OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Strategi for apotek: Enklere apotekhverdag
Apotekforeningen skal gjøre apotekhverdagen enklere for apotekansatte, for å sikre best mulig apotektjenester til kundene.
07.03.2012
 |
Navn: Are Egeland
Alder: 38 år
Stilling: Frittstående apoteker på Apoteket i Son
Bosted: Moss
Utdanning: cand pharm fra UiO 1997
Arbeidserfaring: Militærapoteker SMSN på Starum, 1997–98,
Rikshospitalets apotek, 1998 og 2000–02, Feltapoteker
i Bosnia, 1999, Apoteker, Vitusapotek Bærums Verk,
2002–05, Feltapoteker i Afghanistan 2003–04 (6 mnd),
Apoteker
|
Ser deg i Son
Apoteket i Son har ikke kølappsystem. De ansatte vet at du er der.
Av Vendil Åse, Apotekforeningen
– Vi ønsker at alle våre kunder blir sett når de kommer inn på apoteket. Det krever en del av oss som jobber her, og alle må være observante. Folk må sjelden vente lenge, sier den frittstående apotekeren Are Egeland.
Godt personalet
Apoteker Are Egeland mener en av de største utfordringene med å drive apotek i dag er å få tak i kvalifisert personal.
– Det er viktig at alle får gjort jobben sin og at man får gjort det på en sånn måte at det blir riktig og korrekt på alle områder. Jeg har vært heldig og har gode folk. Bemanningssituasjonen er skjør når man driver et lite apotek, sier Egeland, som pendler fra Moss til Son.
Totalt sett har Apoteket i Son fem ansatte, hvorav noen er deltidsstillinger. Det er en farmasøyt i tillegg til Egeland. Sommeren er høysesong for apoteket, og i fjor ble Egeland alenefarmasøyt da den andre farmasøyten var utsatt for en sykkelulykke og sykemeldt i tre måneder.
– Det var noen hektiske sommermåneder å være alenefarmasøyt på jobb. Heldigvis er hun tilbake på jobb nå. Nå skal jeg ansette en farmasøyt til, sier Egeland.
Vanligvis er apoteket oppe til fem.
– Men for å nå noen av pendlerne fra Oslo har vi oppe til seks mot slutten av uka. Det kan være litt trykk på ettermiddagen fra litt før fire. Butikkene i Son stenger alle ganske tidlig, så kundene ser det som positivt at vi er oppe lenger.
I Son teller innbyggerne 6 000, inkludert Hølen. I Vestby kommune bor det 15 000.
– Jeg føler at vi har satt oss greit i lokalmiljøet. Apoteket opplever fremdeles litt vekst, selv om det har flatet ut noe.
Apoteket ble etablert i 2005. Før det var Egeland farmasøyt på sykehusapoteket på Rikshospitalet, og deretter på Vitus apotek Bærums Verk.
– Det å starte eget apotek var en modningsprosess mens jeg jobbet i Vitus. Det var det neste skrittet som var naturlig for meg, sier Egeland.
Uforutsigbare kuttApoteket i Son er medlem av Apotekergruppen, som teller rundt 20 frittstående apotek. Apotekergruppen er hovedsakelig et innkjøpssamarbeid med en felles grossistavtale, og avgir høringsuttalelser på vegne av frittstående apotek.
Hva synes du er det viktigste punktet i forhold til din arbeidssituasjon, og bransjen som helhet?
– Apotek trenger forutsigbarhet i det å drive apotek. Simvastatin-saken vi nettopp har vært igjennom er et eksempel på det motsatte. Det er for mye kryssubsidiering, og da tenker jeg for eksempel på at innkjøring på kopimedisinen egentlig kryssubsidierer patenterte legemidler. Det er uheldig, sett i lys av kuttene på simvastatin. Myndighetene tenkte at der, på det legemidlet tjener apotek for mye. Og så ser de ikke på helheten. For apotek har dette kuttet på Simvastatin mye å si. Jeg synes å oppleve at myndighetene sender saker på høring som i prinsippet allerede er vedtatt, sier Egeland.
– Det er legemidlene som er ryggraden i hvert apotek. Jeg skulle helst sett at vi hadde hatt høyere avanse på de patenterte legemidlene. Situasjonen i dag er jo at mange apotek går i underskudd på å selge reseptpliktige legemidler. Jeg håper at myndighetene går i dialog med bransjen hvis de ønsker å endre ting. Vi trenger forutsigbarhet. De kan ikke bare endre såkalte detaljer etter et Brennpunktprogram, når man har blitt enige om kjøreregler gjennom trinnprissystemet.
Såre regler
Egeland mener at apotekbransjen er en regulert bransje på både godt og vondt.
– Jeg føler stort sett at vi finner greit fram i lovverk og regler. Selv om vi som et frittstående apotek bruker mer tid på å hente inn informasjon enn et kjedeapotek. Det å fange opp endringer er for eksempel en utfordring for oss, sier Egeland, som forteller at han har en informasjonsfarmasøyt som har dette som fast oppgave.
– Apotekforeningens intranett Apotekinfo er god støtte. Men det burde vært enda mer samordnet på alt av eksisterende regelverk som har med apotekdrift å gjøre, en trakt som samler alt som er viktig for alle i apotekbransjen, sier han.
Når det gjelder blåreseptordningen ser Egeland noen klare mangler.
– Jeg synes absolutt at sårbehandlingsmidler etc. må inn i blåreseptordningen. Det er ikke lett å forklare hvorfor den ikke er det, når kunden er en minstepensjonist som har fått utgifter på 5000 kroner som ikke blir refundert før en måned etter. Myndighetene skyver problemene over på pasientene, sier Egeland.
Apotek og kommune
Hvordan ser du på apotekets rolle i lokalsamfunnet?
– Apotek er et lavterskeltilbud. Pasienter er takknemlig når vi møter dem og løser problemer på direkten. Apotek må også være tydelige på å henvise videre ved behov, sier Egeland.
Apotekeren har selv initiert kontakt med kommunen.
– Jeg hadde et møte med kommunen for ett år siden. Etter det fikk jeg bestilling på flere kommunale tjenester, som for eksempel inkontinenshjelpemidler og utkjøringer av disse. I tillegg vet de at vi er her. Er det for eksempel noen medisiner hjemmehjelpen plutselig trenger, har vi det vanligvis på lager, fordi vi allerede kjenner de pasientene det gjelder, sier Egeland, som har planer om flere slike møter. I tillegg er apoteket inne i en anbudskonkurranse om å levere multidose til pasienter innenfor hjemmehjelpstjenesten.
Apoteket i Son har også eget produksjonsrom. Egeland har planer om å utvide bruken av laboratoriet.
– Jeg er for eksempel kapabel til å produsere smertepumper, og det kommer jeg til å ta opp igjen med kommunen. Det vil de spare mange penger på at kan produseres lokalt. Slik ordningen er nå, kjøres det en drosje fra Ullevål til Son med medisinene.
– Jeg synes det er trist at den gamle kjernevirksomhet med tilvirkning i apotek nå ser ut til å fases ut. Jeg satset bevisst på tilvirkning. Jeg ser at ingen andre apotek driver med produksjon i området, og jeg ser dette som et fortrinn for meg. Jeg kan gi rask og god service, få ned prisen på en del legemidler for kommunen og jeg får inn noen ekstra kunder som jeg kan spesiallage noen preparater for. Problemet er at det er blitt vanskelig å få tak i råvarer.
Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
– Når det jeg gjør i apoteket har en betydning for en pasient. At hun ser at oj, det klarte jo apoteket å hjelpe meg med. Folk deler positive opplevelser med hverandre. Det er bra for et lokalapotek å ha slike historier jevnlig.
Hva frustrerer deg mest?
– Det er for eksempel regelverk som er komplisert og retningslinjer som man må lete etter og ikke finner. Og så er det aspekter ved regelverket som ikke fungerer, som blåreseptordningen og sårbehandlingen. Her ser vi at det kunne vært enklere løsninger for pasientene og så har ikke myndighetene gått for det likevel.
Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
– Jeg har jobbet mye veldig lenge nå. Jeg ville ta et fag hvor jeg måtte være ute. En lang fjelltur, hvor jeg kunne kombinere studier i fauna og botanikk.
Hva gjør du om fem år?
– Jeg har nok base her på apoteket. Men det krever mye å være driftskonsesjonær alene. Jeg har et ønske om å få inn en partner å dele driftsansvaret med. Det kan jeg ta meg råd til snart. Jeg ønsker å få mer tid til familie og venner, og fjellet. Og så ønsker jeg å holde på med litt andre prosjekter innen farmasien, som å utvikle laboratoriedelen av apoteket. Jeg synes det burde vært mer produksjon i Norge. Vi får et problem i en beredskapssituasjon og det er bekymringsfullt at den farmasøytiske produksjonskompetansen bygges ned.
Hva ville du ha gjort med apotekbransjen, hvis du var helseminister for en dag?
– Jeg hadde sett på måter for å beholde den farmasøytiske kompetansen innenfor produksjon, og sikre levering i beredskapssituasjoner. I tillegg ville jeg ha satte i gang en utredning om hvordan man kunne bedre mulighetene for frittstående apotek. Jeg synes at hver eier bør få et bunnfradrag på de første 20 millionene før det trekkes legemiddelavgift. Kjeder får ett bunnfradrag, på lik linje med en frittstående eier. Det ville veid litt opp for fordelene som en kjede har fordi den er vertikalt integrert og bedret konkurranseevnen for frittstående apotek.