OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Strategi for apotek: Nye tjenester
Det må etableres nye tjenester i apotek for å gi befolkningen et bedre helsetilbud. Apotekene skal sammen med legene være den viktigste tjenesteyteren for riktig legemiddelbruk når samhandlingsreformen gjennomføres.
07.03.2012
 |
Navn: Solrun Elvik
Alder: 35
Stilling: Rådgivende farmasøyt i Apotek 1, nå prosjektfarmasøyt
i legemiddelgjennomgang-prosjektet i Oslo
kommune.
Bosted: Skytta i Nittedal
Utdanning: Cand.pharm i Oslo, 2003
Arbeidserfaring: Sykehusfarmasøyt ved Sykehusapoteket
ved Radiumhospitalet 2003–2009,
fra 2009 rådgivende farmasøyt i Apotek 1.
|
Eldrehjelpen
Diagnosen virker klar og medisinen finnes. Men pasienten har demenssykdom og er gammel, og faren for bivirkninger er stor. Skal det velges behandling eller symptomlindring?
Av Bjørn Kvaal, Apotekforeningen
Farmasøyt Solrun Elvik har hatt noen spennende og lærerike måneder etter at hun ble én av to farmasøyter i legemiddelgjennomgang-prosjektet i Oslo kommune. Siden november 2011 har de gitt råd om riktig legemiddelbruk ved sykehjem i kommunen. Sammen med sykehjemslege og sykepleier skal farmasøytene foreta legemiddelgjennomgang hos 1 700 sykehjemsbeboere innen utgangen av september.
– Drømmejobb
– Dette er drømmejobben, sier Elvik.
Hun beskriver den som lærerik og utfordrende. Og viktigst av alt har det betydning for beboerne når farmasøytisk kompetanse brukes i samspill med lege og sykepleier. Med tre faglige innfallsvinkler utfyller de hverandre og belyser legemiddelbruken på en bedre måte. Alle tre profesjonene har også mye å lære av hverandre, mener Elvik.
Selv har hun lært mye om den kliniske situasjonen til eldre pasienter, om observasjoner av pasienten som blir gjort av sykepleiere og hvordan legemidler virker i praksis. Og at valg som må tas rundt legemiddelbehandling hos eldre og syke personer kan være faglige og etiske kompliserte.
På papiret kan det for eksempel se ut som den eldre beboeren skulle ha vært behandlet mot en bestemt sykdom, men så ligger ikke forholdene til rette for at behandlingen bør gjennomføres fordi helsetilstanden er dårlig og det er fare for bivirkninger. Da kan behandlingsmålet være symptomlindring.
Gjør hverandre bedre
– Hva vil vi oppnå med behandlingen når pasienten er svak? Hva blir konsekvensen av våre valg? Dette er etiske
dilemmaer vi ikke møter så ofte på apotek, sier Elvik om eksempler på erfaring hun vil ta med seg tilbake i apotekene etter prosjektperioden.
I samarbeidet med legene og sykepleierne i legemiddelgjennomgangene i Oslo har hun foreløpig ikke opplevd konflikter knyttet til profesjonene.
– Legene er ansvarlige for medisineringen. Samtidig er de usikre på hva en legemiddelgjennomgang innebærer. Derimot har de ikke tvilt på vår farmasøytiske kompetanse, sier Elvik.
Sykepleierne er stort sett aktive når de, farmasøyt og lege møtes. De kjenner pasienten best og har ofte svar påspørsmål rundt pasienten som lege og farmasøyt tar opp. Elvik opplever at hun får en rolle som katalysator der hun skal få i gang samtalen og knytte sammen observasjoner som sykepleierne gjør og undersøkelsene og diagnosene som legene har oversikt over.
– Når vi gjør dette sammen blir vi bedre. Vi stiller spørsmål om hvorfor legemiddelet brukes, har det effekt, hvordan finne ut om det faktisk er til pasientens beste, om interaksjoner og så videre, sier Elvik, som blir den som oftest tar opp slike spørsmål.
Hun er imponert over kunnskapen til legene og sykepleierne i eldreomsorgen. Samtidig er det er kunnskapshull hos disse som hun kan fylle.
For mye tidspress
– Feilaktig medisinering på sykehjem er grundig dokumentert. Jeg tror årsakene er mange. Dagene er travle. Det mest akutte prioriteres. Da blir det ofte ikke en komplett legemiddelgjennomgang. Det fører til legemiddelrelaterte problemer og ny medisinering som kan forsterke problemene, sier Elvik.
Ofte brukes det medisiner som pasienten ikke trenger. Ved bytte av omsorgsnivå settes pasienten på nye medisiner, uten at det sjekkes hva hun går på fra før. Ingen ser helheten i legemiddelbruken og legemidler blir hengende igjen.
I tillegg til legemiddelgjennomgang og å tilføre kunnskap i møtet med lege og sykepleier, mener Elvik at apotekfarmasøyter kunne ha påtatt seg mere undervisning av sykepleiere. Også pårørende kan være en målgruppe for bedre informasjon.
– Ved alvorlig demenssykdom kan samtykke gis til pårørende. Legemiddelkunnskap vil da kunne gi pårørende mer forståelse for valgene helsepersonellet tar. Det vil gi dem trygghet om at deres nærmeste har det best mulig
og at de blir fulgt opp. Og pårørende som har litt kunnskap kan stille kritiske og relevante spørsmål til ansatte. Det virker skjerpende på alle, sier Elvik.
Farmasøyter kan også til en vis grad gi informasjon til pasienter i sykehjem.
– Beboerne har krav på informasjon, og mange er bevisste på legemiddelbruk. Noen er vant til høyt pilleforbruk, andre liker ikke å ta medisiner, sier Elvik.
Lærer mye om eldre
Hun mener det er mye overføringsverdi fra hennes arbeid til hverdagen i apotek. Hun har fagkunnskapen i bunn og har opplevd hvordan den spiller en rolle i arbeidet sammen med andre profesjoner i pasientrettet arbeid. Samtidig har hun fått større forståelse for utfordringene til annet helsepersonell og økt egen kunnskap om eldre og legemiddelbehandling.
– Dette er kunnskap vi ofte har behov for i apotekene, enten det er en eldre kunde eller det er pårørende som henter medisiner for et eldre familiemedlem. Den nye innsikten om eldre har også overbevist meg om at apotekfarmasøyten har mye å bidra med i hjemmesykepleien, sier Elvik.
Etter å ha lest hele strategiplanen til Apotekforeningen for de to neste årene, mener hun at punkt tre er viktigst sett fra hennes ståsted. Hun er også opptatt av legemiddelsamtale. Dette kan bety mye for kunden og vil bidra til å gjøre hverdagen enda mer utfordrende for de ansatte. I en uforstyrret samtale får man vite mer om kunden, og man vil kunne sette fagkunnskapen inn i en helhet. Det vil utfordre de ansatte både faglig og på kommunikasjon. Og for kunden vil det bety riktigere og tryggere legemiddelbruk.
– I bunn og grunn må vi fokusere på kjerneområdene våre som er legemiddelkunnskap, og at tjenestene vi tilbyr bygges rundt dette. Vi må få mest mulig ut av kundemøtene i apoteket samtidig som vi må markere oss i samfunnet, sier Elvik.
Vis hva vi kan
Hun vil at legemiddelgjennomgang på sykehjem fortsatt må styrkes fordi det er til store nytte for pasientene.
– Legemiddelgjennomgang har vi kommet godt i gang med i Norge. Nå håper jeg Apotekforeningen bruker ressurser på å få på plass legemiddelsamtaleprosjekt. Vi har hørt om det lenge. Nå må det gjennomføres, sier Elvik.
Hun er styrket i troen på at legemiddelsamtale i apotek trengs og at det hører hjemme her.
–Vi må presentere hva vi kan, men mangler god og bred dokumentasjon på hva legemiddelsamtale kan bety for brukerne. Det må prioriteres, og det haster. Med Samhandlingsreformen er det nå eller aldri, sier Elvik.
– Trenger bransjestandard
Som sertifisert kvalitetsleder er hun også opptatt av punktet i strategiplanen om kvalitetssikring av apotekenes arbeid.
– Vi trenger flere objektive mål for å måle kvaliteten på oppgavene vi har påtatt oss i apotekene. Vi sier vi har god kvalitet og sikkerhet i apotek, men har ikke bransjestandard for hva som indikerer god kvalitet. I Danmark er det jobbet med dette og Apotekforeningen er opptatt av å få det på plass. Jeg mener dette er et viktig arbeid å prioritere.
– Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
– Å gjøre den lille ekstra forskjellen for legemiddelbrukeren.
– Hva frustrerer deg mest?
– Gammeldags profesjonsstrid og posisjonering, og når det brukes tid og krefter på konflikter framfor å jobbe for kunden eller pasientens beste.
– Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
– Alderspsykiatri. Jeg møter mange beboere på sykehjem med demenssykdom og som har adferdsforstyrrelser og psykiatriske symptomer. Og med eldrebølgen vil det bli mer demenssykdom. Legemiddelbruk hos disse er
utfordrede, men viktig. De kan samtidig ikke forsvare sine rettigheter. Det gjør dem sårbare.
– Hva gjør du om fem år?
– Samboeren min og jeg har to gutter på halvannet og fem år, så jeg driver ikke noe karrierejag nå. Dessuten trives jeg godt i kjeden hvor jeg har mange muligheter til å utvikle meg, kombinert med inspirerende kollegaer.
– Hva ville du ha gjort med apotekbransjen hvis du var helseminister for en dag?