OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
Ser fram til bedre bruk av farmasøyter
– Tiden er moden for å bruke farmasøyter mer aktivt i helseinstitusjoner og i kommunene, mener stortingsrepresentant Thomas Breen (Ap).
25.06.2012
Av Bjørn Kvaal
– Større byer og kommuner bør vurdere om de skal gjøre som Trondheim kommune. Her har de ansatt en farmasøyt i mellomledernivå. Det kan bidra til å øke oppmerksomheten rundt bedre legemiddelbruk, sier Breen, som er helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
Kommuner kan samarbeide
For mindre kommuner mener han det kan være en god idé å samarbeide om en farmasøytstilling i hel eller redusert stilling.
Også sykehus og sykehjem bør styrke legemiddelbruken ved å ta i bruk farmasøytisk kompetanse.
– Det er nok eksempler på feilmedisinering av eldre beboere på sykehjem, sier Breen.
Han mener mer bruk av farmasøytisk kompetanse kombinert med kjernejournal vil gjøre det enklere for leger å gi god legemiddelbehandling. I journalen vil det stå blant annet hva slags medisiner pasienten bruker. Det kan også spare verdifull tid ved akuttbehandling.
For få fastleger
Apotekforeningen mener «det er opplagt, slik også helseministeren har fastslått, at det trengs flere fastleger til å løse oppgavene. Men fastleger vokser ikke på trær, og det vil uansett være oppgaver de ikke rekker over».
Apotekforeningen vil at farmasøytene skal få rekvireringsrett, også kalt farmasøytrekvirering, for enkelte legemidler. Som å fornye resepter på for eksempel p-piller. De bør også ha selvstendig rekvireringsrett på for eksempel legemidler som brukes ved øyeinfeksjon og betennelsesdempende geler til behandling av milde til moderate lokale smerter.
Breen synes det er «et kilent spørsmål» om og eventuelt hvordan farmasøyter bør avlaste legene på denne måten.
– Legen er til syvende og sist alltid ansvarlig for en medisinsk behandling. Slik bør det fortsatt være.
Likevel ønsker han å ha en åpen tilnærming til dette. Fordi en del pasienter som er på livslang behandling med de samme medisinene – og uten alvorlige bivirkninger – håndterer medisineringen og kjenner sin egen sykdom godt.
Kjenner sykdommen godt
Et eksempel kan være pasienter som bruker blodtrykksmedisin. Hvis hun går til årlig kontroll hos legen og medisineringen fungerer slik den skal, så er Breen åpen for å se på om den videre oppfølgingen av legemiddelbruken kan skje på apoteket.
– I slike tilfeller, og med eksempler som p-piller og astmamedisin, bør vi kunne se om mere ansvar kan overføres til farmasøyter. Men da må den faglige kvalitetssikringen være ivaretatt og legene ha en kontrollfunksjon for eksempel ved en årlig sjekk, sier Breen.
Da fastlegeforskriften ble sendt på høring i høst, sa fastlegene blant annet «I sum er oppgavene uoverkommelige».
– Legeforeningen er opptatt av at legene har så stort arbeidspress. Er det et godt og trygt samarbeid mellom lege og apotek, vil mer ansvar til farmasøytene både gjøre livet litt enklere for kundene og samtidig avlaste legene, sier Breen.
Vil ha bedre lønnsomhet
For å vite mer om argumentene for og i mot Apotekforeningens forslag om å gi farmasøyter rekvireringsrett, vil Breen høre disse og samtidig lytte til Legeforeningens syn.
– Kanskje ligger løsningen et sted midt i mellom ståstedene til de to foreningene, sier Breen.
Han har nylig vært på rundreise i Norden. Her har apotektilbudet til brukerne vært ett av temaene.
– Norges apotektjenester står ikke noe tilbake for det de andre landene tilbyr, selv om organiseringen er noe ulik. Endringen av apotekloven har virket etter intensjonen med blant annet bedre tilgang til apotektjenester, sier Breen.
Apoteknæringen vil bidra til riktig legemiddelbruk. Men da må apotekene ha nok lønnsomhet til at de har tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse. Det er svært lite lønnsomhet i å selge reseptpliktige legemidler. Breen mener dette ikke truer tilbudet til kundene i Norge i dag.
– 300 nye apotek de sist ti årene viser at helt ulønnsom er bransjen ikke. Men om det er bra nok blir vi neppe enige om. I Norge – som i andre land – er apotekbransjen opptatt av å tjene penger. Det synes jeg er en grei betingelse og krav. Min jobb er å få mest mulig helse ut av hver krone.
Ønsker jobbgliding
– Kan du få enda mer helse ut av hver krone ved å bruke apotekene og farmasøytene på flere områder?
– Jobbgliding er helt nødvendig med tanke på flere og eldre mennesker i landet. Helsevesenet trenger ansatte som kan jobbe bredere enn det de gjør i dag. Det vil si at kompetansen må komme flere til gode, både når det gjelder brukerne og på tvers av profesjonene. I en slik nyorganisering hører farmasøytisk kompetanse med, sier Breen, som er fra Folldal nord i Hedmark. De 1700 innbyggerne har i perioder hatt over 30 fastleger i løpet av to år. Definisjonen på fastlege ble å ha samme lege under konsultasjonen.
– Strømmen av ulike leger førte til at eldre kronikere og beboere på sykehjemmet gikk på stadig flere medisiner. Den sist ansatte legen visste ikke hva kollegaene før ham eller henne hadde forskrevet, sier Breen.
Denne praksisen ble oppdaget da kommunen fikk en fastlege som ble værende i en lengre periode. Han plukket vekk medisiner, og ansatte på sykehjemmet oppdaget hvordan noen av de eldre kviknet til.
Se til Trondheim
Breen håper derfor at Trondheim kommunes ansettelse av en farmasøyt blir til inspirasjon for andre byer og store kommuner. Det vil kunne styrke bevisstheen og rutinene for en riktigere legemiddelbruk, pluss være en lønnsom satsing.
– Like viktig er det at det kan gi brukerne et bedre liv og redusere sykehusinnleggelser på grunn av feilmedisinering, sier Breen.
I en rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet fra 2009, står det at undersøkelser viser at 10–30 % av sykehusinnleggelsene kan knyttes til legemiddelrelaterte problem. Breen tror dårlige IKT-system som ikke snakker sammen bidrar til dette bildet. Derfor kommer det en Stortingsmelding om IKT i helsevesenet i 2012.
– Apotekene og Apotekforeningen er viktige aktører i helsevesenet. Kjernejournal, e-resept, samhandlingsreform og IKT er viktige tema for regjeringen, og det vil bli økt fokus på farmasøytisk kompetanse og – ansvar, sier Breen.