Seks leger om samarbeid med apotek

Hvordan samarbeider du med apotekfarmasøyt i dag? Og hvordan bør samarbeidet utvikles mellom lege og farmasøyt?

Jostein Tørstad
Fastlege, Kirkenes legesenter

1) Foreløpig finnes det ikke noe formalisert samarbeid med apotekfarmasøyt. Kontakten med vårt eneste apotek er ad hoc oppringninger den ene eller andre veien, sjelden om faglige spørsmål, oftere om feil og mangler eller spørsmål rundt forskrivninger, eller om leveringsproblemer. Vi har ved noen anledninger prøvd å invitere apotekere til våre fagmøter, men det er lenge siden de har hatt anledning.

2) Legemiddelhåndtering hos eldre personer med mange aktører er et stort problem her som mange andre steder. Dette er en utfordring spesielt for fastlege, hjemmesykepleie og sykehus. Apotekfarmasøytene sitter sentralt i dette og det kan kanskje være at farmasøytene har innspill til hvordan dette kan løses.

Et annet stort problem er at pasienter går i surr ved generisk bytte. Dette kan bli svært komplisert dersom en bruker flere medikamenter som stadig skifter navn. Her er det et klart forbedringspotensial. For å få dette til er det viktig at leger og farmasøyter snakker sammen. Jeg har generelt større tiltro til samarbeid om konkrete problemstillinger, enn formalisert deltagelse i faste fora, men det er mulig en viss formalisering må til for å komme i gang.



Christina Stangeland Fredheim
Fastlege ved Kråkerøy Legesenter, spesialist i allmennmedisin
1) Vi har ikke noe helt systematisk organisert samarbeid. Samarbeidet består i at jeg skriver e-resepter eller multidose som behandles av apotekfarmasøyt, ellers er det noen telefonsamtaler angående resepter eller interaksjoner.

2) Samarbeidet nå er ikke spesielt godt. Vi bør få laget bedre kjøreregler. Det bør være mulighet for lokale møteplasser samt elektronisk kommunikasjon. Vi opplever noen ganger at våre pasienter har fått informasjon på apoteket som strider mot det vi har sagt til dem. Dette svekker pasientens tillit til oss.

I tillegg kan vi noen ganger få tilbakemelding fra en pasient som har fått hvit resept om at «apoteket sier at jeg kan få den på blå resept», når vi i forkant har vurdert at det ikke er indikasjon for dette. Det setter oss i en vanskelig situasjon. Alt i alt tror jeg absolutt vi kan få til et bedre samarbeid, og at det vil gagne pasientene.




Steinar Madsen
Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer ved Humana Sandvika og medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk

1)  Jeg har lite samarbeid med apotekfarmasøyter. Tidligere hendte det at jeg gjorde feil når jeg skrev papirresepter, og da var jeg alltid takknemlig når apoteket ringte for å få oppklart problemene. Etter innføringen av e-resept er feilene blitt nesten borte for mitt vedkommende.

2) Det store problemet er at apotekene ikke har oversikt over den behandling pasientene får. Før vi kan få til et virkelig meningsfullt samarbeid må vi ha et felles verktøy – det vi på Legemiddelverket har kalt «nasjonal legemiddeljournal». Det er heldigvis en tanke som får stadig større oppslutning – så det er håpe om at det kan være på plass i løpet av noen år.

Ett eksempel på nyttig samarbeid er at jeg ved siden av å skrive resepten også kunne bestille opplæring i bruken av teknisk utstyr slik som inhalatorer og injeksjonspenner på apoteket. Ellers mener jeg farmasøyter i større grad burde arbeide ute i felten – på legekontorene, i pleie- og omsorgstjenesten og på sykehusene. Tverrfaglig tilnærming er viktig. Leger, sykepleiere og farmasøyter kan sammen bidra til bedre behandling av pasientene. Ikke minst er dette viktig for å nå målene i samhandlingsreformen.




Bodil Aasvang Olsen
Fastlege, spesialist i allmennmedisin, Tvedestrand legesenter

1) Farmasøyten på vårt lokale apotek opplever jeg som en ressursperson som jeg samarbeider med i det daglige arbeidet. Vi har kontakt fra sak til sak for pasienter med utfordringer av praktisk eller farmakologisk art , og et mer systematisk samarbeide med møter for tverrfaglig Legemiddelgjennomgang i samarbeide med kommunens kvalitetskoordinator og hjemmesykepleien.

2) Jeg tror det samarbeidet vi er i gang med er noe vi ønsker å videreføre. Legemiddelgjennomgangen oppleves nyttig. I fastlegepraksis tar man et stort antall avgjørelser alene, og det å stoppe opp og gå gjennom en journal sammen med samarbeidspartnere som ser pasienten med samme basale forståelsesmodell oppleves som interessant og nyttig . Jeg tror tverrfaglig gjennomgang sammen med pasienten ville være en nyttig videreføring av modellen , spesielt for dem som bruker flere ulike inhalatorer, ulike insulintyper og lignende.

Hvis samarbeidet mellom fastlege og farmasøyt skal videreutvikles er der vel noen praktiske sider som må avklares. Apotekene er kompetansebedrifter, men også private kommersielle kjeder som konkurrerer seg imellom, så relasjonene mellom fastlegene og apotekene ligner relasjonen til legemiddelindustrien.

På den faglige siden er ser jeg for meg at det å ha samarbeid om lokale kurs for pasienter/pårørende/frivillige , temakvelder og så videre er et fora der innspill fra lege og farmasøyt kan gi en synergieffekt på læring. Muligheten for å ha en farmasøyt med i konsultasjoner med pasienter med multimorbiditet som medfører nødvendig, men risikabel medisinering, ville være nyttig. På lokalplanet opplever jeg at vi har et samarbeid som gjør at slike ordninger vil vokse frem etter hvert som avtaleverket gir rom for det.

Jeg tror at samarbeidet sentralt hemmes og skades av dragkampen om overtagelse av våre oppgaver som har pågått en stund, så gjensidig respekt for hverandres spisskompetanse - apotekene på farmakologi - fastlegen på helheten - i de sentrale fora er nok viktig for å få til mer overordnet samarbeide.



Gunnar Hjorth
Kommuneoverlege i Modum og Krødsherad, tilsynslege sykehjem

1) Samarbeidet med farmasøyter foregår på flere plan, men i min situasjon som kommuneoverlege har jeg ingen fast møteplass. Jeg får i blant oversikt fra apotekene om hvilke legemidler de har. Jeg får dessverre aldri noen melding om leger som har uheldig forskrivningspraksis fordi apoteket ikke har anledning til å gi dette. Forøvrig har jeg tilfeldige samtaler per telefon, og en sjelden gang ber jeg om et møte på apoteket. Som tilsynslege har jeg regelmessig møte med fylkets tilsynsfarmasøyt med gjennomgang av medikasjon til utvalgte pasienter.

2) Fordi jeg ikke er fastlege vet jeg ikke hvordan det fungerer mellom fastlege og apotek. Men jeg vet at det er hyppig kontakt av ulike årsaker. På Allmennlegeutvalgsmøter (ALU) i kommunen har farmasøyter vært invitert. Tema har vært for eksempel nye rutiner for forskrivning og utlevering av medisiner, særlig bruk av multidoseutlevering. Denne ordningen krever hyppigere kontakt mellom fastlege og apotek for å sikre at medisinlister er riktige og oppdatert. I tillegg er e-resept ordningen meget funksjonell med tanke på oppdatering, kontroll og sikkerhet.

Kommuneoverlegen har ikke tilsynsrett overfor fastlegene når det gjelder medisinsk behandling, inkludert medisinering. Dette tilligger tilsynsmyndighetene som fylkeslege og Helsetilsynet. Kommuneoverlege har derimot tilsynsplikt når det gjelder spørsmål som bemanning, tilgjengelighet og hygiene. Jeg savner en mulighet for apotekene til å få anledning til å melde til kommuneoverlege når en fastlege åpenbart har en uheldig forskrivningspraksis.

Jeg mener det er vanskelig å sette en norm for kommunikasjon mellom apotek og lege. Det er forskjell på Oslo med over en halv million innbyggere og med mange apotek, og for eksempel Flå kommune med cirka tusen innbyggere og intet apotek. På den annen side foregår det atskillig ad hoc kommunikasjon mellom fastleger og apotek. Mitt inntrykk er at dette fungerer godt selv om det ikke er formalisert. Derfor ser jeg ikke grunn til slik formalisering.

I stedet kan ALU-møter være en egnet arena når det gjelder praktiske og formelle forhold. ALU er allmennlegene (i praksis fastlegene) sitt forum, og med møteplikt for alle fastlegene. Dette er en del av avtalen og inkludert i kommunens rett til å kreve at legene arbeider inntil 7,5 timer pr uke med kommunale oppgaver, som i større grad dreier seg om blant annet sykehjem, helsestasjon og skole. Kommuneoverlegen er ikke automatisk del av ALU, men kan inviteres til å delta, noe som kan være hensiktsmessig. Til disse møtene er det full anledning til å invitere andre. I en slik setting, hvor de fleste fastlegene møter, treffer man mange flere av fastlegene enn i et møte i Samarbeidsutvalget. ALU-møtene er derfor mye bedre egnet til kommunikasjon med andre yrkesgrupper enn SU-møtene, men også om felles saker for allmennlegene i kommunen.


Jan Robert Johannessen
Fastlege Hinnatrekanten legesenter, Stavanger. Leder Rogaland legeforening

1) I dag går samarbeidet via fax og telefon. Jeg mottar legemiddelrelaterte meldinger om leveransesituasjon og ny informasjon om legemidler via ulike kanaler. Jeg får telefon fra apoteket om det er et problem med resepter eller fax om det er spørsmål rundt multidoseforskrivning. Vi har lite kontakt utover dette.

2) Det jeg ønsker meg mest er at det utvikles mulighet for elektronisk dialog mellom leger og apotek. Dette ville være en god måte å nå hverandre på i travle hverdager når det ikke haster å få avklart en situasjon. Dernest ønsker jeg at mine vurderinger rundt medikamentbruken kan gjøres tilgjengelige for apoteket. Som fastlege skal jeg med jevne mellomrom sørge for å gå igjennom pasientens medikamenter og vurdere indikasjon og interaksjoner. Som fastlege trenger jeg et bedre verktøy for å dokumentere og holde oversikt over dette arbeidet. Da ville det være veldig praktisk om resultatet også kunne være tilgjengelig for farmasøytene slik at de kan slippe å sende spørsmål om interaksjoner som allerede er vurdert. I tillegg ønsker jeg meg sanntidsinformasjon om leveringssituasjon for legemiddel og risikovarsler i eReseptmodulen slik at jeg ser det når jeg skal forskrive et medikament.

Jeg ønsker meg ikke flere pasienter som har vært til villscreening på apoteket og fått målt føflekker, kolesterol, blodsukker, blodtrykk og alt hva det nå er tilbud om. Dette tilbys i stor grad på tvers av faglige retningslinjer. Det er lett å skjønne at det er fristende å utvide markedet til uforpliktende helsekontrolltilbud som man kan sende videre til fastlegene for avklaring, men det er absolutt ikke greit. Farmasøytene bør heller fokuser på å tilby god legemiddelinformasjon og informasjon til fastlegene om hvordan vi kan bruke dem som medspillere for å sikre best mulig legemiddelbruk. Gjerne via elektronisk dialog der jeg som lege kan spørre apoteket som leverer ut medikamentet om for eksempel informasjons- og demonstrasjonstjenester og få en statusrapport tilbake om det er problemer som bør følges opp videre.

Jeg ser ellers kurs som en potensiell møteplass for leger og farmasøyter. Man kunne kanskje utnytte hverandres kursarena for å øke samhandlingen? Ellers hadde det jo vært flott om vi kunne bestille støtte fra en klinisk farmasøyt rundt legemiddelgjennomgang på multimorbide pasienter med mange medikamenter der interaksjonsproblematikken fort blir krevende.

Av Bjørn Kvaal
I tidsskriftet er tekstene noe redigert på grunn av plasshensyn. Over foreligger tekstene i uredigert versjon.