Portrett - Steinar Madsen
Isøksen som stod i låret hans vekker mange gode minner. Men to ting tar vekk smilet hos Steinar Madsen.
– Jeg var nylig en tur på Nordstrand der jeg vokste opp. Skolen lå der, husene var de samme. Ting hadde ikke endret seg. Men bjerketreet min far hadde plantet i hagen vår var hugget, det var blitt veldig stort. Skal det tolkes at det er slik det skal gå med oss?
Måtte ta seg av familien
For andre gang i løpet av samtalen blir Steinar Madsen alvorlig. Den første gangen er når han forteller om da kona Siv (54) frontkolliderte i 1994. Sjåføren i den andre bilen døde, Siv fikk skader i hode og nakke og var lenge sykmeldt fra lærerjobben.
Sønnene på ti og syv år hadde ikke lenger mor som sin nærmeste omsorgsperson. Steinar Madsen hadde prioritert legejobben på Rikshospitalet, en jobb hvor ”enten så er du der, eller så er du ute”. Madsen var da som nå fullt dedikert til jobben. Plutselig måtte han ta seg av familien. Forskerjobben fikk bråstopp.
– Hva jeg lærte? At vegen fra lykke til fortvilelse er kort. Og hvor viktig det var å ha en god forsikring, sier Madsen.
Tilgjengelig hele døgnet
Han møter oss med en varm neve, stor kropp og rask gange i korridorene hos Legemiddelverket . Han er Legemiddelverkets mest frontede person, tilgjengelig for media døgnet rundt. Han får seks-syv mediehenvendelser hver dag. Et bredt smil og latteren er der hele tiden, med de to unntakene. Vi småspringer etter ham på veg til et ryddig, kvadratisk kontor. Den lange kroppen glir ned i kontorstolen, beina plantes i en bokhylle i høyde med stolsetet. I bakgrunnen plinger det kontinuerlig med innkommende eposter og tekstmeldinger. Han lar det bare plinge. Madsen er tilstede.
– Penger er ikke alt, men forsikringen bidro til at jeg kunne bli helsebyråkrat i Legemiddelverket. På grunn av den nye situasjonen i familien måtte jeg ha ny struktur på arbeidsdagen.
Siv jobber i dag i den videregående skolen. Sønnene har flyttet ut. Den ene skal bli lege, den andre barnevernspedagog. Selv har Steinar og Siv fast ritual på fredagskvelden. Først god mat og vin. Så setter han seg til pianoet og spiller evergreens, mens hun synger.
– Kona synger bedre enn jeg spiller, sier Madsen.
Kom til verdensfinalen i Jeopardy
Han kan litt om alt, sier Siv og en lege- kollega. Ikke så rart siden leksikon og Grimbergs 20-binds verdenshistorie ble noe av det første han leste på egenhånd. Han ble norsk stormester i spørrekonkurransen Jeopardy i 1996 og vant over 50 000 kroner og hvitevarer nok til å «fylle behovet til et lite boligfelt». I verdensfinalen i Los Angeles kom han til kvartfinalen.
Er det økonomi eller fag som gjør at du jobber ved et legesenter på kveldstid?
– Legejobben gjør at jeg kan følge med i utviklingen av legevitenskapen og folks holdninger, som jeg kan ta med til Legemiddelverket. Jeg kan oppdage uklarheter i preparatomtaler og pakningsvedlegg og se hva som fungerer eller ikke fungerer i journalsystemene. Og noen ganger ser jeg at vi gjennom refusjonen har lagt restriksjoner på bruk av legemidler som ikke passer så godt i praktisk medisin. Jobben er et praktisk korrektiv til meg selv.
Madsen vil vise hva helsebyråkratiet utfører, og at Legemiddelverket følger med. Derfor stiller han mye opp i media. Allmennleger kritiserer ham og Legemiddelverket for å være allmektige, selv svarer han at etaten har et bra overblikk.
– Jeg har ikke noe problem med å fronte uenighet. Men det som sies i debatten skal være riktig. Så vil det alltid vil være uenighet ut fra faglig ståsted. For eksempel hevdes det at Norge er sent ute med å ta i bruk nye legemidler. Men er de godkjent i EU så er de godkjent i Norge. Spørsmålet det ofte stopper ved er hvem som skal ta regningen.
Myndighetene skal være en pådriver for utvikling
Hva tenker du om norske helsepolitikere?
– Den medisinske virkeligheten går nok ofte hurtigere enn det de greier å få med seg. Jeg mener myndighetene skal være en pådriver for utviklingen gjennom sine kunnskaper og evne til å forstå fremtiden. Legemiddelverket har utviklet databasen FEST (Forskrivnings- og ekspedisjons- støtte). Lege, apotek og bandasjist får oppdatert informasjon fra én kilde om alt vi kan få på resept i Norge. Neste trinn kan være beslutningsstøtte, kalt BEST. Hvis vi ikke greier å utvikle FEST i takt med behovene, så blir vi en hemsko. På dette området må myndighetens tjenester ligge foran behovene, sier Madsen.
Han vil at Legeforeningen og Apotek- foreningen må huske på at hjelpepleierne i dag gjør det sykepleierne gjorde for 20 år siden. Sykepleierne gjør nå det legene gjorde for 20 år siden. Legene gjør det Gud gjorde for 20 år siden. Kunnskapen øker, alle tar innpå deg, sier Madsen.
Derfor synes han at Apotekforeningen og Legeforeningen krangler om gårdagens problemer. Farmasøytenes kunnskap blir ikke utnyttet godt nok, samtidig som legemidler utenfor apotek er apotekenes fiende nummer én. Og helsevesenet bruker for mye tid på dem som ikke trenger det.
Fikk ikke nok tau
Han og Sivs første møte ble blodig. Studentene var på brekurs, og han fikk isøksen i låret. Madsen bretter opp buksebeinet og viser arret tre centimeter over kneet. Noen mente han gjorde det for å gjøre seg interessant for Siv. Selv sier han at Siv ikke slapp opp nok tau som de var knyttet sammen i da han skulle hoppe over en sprekk. I stedet for å hugge seg fast isen for ikke å skli, havnet øksa i låret. To år senere giftet de seg.
Egen helse tar han ellers vare på ved aldri å ha røkt. Og i matveien følger han som regel fem om dagen. Menyen er ellers enkel. Melk, brød og hvitost. «Jeg kunne vært levende reklame for Tine».
Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
Når Legemiddelverket får gjennomslag for gode ideer. Som for eksempel forslaget om utvidet forskrivningsrett for jordmødre og helsesøstre for p-piller. Ikke bare til jenter mellom 16 og 19 år som i dag, men til alle kvinner over 16 år. Aborttallet blant unge jenter i Norge i 2013 var det laveste noen sinne. Og nå håper vi det blir enda lavere.
Hva frustrerer deg mest?
– Byråkrati. Ja, jeg er helsebyråkrat selv. Faren min, juristen på 94 år, sier ”en god byråkrat er en byråkrat som gjør seg selv overflødig”. Jeg er helt enig.
Navn: Steinar Madsen
Alder: 58 år
Sivil status: Gift, to sønner, og blir bestefar til tvillinger i høst
Bosted: Asker
Stilling: Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelkontroll, og jobber 40 prosent ved det private legesenteret Humana Sandvika i Bærum , som indremedisiner og hjertespesialist. Tidligere arbeidet blant annet ved Universitetet i Oslo, Bærum sykehus og Rikshospitalet.
Utdanning: Medisinsk embetseksamen i 1981, Oslo, og spesialist i indremedisin og kardiologi. Studert helseadministrasjon.
Hvorfor denne utdanningen: – Jeg har alltid vært interessert i mye, blant annet naturvitenskap, og medisin er vidtfavnende. Ved hjelp av bred kunnskap skal vi snevre inn og finne medisinske svar. Det fascinerer meg. Dessuten var min onkel Steinar lege og hjertekirurg.
Hobby: Mynter, frimerker, lesing, spiller piano... Nå er det kunst fra den norske gullalderen 1850-1900 som særlig opptar meg.