OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Strategi for apotek: Høy kompetanse
Apotekansatte skal ha den kompetansen som trengs for å ivareta apotekenes sterke posisjon som faghandel for legemidler.
06.03.2012
 |
Navn: Tove Ytterbø
Alder: 42 år
Stilling: Leder for Norges Farmaceutiske Forening. Permisjon fra jobben som reseptar ved
Sykehusapoteket Skien.
Bosted: Skien
Utdanning: Cand.mag grad, Praktisk/pedagogisk utdanning og Reseptarutdanning ved
Statens reseptarhøgskole i Oslo.
Arbeidserfaring: Reseptar ved Sykehusapoteket Skien og Apoteket Bien i Skien, foreleser
i Farmakologi på Høgskolen i Telemark for 2. Års Vernepleiestudenter, faglærer Apotekteknikerlinjen,
Bamble videregående skole, reseptar ved Svaneapoteket i Bodø og tekniker
ved Apoteket Bien.
|
Kjerneverdier
Fag. Kompetanse. Utvikling. Ordene klinger godt i ørene til Tove Ytterbø.
Forventningene til det nystartede kompetanse- og utviklingssenteret Apokus er store i lokalene til Norges Farmaceutiske Forening i Tollbugata i Oslo.
– Farmasøytene har lenge vært klare for å tenke felles faglige bransjeløsninger. Uansett hvordan de ulike apotekene utvikler seg, er fagkompetanse felles for alle. Det at apotekbransjen nå er blitt enige om å etablere Apokus er bra. Vi er veldig positive til tiltaket og gleder oss, sier Ytterbø.
Hvem oppdatere hva?
Hvem har egentlig ansvar for at farmasøyter er oppdatert?
– Som helsepersonell har farmasøyter og apotekteknikere et selvstendig ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Det står nedfelt i helsepersonelloven. Men arbeidsgiver har også ansvar for å tilrettelegge. Vi mener at arbeidsgiver har ansvar for virksomhetsrelatert opplæring, som opplæring i FarmaPro og bruk av e-resept, kampanjevarer og ting som er rent kjedespesifikke. Dette mener vi må gjøres i arbeidstiden. Så må farmasøytene selv ta ansvar for at de holder seg faglig oppdatert, som å sette seg inn i nye preparater som kommer på markedet etc. Jeg synes det er fornuftig at man nå går opp rutiner med kjedeledelsen og apotekerne, slik at man er enige om hvem som skal påse hva og når det skal løses. Dette blir også viktig når det nå kommer nye kurs i regi av Apokus. Når skal man ta dem? Hvor mye skal gjøres i arbeidstiden? Og hvor mye på fritiden? Bransjeansvaret har Apotekforeningen tatt ved å bidra til Apokus, det er supert, sier Ytterbø, og hun fortsetter:
– Generelt synes ikke NFF at det tilrettelegges godt nok for faglig oppdatering for farmasøyter i apotek. For to år siden gjennomførte vi en arbeidsmiljøundersøkelse hvor farmasøytene svarte at de var svært opptatt av å holde seg faglig oppdatert. Ferske resultater fra en tilsvarende undersøkelse fra 2011 viser akkurat det samme. Tilbakemeldinger fra farmasøytene er at det er mange grunner til at man ikke deltar på kurs. Lite bemanning i apotekene er en av tilbakemeldingene, noe som gjør det vanskelig å reise på kurs. I tillegg er det dyrt å sende et menneske på kurs, med hotellovernatting etc. Kursbudsjettene er ikke alltid så store, sier Ytterbø.
Som leder av NFF, har Ytterbø permisjon fra sin egentlige jobb som farmasøyt på Sykehusapoteket i Skien.
– Jeg har vært heldig der jeg har jobbet. Det har alltid vært fokus på det faglige. Jeg har sjelden fått nei hvis jeg ville melde meg på kurs i arbeidstiden. Samtidig har vi hatt flere felles kveldskurs og helgekurs, for å lære kommunikasjon, samhandling etc. Det er litt gi og ta, fra begge parter, sier Ytterbø.
En FEVU
På nyåret lanserte NFF et nytt system hvor farmasøyter kan få dokumentere etter- og videreutdanning, kalt FEVU (Farmasøyters etter- og videreutdanning). Ytterbø forklarer at i løpet av tre år bør en farmasøyt samle 30 FEVUpoeng. En tommelfingerregel er at en time kurs kan gi ett FEVU-poeng. Både farmasøyter og organisasjoner kan søke om å få sitt arrangement FEVUcertifisert. NFF har etablert et eget FEVU-råd bestående av representanter fra NFF, fra alle deler av farmasien som industrien, helseforetak, det offentlige og fra apotek.
– Vi har allerede fått inn flere søknader om å få godkjent FEVU-poeng fra kretser internt og andre kurstilbydere. I tillegg har NFF og Apokus holdt hverandre orientert om hverandres arbeid for å se på mulighetene for å tildeleFEVU-poeng på Apokus aktivitetene.
Ytterbø opplever at farmasøyter er opptatt av faget sitt.
– Vi ser for eksempel at de kretsmøtene som trekker flest folk har et tydelige faglig tema.
Fokus på rammer
Utover farmasøytisk kompetanse har NFF en klar oppfordring til hva Apotekforeningen bør jobbe med: Gjør noe med rammevilkårene for legemidler.
– På apoteket løses LRP hver eneste dag. Farmasøyter intervenerer ofte men vi mangler tallene på i hvor stor grad dette gjøres. Dette tar mye tid, og vi får ikke betalt for det. Her kan Apokus bidra med forskningsprosjekter som tar tak i dette dokumentasjonsbehovet, slik at det i fremtiden blir lettere å få betalt for de tjenestene vi faktisk utfører, sier Ytterbø.
NFF ønsker å få med seg bransjen på å definere hva som skal ligge i en reseptekspedisjon, for deretter å kunne si noe konkret om hva som egentlig er tilleggstjenester.
– Vi må vise at det apotek driver med har en helsemessig verdi for samfunnet. Og ønsker vi å få etablert tilleggstjenester, må dette begrunnes i den verdien det vil ha for den enkelte pasient og for samfunnet som helhet.
Til myndighetene har NFF også en klar oppfordring:
– Myndighetene må bestemme seg for hva de vil med apotek. Det må være kjernevirksomheten man tjener penger på. De har vært alt for opptatt av at vi skal ha de billigste legemidlene i Europa. Vi sparer oss til fant. Myndighetene bør være mye mer opptatt av hvordan legemidlene faktisk brukes.
– Sett i lys av dette, har jeg lyst til å poengtere at det er viktig at apotek konsentrerer seg om kjerneområdet. Det er legemidlene som gir apotekene sin eksistensberettigelse.
Hva synes du er det viktigste punktet i strategien i forhold til NFF, og bransjen som helhet?
– Min viktigste jobb er å fremme farmasøytisk kompetanse. Og det er et produkt jeg tror sterkt på. Når man er syk, tenker man på en lege. Når det gjelder lovverk, tenker man på advokater. Ambisjonen er at når folk tenker på legemidler, tenker de automatisk på farmasøyt. Jeg synes det er bra at bransjen som helhet tenker nytt og er kreative, og etablerer Apokus, sier Tove Ytterbø.
Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
Jeg blir mest glad når jeg ser at jobben NFF og de andre aktørene legger ned i markedsføringen av farmasøytisk kompetanse gir resultater som for eksempel debatter i Stortinget der de folkevalgte snakker om farmasøytisk kompetanse når vi ikke er tilstede. At bruk og bedre utnyttelse av farmasøytisk kompetanse har fått en så tydelig rolle i nasjonal helse- og omsorgsplan når det gjelder legemidler og legemiddelbruk.
Hva frustrerte deg mest?
Jeg er ikke så tålmodig. At politisk arbeid tar så lang tid frustrerer meg mest.
Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
- Jeg vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Men nå har jeg lyst til å ta organisasjon og ledelse på BI. Og studier i klinisk farmasi kunne også vært gøy. Men begge disse tar mer en 6 mnd.
Hva gjør du om fem år?
Det var vanskelig spørsmål. Jeg har to år igjen av mitt verv som leder for NFF. Fem år? Nei, det vet ikke. Jeg er vel tilbake på sykehusapoteket i Skien og gjør noe annet i tillegg, tror jeg. Akkurat nå er livet mitt i Skien litt på vent. Alle mine venner og familie bor der. Men pendling går bra for en periode når jobben er så interessant.
Hva ville du ha gjort med apotekbransjen, hvis du var helseminister for en dag?
Jeg hadde laget en tiltaksplan på hvordan man kunne bruke farmasøytisk kompetanse. I tillegg hadde jeg sett på apotekets rolle i helsevesenet, og hvilke helseutfordringer apotek kunne løst. Jeg hadde laget et forslag om at apotek måtte ha en klar og tydelig profil som faghandel. Jeg hadde oppfordret til å ansette flere kommune og fylkesfarmasøyter, sier Ytterbø og begynner og le:
– Jeg hadde nok jobbet overtid.