OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Strategi for apotek: Riktig legemiddelbruk
Legemiddelbrukere og myndigheter skal få større innsikt i at apotekene gjennom sin kompetanse tilfører reseptlegemidlene en økt verdi.
07.03.2012
|
Navn: Steinar Vik
Alder: 36
Stilling: Apoteker på Apotek1 Stord
Bosted: Fitjar kommune, Hordaland
Utdanning: Cand. pharm, UiO i 2000. Hovedfaget i farmakologi
ble tatt ved University of Oxford i England.
Arbeidserfaring: Jobbet under studiene fra 1996 i Apotek
Hygea og var provisor ved Knarvik apotek fra 2000. Bestyrer
på apoteket på Bømlo, militærapoteker og deretter apoteker
på Stord fra 2003.
|
Til tjeneste
Enkelte kunder på apoteket til Steinar Vik på Stord bruker opptil ti medisiner samtidig. Faren for interaksjoner stor. Men apoteket får ikke betalt for å gi kunden en grundig vurdering av medisineringen.
Av Bjørn Kvaal, Apotekforeningen
– Vi taper penger på det vi kan aller best og som er av stor betydning for kundens helse og for samfunnsøkonomien, sier Vik.
Legemiddelsamtale som tiltak
Vik understreker at det gjøres veldig mye bra faglig arbeid i apotekene i dag, men all faglig aktivitet i apotekene finansieres av varesalg.
– Med dagens pressede legemiddelpriser, er det nå slik at salg av legemidler alene ikke engang dekker lønnsutgiftene i apotekene, sier Vik.
Vik mener apotekene kunne ha oppnådd mange fordeler for helsevesenet og kunden med en annen organisering og betaling. Et eksempel er legemiddelsamtaler, der en farmasøyt kan ha en personlig prat og gjennomgang med en kunde om hans eller hennes medisinbruk.
Vik viser til at én av ti sykehusinnleggelser skyldes feil bruk av legemidler. Økt kunnskap og trygghet om medisinbruk vil kunne gi færre innleggelser.
– Da vil legemiddelsamtale også være tiltak i tråd med Samhandlingsreformen som har som mål å forebygge sykehusinnleggelser, sier Vik.
Det betyr at han vil at fagkunnskapen må verdsettes som noe som er verdt å betale for.
– Bransjen må jobbe fram legemiddelsamtalen og der vi poengterer fagkompetansen som har egenverdi ut over varesalg, sier Vik.
Når apotekvesenet har bidratt til store innsparinger på legemiddelpriser gjennom generisk bytte, så bør en del av dette brukes til å finansiere legemiddelsamtaler, mener Vik.
Apoteket han leder, Apotek 1 Stord, er kjøpesenterapotek med ti timers åpningstid på hverdager. I tillegg til apotekteknikere er det seks farmasøyter.
– Vi vil ha kapasitet til å påta oss legemiddelsamtaler. Andre apotek er mer presset på grunn av mindre bemanning. Men blir legemiddelsamtalene fullfinansiert så vil det styrke apotekene til å sette av tid til dette, sier Vik.
På grunn av begrenset tilgang på farmasøyter, og for at samfunnet skal få mest igjen for en slik satsing, mener Vik at legemiddelsamtalene bør begrenses til utvalgte kundegrupper. Og da de som bruker mange legemidler og fortrinnsvis de eldre. Deres sykdomsbilde og legemiddelbruk er ofte komplisert. Derfor vil det være størst sjanse for å finne legemiddelrelaterte problemer her.
– Det må være hovedmålet med slike samtaler, nettopp å avdekke feil bruk og å gjøre hverdagen bedre for kunden, sier Vik.
Han legger til at en nydiagnostisert diabetiker eller astmatiker også kan ha behov for legemiddelsamtale.
Vil kartlegge korrigeringer
– Hvordan kan tilleggsverdien apotek gir brukerne av reseptpliktige legemidler bli mer synlig i offentligheten?
– Datasystemet Farmapro 5 vil være innført i alle apotek innen 2013. I FP5 kan vi samle inn informasjon om intervensjoner og farmasøytens bidrag til trygg medisinbruk. Det vil bli registret at farmasøyten har gjort endringer i medisineringen. Apotekforeningen bør ta ansvar for å samle inn nasjonale data på tvers av kjedene. Så kan de lage halvårs- og årsoversikt og hvor ofte det korrigeres, hva slags korreksjoner er blitt gjort og så videre. Deretter kan det lages anslag for samfunnsgevinst og merverdien, sier Vik.
Han tror at en slik registrering også vil bygge yrkesstolthet.
– Det bør bli konkurranse om å avdekke flest legemiddelrelaterte problemer framfor konkurranse om å selge mest handelsvarer, sier Vik.
I lokalsamfunnet har Steinar Vik mange hatter. Trebarnsfaren er blant annet tilsynsfarmasøyt og får dermed flere vinklinger på farmasøytarbeidet. Han møter jevnlig i tverrfaglige team med kommuneadministrasjon, leger og
sykepleiere. Han er særlig opptatt av legemiddelbruk og sikre gode rutiner for innbyggerne i kommunen.
– Men jeg har et sterkt ønske om å bli brukt til enda mer. Ikke bare på logistikk slik det er mye av i dag, men at kommunen våger å engasjere oss i legemiddelbehandlingen. Vi har høy kompetanse som ikke blir brukt fordi det ikke er et finansieringssystem, sier Vik.
Må bli synlige
Han mener punkt 2 i Apotekforenings strategiplan er viktigst.
– Hvis vi ikke får synliggjort merverdien vår kunnskap har, så kan konklusjonen bli at vi er overkvalifisert butikkpersonale som bare er et fordyrende ledd i legemiddelforsyningen, frykter Steinar Vik.
– Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
– Når jeg får den gode kontakten og har avdekket behov eller løst et problem hos kunden. Det gir «yes-øyeblikk». Jeg er også tilsynsfarmasøyt og driver kurs og tilsyn, har multidoseprosjekt og ansvar for skipsmedisin. Det gir varierte dager.
– Hva frustrerer deg mest?
– At det ikke går an å leve av å selge legemidler og å ta i bruk legemiddelkunnskap til nytte for brukerne og samfunnet.
– Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
– Forskning eller fordypning på legemidler hos eldre. Hadde jeg hatt mere tid ville jeg tatt master i klinisk farmasi.
– Hva gjør du om fem år?
– Jeg kom til Stord apotek og var yngst av de ansatte. Målet var å bli eldst på apoteket. Hadde vi vært brukt mer klinisk og på sykehjem, så ville det vært forlokkende. Kommunefarmasøytstilling og tilsynsfarmasøyt er også spennende. Dette kunne gjerne kombineres med apotekarbeid, fordi slike kommunale stillinger som regel blir
deltidsjobb.
– Hva ville du ha gjort med apotekbransjen hvis du var helseminister for en dag?
– Innført legemiddelsamtale. Det er et viktig bidrag til å sikre riktig medisinbruk særlig hos eldre som bruker flere medisiner samtidig. Men jeg ville også fått på plass kjernejournal og gitt apotek tilgang på legemiddellister og opplysninger om nyre- og leverfunksjoner. Slik kan vi mene noe om doseringer. For å sikre kvaliteten på medisineringen trenger vi å vite mer om pasienten.