Portrettet: Får farmasøyter til å se rødt

Hos Jørgen Skavlan er det høyt under taket. Men hun som behøver kun to minutter av legens tid, skal helst ikke ha et sekund mer. Slik skal det bli rom for pasienten som trenger en prat som kan ta tre kvarter.

Av Bjørn Kvaal

– Det er noen dager det skjærer seg tidsmessig. Men jeg er snart klar.

Allmennlegen haster forbi i korridoren i det tidligere Røde Kors-bygget fra 1917. Her driver ti leger Din Lege AS. Med seg har de en sykepleier og ti administrativt ansatte.

Farmasøyter ringer
To-tre ganger i uken får Skavlans forskrivninger det til å blinke rødt på farmasøytenes skjermer. Forskrivingene kan for eksempel gi interaksjoner Skavlan ikke var klar over.

– Egentlig skulle det blinke rødt allerede på min pc-skjerm når jeg taster inn medisiner som kan være til skade for pasienten. I Sverige har de hatt e-resept i fem år. Der er fire av fem resepter elektroniske. I Norge må en farmasøyt ringe meg og si at jeg har gjort en feil, sier Skavlan.

– Ja, jeg gjør feil
Han innrømmer med letthet at han gjør feil. At han kan føle seg usikker. At pasienter har fått plager på grunn av hans forskrivinger. Den legen som ikke innrømmer feil, er egentlig veldig usikker, tror Skavlan. Men det betyr ikke at Din Lege skulle hatt en egen farmasøyt. Det koster penger, og i dag gjør farmasøytene på apotekene kvalitetssikringen gratis for legene.

– Før skulle jeg huske navnene på flest mulig legemidler. I dag vet jeg forskjellene på gruppene. Det er godt nok for meg, selv om legemiddelprodusentene påstår at nettopp deres produkt er det beste, sier Skavlan.

Bygger muskler
Han fronter helsepolitiske saker på vegne av allmennleger, som like gjerne Legeforeningene kunne ha gjort. Kanskje er det fordi han er så velformulert.

Selv prøver han også å være velformet. Han trives i selskap med lydbok på øret og endorfinene når han løper av gårde i en time på tredemølle. Eller med styrketrening. «Vi voksne menn bør trene styrke, vet du».

Hos Din Lege stiller én av de ti legene med blanke ark om morgenen. Hit skal pasienter som må tas utenom køen kunne komme. Den største forskjellen nå er at stadig flere av de 24 pasientene Skavlan skal møte hver dag egentlig har behov for å prate. Rumlingen i magen er et påskudd for å få time, ensomhet, savn, sorg eller kjedsomhet er det egentlige problemet.

– Banale problemer
Men det er ikke slik Skavlan vil bli brukt. Ikke har han utdanning til det, dessuten går det på bekostning av tiden til pasienter han egentlig skal hjelpe.

– Ofte er det banaliteter, selv om det for pasienten oppleves som et stort problem, sier Skavlan.

Apotekforeningen og Legeforeningen strides om hvem av dem som representerer lavterskeltilbudet i helsevesenet. I snitt er du hos legen med egne problemer 2,6 ganger i året. Tar vi med når du følger barn eller foreldre til legen eller er innom for å hente en resept, er vi på et legekontor fire ganger årlig.

– Vi må spørre oss om vi er så syke som disse tallene tilsier. Svaret mitt er nei, sier Skavlan.

Avgir nødig pasienter
– Kan da apotekene overta noen av legenes pasienter?

Skavlan bøyer seg fram, legger brystet nesten mot lårene. Grubler. Retter seg opp igjen. Lener seg sakte fram, fortsetter å gruble. Gjentar spørsmålet for seg selv.

– Farmasøytene er veldig gode på legemidler, og apotekene har mange hudpleieprodukter. Jeg tror jeg like gjerne vil sende en del pasienter over til spesialister som til apotekene, sier Skavlan.

– Også en pasient som bruker astmainhalatoren feil?

– Nei, da kan nok en modell fra England være en idé, hvor en velutdannet astmasykepleier ville ha gitt tilstrekkelig hjelp, sier Skavlan. – Derimot tror jeg apotek i enda større grad skal brukes på legemiddelsamtale og -gjenomgang med pasienten, sjekke at legens informasjon har nådd fram og så videre.

Vil bli kikket i kortene
Dette krever kunnskap om legemidler som de fleste allmennleger ikke har. Det er ingen konkurranse mellom apotek og lege om hvem som skal betjene kundene og farmasøyten kommer ikke i noen etiske dilemma rundt ønske om salg av produkter fordi det er legens forskrivninger som det skal prates om, mener han.

Skavlan synes det er nyttig at farmasøytene «kikker ham i kortene», at de har sine rutiner og kompetanse som fanger opp feilene han og legekollegaer gjør. Både leger og farmasøyter er satt til å gjør en jobb for pasientens beste, selv om Skavlan ikke er overbevist at alle leger vet å se nytten av dyktige farmasøyter.

Ser ikke helheten
– Farmasøyter har ikke helhetsbildet rundt for eksempel en diabetes-pasient. De kjenner ikke familien og den medisinske historien i slekta, livsstil, arbeidssituasjon og så videre. Alt dette skal vi ikke ha inn på apoteket. Dette er legens ansvar.

– Men apotek som tilbyr måling av blodsukker sier de er nøye med å informere om at ved unormale verdier bør pasienten oppsøke lege?

– Jeg har pasienter som kommer hjem etter ferie i Spania. Her har de fått målt blodtrykket sitt på apoteket. Verdiene er skyhøye. Poenget er at noen verdier bør måles på legekontor, andre mer objektive verdier som blodsukker kan i større grad måles hjemme, på apotek eller hva som er enklest for pasienten. Det viktige er at en del faglige vurderinger er det legen som er utdannet til å gjøre. Pluss at vi har en avstand til legemiddelprodusentene, sier Skavlan.

Apotek er trygghet
Men han legger til at en del eldre pasienter har et godt forhold til apoteket sitt. De ansatte her vet også når pasienten bør oppsøke legen sin.

– Tidligere var det mange feil som må ha gått hus forbi på apotekene. De hadde ikke mulighet til å oppdage all feilmedisinering fordi det var kun manuell kontroll av reseptene, selv om det var færre legemidler. I dag er det flere apotek som har direktenummeret mitt. Slikt gjør det også enklere å varsle, sier han.

Vil ha mer multidose
Skavlan er glad for at multidose er tatt i bruk i Oslo. Mange av pasientene hans har stor nytte av å få dosepakket medisinene sine. Samtidig er det fortsatt et informasjonsproblem rundt generisk bytte.

– Med generisk bytte har det blitt enda viktigere med multidose, mener Skavlan.

Selv har han to pasienter som har valgt å kjøpe multidose selv. De faller ikke inn under offentlige ordningen, men synes hverdagen blir enklere og medisineringen tryggere med de ferdigpakkede tablettene.

Hva gjør deg mest glad i arbeidet?

– Når jeg har utrettet noe, gjort en forskjell. Mye av tidsbruken min på legekontoret er ganske banal. Jeg er en reseptpusher, selv om det har betydning for den enkelte. Men når jeg har vagt riktig strategi, for eksempel da jeg tidligere i dag klarte å sette av 40 minutter til en pasient som jeg oppdaget etter hvert var i en personlig krise, så føles det meningsfullt. Dette er god allmennmedisin i praksis.

– Hva frustrerer deg mest?

– Pasienter som kommer med banale problemer, når jeg må bruke mye energi på det som burde vært unødig helsebekymring.

Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?

– Lært å spille saksofon eller blitt flinkere i fransk.

Hva gjør du om fem år?

– Sitter her på legekontoret, men bruker mer tid på kultur og politisk debatt uten at jeg kan si å ha en klar partitilhørighet. Også regner jeg med å ha blitt bestefar.

– Hva ville du gjort med apotekbransjen, hvis du var helseminister for en dag?

– Forsert utviklingen med e-resept så vi hadde god samhandling mellom førstelinjetjeneste, apotek og spesialisthelsetjenesten. Slik kunne vi ha kommunisert trygt, enkelt og godt. Dette bygger også tillit. Når for eksempel Vituskjeden klatret fra 19. plass til niendeplass på et tillitsbarometer jeg så nylig, så har de og apotekbransjen gjort noe viktig og bra. De formidler en trygg profil som er bra for hele helsebransjen, hvor jeg også inkluderer legemiddelindustrien.



Navn: Jørgen Skavlan

Alder: 53 år

Sivil status: Gift, tre barn

Bosted: Oslo

Stilling: Allmennlege og medeier ved Din Lege AS, Oslo

Utdanning: Spesialist i allmennmedisin i Dublin og Oslo, 1981

Hvorfor denne utdanningen: Jeg ville bli arkitekt og kom inn på en fancy arkitektutdanning i London. Men fordi det på 1970-tallet var vanskelig å få jobb som arkitekt, ble det i stedet medisin i Dublin, som jeg hadde som nummer to på ønskelista. Moren min sa: Du kan alltid bli lege og ha arkitektur som hobby, men ikke motsatt

Hobby: Jeg liker å trene på studio eller ute med bikkja, jeg er ikke en del av Birkebeinerstrømmen. Ellers liker jeg å male og å bruke kulturtilbud.
TILBAKE