Slik påvirker legemiddelpolitikken apotek
Hverdagen i apotek er resultat av det som startet ut som politiske beslutninger. Derfor er den kommende stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken viktig for apotekene.
Politikerne har to måter de kan få politikken til å virke på: de kan flytte penger og de kan lage lover. Begge deler treffer apotekene med full tyngde. Tar de penger, for eksempel ved å kutte trinnpriser, er det noe du må gjøre mindre av. Gir de penger, for eksempel til Medisinstart, kan du gi denne tjenesten til flere. De lager og forandrer lover som bestemmer hva du får lov til og ikke får lov til å gjøre i apoteket. Får du lov til å levere ut reseptlegemidler uten legeresept? Får konkurrenten lov til å sende legemidler i posten til dine kunder? Politikken virker i apoteket – hver dag, hele tiden.
Les også: Sånn blir politikken til
Frislipp med ny lov
Det var en politisk beslutning å fjærne krav til faglig eierskap og legge til rette for fri etablering i 2001. Man mente at de helsepolitisk målene (tilgang til legemidler, riktig bruk og lavest mulig pris) kunne nås mer effektivt med liberalisering av eierskapet, samtidig som faglige krav ble nedfelt i lov og forskrift. I tillegg har apotekansatte blitt helsepersonell, med de krav og plikter det stiller til den ansatte. Innføringen av ny apoteklov var en politisk beslutning med langsiktige virkninger.
Fra apoteket uten resept
Andre politiske beslutninger skjer raskere og har mer kortsiktige formål. Høsten 2009 fastsatte Helse og omsorgsdepartementet en forskrift som midlertidig tillot farmasøyter å utlevere resept pliktig Tamiflu, uten resept fra legen. Dette var en ordning Apotekforeningen lenge hadde jobbet for å få på plass, og som også var omtalt i stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken fra 2005. De apotekansatte viste seg å takle oppgaven svært bra.
Når politiske mål kolliderer
Noen ganger kolliderer ulike politiske målsetninger. I statsbudsjettet for 2015 er det foreslått å heve den såkalte bagatellgrensen til 25 millioner kroner, slik at Statens legemiddelverk kan godkjenne flere søknader om opptak av legemidler i blåreseptordningen. Dette er en politisk endring som indirekte påvirker hverdagen for apotekansatte. Pengene som bevilges, hentes inn gjennom kutt i apotekenes inntekter ved å redusere trinnprisen for atorvastatin. Apotekene betaler i prinsippet for at flere pasienter får legemidler på blå resept. Resultatet i apotekene er lavere avanse og at apoteket får mindre betalt for å håndtere legemidlene og gi råd om bruken av dem. Dette viser at myndighetenes mål om lavest mulig pris får negativ innvirkning på målet om riktig legemiddelbruk i befolkningen
Opphever historisk krav
Fullsortimentskravet har vært en grunnleggende del av legemiddelforsyningen i Norge siden 1950-tallet. I legemiddelmeldingen fra 2005 ble fullsortimentskravet til grossistene diskutert. Verken regjeringen eller Stortinget ønsket den gang å gjøre noe med kravet om fullsortiment, men spiren var sådd. Gjentatte ganger i årene etter har saken vært diskutert i Stortinget. Og nå, ti år senere, blir kravet opphevet av den borgerlige regjeringen. Konsekvensene for apotekene er foreløpig uklare, men endringen legger til rette for at det kan dukke opp nisjegrossister. Resultatet kan bli at apoteket må bestille legemidler fra mange ulike grossister, med tilsvarende mange leveranser. Kanskje blir logistikk en enda mer krevende øvelse i apotek.
Netthandel endrer loven
Også utvidet mulighet til forsendelse av legemidler har vært på den politiske dagsorden med ujevne mellomrom siden 2005. Netthandel og folks handlevaner har endret seg betraktelig i løpet av disse ti årene. Apotekforeningen har argumentert for norske nettapotek, først og fremst for å demme opp for useriøse utenlandske aktører. Norske nettapotek med norsk regelverk sikrer at forbruker får varer og tjenester av den kvalitet som politikerne har bestemt. I løpet av neste år vil vi trolig se de første nasjonale nettapotekene åpne. Hva dette vil bety for apotekene er det vanskelig å forutsi.
Av Jon A. Andersen og Jostein Soldal