Savner fakkeltog mot feilmedisinering

Norge rundt går folk i fakkeltog for å bevare lokalsykehus og for å minnes trafikkdrepte. Hvorfor er det ikke samme engasjement for de mange hun-dre som hvert år dør på grunn av feil legemiddelbruk?

2013 døde 190 mennesker i veitrafikken i Norge. Tre-fem ganger så mange menneskeliv går tapt hvert år på grunn av feil medisinering. Det kjempes poli-tisk, økonomisk og kunnskapsmessig mot trafikkulykker. Vi har kompetanse om hvordan feil legemiddelbruk kan unngås, men blir ikke i samme grad tatt i bruk. Jeg skulle gjerne sett engasjerte politikere, media og pasientforeninger gå på barrikadene for de mest utsatte pasientgruppene. Etablering og oppfølging av en eller flere nasjonale kvalitetsindikatorer som måler riktig eller feil legemiddelbruk kunne gitt et godt utgangspunkt for engasjement og tiltak, slik Norge i dag måler antallet døde i trafikkulykker.

Fremover kommer vi til å merke større etterspørsel etter helse-tjenester og et sterkere press på sykehusene. Fremtidens eldre har bra økonomi og god tilgang på informasjon om egen helsetilstand. Disse pasientene vil forvente og kreve betydelig bedre tilgang til medisinske tjenester, som skal være tilnærmet gratis og allerede betalt for over skatteseddelen. Selv om norsk økonomi er god, er ikke pengesekken bunnløs. Ny teknologi, mer avanserte legemidler og ny målrettet behandling på individnivå vil også stille krav til hva helsevesenet skal prioritere. Helsepolitikerne har trolig en av de mest utfordrende oppgavene blant våre folkevalgte. De står overfor vanskelige prioriteringer.

Jeg mener de må prioritere å bruke kompetansen som allerede finnes i helsesektoren. Når vi vet at kanskje så mye som en tredjedel av pasientene med kroniske lidelser bruker legemidlene feil, og vi samtidig har 3 000 farmasøyter i apotek over hele Norge, skulle det bare være å legge sammen to og to. Når opp mot halvparten av astmapasientene bruker legemidlene sine feil, er dette dyrt for staten og gir dårlig livskvalitet for pasientene. Det er mulig å gjøre en innsats for utvalgte pasientgrupper ved at apotekfarmasøytene bruker litt ekstra tid til personlig veiledning i noen av de mange millioner pasientmøtene som årlig skjer på apotekene. Men som ellers i helsetjenesten, er tid lik penger også i apotekene, og økt tidsbruk må kompenseres. For å gjøre dette mulig, må apotekmarginen dekke de faktiske kostnader som genereres i pasient-møtet, slik legene får betalt for å gjøre legemiddelgjennomganger i legekontorer. For at apotekene skal bli bedre til å hjelpe pasientene til å bruke legemidler riktig må økonomien være i orden, men også teknologiske løsninger må være på plass for å sikre god samhandling og tilgang på nødvendig pasientinformasjon. 

Vi kan også gjøre noe med tilgjengeligheten til legemidler, først og fremst for å gjøre hverdagen litt enklere for folk flest. Apotekforeningen har lenge foreslått at enkelte reseptpliktige legemidler kan egne seg i en ordning med farmasøytrekvirering. Da kan du gå rett på apoteket, og få veiledning og legemidler fra farmasøyt uten å bestille time hos legen først. Tilsvarende kan enkelte reseptfrie legemidler som krever spesiell varsomhet og informasjon til pasienten leveres ut i apoteket sammen med standardisert informasjon fra apotekpersonalet, fremfor å gjøres reseptpliktige.

Med eldrebølgen må samfunnet ta på alvor hvordan vi kan hjelpe folk til å ta større ansvar for egen helse. Apotek finnes i hele landet, har høyt utdannet helsepersonell og er et lavterskeltilbud. Hver voksne nordmann er i gjennomsnitt på apoteket en gang pr måned. Engelskmenn kan gå på apoteket for å ta influensavaksine, danskene kan få spesial-opplæring i bruk av inhalasjonsmedisin og amerikanere kan få legemidler til røykavvenning direkte fra farmasøyt på apoteket. Norge er ikke på topp når det gjelder enkel tilgang til helsetjenester i dag. Hvordan kan norske apotek bli brukt på best mulig måte i morgen?
potekbransjen har mange svar på mange utfordringer. Her har jeg bare nevnt noen. I temaet denne gangen, har vi besøkt fire apotek og snakket om hvordan de arbeider med riktig legemiddelbruk og opplever hverdagen sin. Fire intervjuer som viser hvordan apotek løser problemer – hver dag. Men også fire apotek som kan være med å bidra mer.

Hilsen Per T. Lund, adm. dir. i Apotekforeningen



Per T. Lund, adm. dir. i Apotek-foreningen, vil ha mer engasjement for de mange som dør på grunn av feil legemiddelbruk. (Foto Bjørn Kvaal)