå kundens behov. Øien legger vekt på øyekontakt. Selv om det kan være opptil 25 kunder som venter på ekspedering i apoteket, vil hun at hver enkelt kunde skal føle seg møtt.
 
– Jeg lar meg ikke stresse av kø. Det viser seg at selv om vi stiller noen ekstra kontrollspørsmål til kunden, så har det lite å si for køtiden, sier Øien.
 
Boots-apoteket på Hamar har 11 apotekteknikere og fire farmasøyter. Kjøpesenterapoteket er åpent 11 timer på  hverdager og ni timer på lørdager.
 
De vanligste spørsmålene hun får er rundt bruk av inhalasjonsmedisin. Og hvordan tabletter skal tas. Før eller etter mat? Hvordan bør medisinen oppbevares? Er det problematisk å bruke flere medisiner samtidig? Øien mener de klarer å svare på det meste. Mange spørsmål om legemiddelbruken kunne vært tatt opp hos legen, men apotekkundene forteller ofte at legen ikke har tid. Dessuten er det kunder som nok får så mye informasjon om diagnose, behandling og medisiner hos legen, at de ikke får med seg alle opplysningene som er av betydning for dem.
 
Viktig å gjenta
– Mange tar opp spørsmål som tyder på at viktig informasjon må repeteres. Feil bruk kan gi feil virkning. Eldre bruker ofte flere medisiner. Selv om de har pillene i dosetter, så blir de litt forvirret når det er mange ting å huske på. Det oppstår som regel når de har fem eller flere medisiner. Da tilbyr vi legemiddelsamtale hvis vi opplever at de er usikre. Dette er gratis hos oss og gjennomføres av farmasøyter, sier Øien.
 
Hun drev bensinstasjoner da denne bransjen sammen med dagligvarebutikker fikk tillatelse til å selge utvalgte reseptfrie legemidler.
 
– Feilbruk kan være alvorlig, selv om det er reseptfrie varer. Denne informasjonen trenger kunden. Men det får du ikke på bensinstasjoner. Jeg har testet dette selv. Jeg har fått kjøpe fire pakker Paracet samtidig uten problemer, sier Øien.
 
Selv tar hun alltid initiativ til å informere om riktig bruk når kunden skal ha for eksempel en pakke Ibux. Som at Ibux gjerne kan tas samtidig med mat for å redusere belastningen på magen. Hun informerer om at feil bruk av Ibux kan framprovosere astmaanfall hos noen. Og at kunder ikke bør bruke nesedråper mer enn ti dager, og at de gjerne kan starte med saltvannsoppløsning.
 
Hun håper at de informerer så godt at de hinder feilbruk av legemidler. Noen kunder kjenner preparatene godt, andre trenger å snakke litt. Og særlig når de skal gang med et nytt legemiddel.
 
Ønsker flere kurs
– Hva mener du bør være Apotekforeningens viktige mål i sin strategiplan 2012–2014?
 
– At vi apotekansatte får nok tilbud om oppdatering og etterutdanning. I tillegg er jeg opptatt av at hvis apotekene skal klare å rekruttere gode apotekteknikere, må lønna opp.
 
– De ansatte er mer og mer salgsteam og mindre helsepersonell. Det gjør at interessen for apotek som arbeidsplass kan svekkes, sier Øien.
 
Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
 
– Kontakten med mennesker og at vi kan hjelpe de som syke.
 
Hva frustrerer deg mest i jobben?
–Jeg savner som sagt flere tilbud og muligheter til videre- og etterutdanning.
 
Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
 
– Hadde jeg vært yngre ville jeg ha videreutdannet meg innen faget, kanskje farmasiutdanning. Med noe mere kompetanse kunne mange teknikere avlastet farmasøytene i store grad enn i dag.
 
Hva gjør du om fem år?
 
– Jeg er i apotek.
 
Hva ville du ha gjort med apotekbransjen, hvis du var helseminister for en dag?
 
– Den største forskjellen på apotek fra 1980-tallet til i dag, er at det er mer fokus på salg av handelsvarer. Tiden per kunde til å informere om riktig legemiddelbruk har blitt mindre. Samtidig forventer kunden at det skal gå fort. Jeg ville ha laget et apotekvesen der det var mer tid til de kundene som trenger informasjon. Jeg synes også det har blitt en økning i prostataopererte menn som forteller om bivirkninger som sviktende potens. Mange må betale for potensfremmende midler, noe som frustrerer dem. De burde få dette på blå resept, fordi de har tilleggsbelastninger det finns hjelp for.

TILBAKE

Kontakt oss

Apotekforeningen © 2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør:

Personvernerklæring