Portrett - Kjersti Bakken
40 år etter at Kjersti Bakken utdannet seg, opplever hun at kampsakene i bransjen er de samme. Nå ber hun farmasøyter slutte å sitte på gjerdet og klage dersom de skal få sin rettmessige plass i helsetjenesten.
Navn: Kjersti Bakken
Alder: 64 år
Sivil status: Gift, tre barn
Bosted: Tromsø
Stilling: Førsteamanuensis ved institutt for samfunnsmedisin på Universitet i Tromsø
Utdanning: Cand. Pharm fra Universitet i Oslo, (1974) Doktorgrad i epidemiologi, Universitetet i Tromsø (2004)
Hvorfor denne utdanningen: Fordi det luktet så godt på apotek og fordi moren min sa at det var en smart utdannelse som kunne kombineres med mann og barn
Hobby: Bøker, friluftsliv og musikk
Tromsø 1978: Kjersti Bakken og mannen, Kjell er på påskeferie i Tromsø. De har dratt nordover for å besøke noen venner som akkurat har flyttet hit. Bakken jobber for tiden på apoteket Trygg på Tøyen i Oslo. Hun er en tradisjonell Oslo-jente, oppvokst på Majorstuen, og har aldri tidligere vært nord for Narvik. Bakken ser for seg en fremtid med mann og barn i hovedstaden. Det har hun alltid gjort. Hun er av den typen som ikke forstår at folk velger å bosette seg andre steder i landet. Påsketuren til Tromsø skal få henne til å endre syn på dette.
I løpet av noen dager i Tromsø blir hun forelsket. Hun blir forelsket i byen, naturen, menneskene og humoren. Der og da bestemmer Bakken seg for å flytte til Tromsø. Det er der hun vil slå seg ned og etablere familie.
Tromsø 2014: – Det var Tromsø som fikk meg til Tromsø. Jeg har til gode å komme til et sted der jeg har følt meg så hjemme som jeg g jorde her. Menneskene her i nord er inkluderende, åpne, direkte og ikke minst rause, sier Bakken.
Hun møter oss med et smil om munnen og et fast håndtrykk ved hovedinngangen til medisin og helsefagbygget ved Universitet i Tromsø. På forhånd har vi snakket med et par av hennes tidligere kollegaer, som beskriver henne som en energisk og engasjert dame som ikke er redd for å si hva hun mener.
Det tar ikke lang tid før vi skjønner at beskrivelsen av Bakken stemmer godt.
– Jeg kaller en spade for en spade. Noen ganger ville jeg sikkert vunnet på å være litt mer diplomatisk, men jeg har lett for å bli engasjert. Jeg er en åpen og tydelig person, og det gir jeg alltid beskjed om til studentene mine. De skal vite at tilbakemeldingene mine er direkte og velmenende, forteller Bakken.
Nære relasjoner med studentene
Hun er et kjent ansikt i det farmasøytiske miljøet i Norge, etter mange år i bransjen og i flere ulike stillinger.
«Å være ekte og å være «tilstede» som lærer er et mål for meg. Jeg opplever at studenter setter pris på min direkte stil og liker at jeg konfronterer dem og er personlig.»
Kjersti Bakken
Men særlig som foreleser har Bakken satt spor etter seg. Først for sykepleiere og annet pleiepersonell mens hun var tilsynsfarmasøyt, deretter som ansatt ved Institutt for farmasi i Tromsø og Senter for farmasi i Bergen og nå i senere tid som førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin.
Når Bakken foreleser byr hun på seg selv og får ofte et nært og personlig forhold til studentene sine. Noen av dem hun har forelest for eller veiledet, er venner av henne i dag. Men rollen som lærer og foreleser blandes aldri med rollen som venn. Der er hun veldig tydelig.
– Vennskap er noe som utvikles over tid i enkelte tilfeller, en slags utilsiktet bonus. Å være ekte og å være «tilstede» som lærer er derimot et mål for meg. Jeg opplever at studenter setter pris på min direkte stil og liker at jeg konfronterer dem og er personlig.
Var usikker på utdannelsen
Bakken var en skoleflink jente i ungdomsårene og bestemte seg tidlig for at hun ville ta høyere utdanning. Men at valget falt på farmasi var ikke opplagt. Lenge vurderte hun både biblioteksskolen og sosialskolen. Hun har likevel aldri angret på valget hun tok – selv om det tok tid før hun helt skjønte hva farmasiutdannelsen kunne brukes til.
– Jeg må innrømme at jeg gikk gjennom hele utdanningen uten å se hvordan kunnskapen jeg fikk kunne ha relevans for folk flest. Først da jeg kom i apotek skjønte jeg litt av det, forteller hun. I dag forteller hun studentene, det hun selv har erfart gjennom et langt yrkesaktivt liv, at mulighetene er mange når du har farmasiutdannelsen i bunn.
– Det er opp til deg selv hva du vil. Utdannelsen er bred og gir mulighet til mange yrkeskarrierer.
«Det er bekymringsfullt hvis apotek derved bidrar til medikaliseringstendensen i samfunnet.»
Kjersti Bakken
Skeptisk til testing og screening
Kjersti Bakken mener apotekene har en særstilling i helsetjenesten og skulle ønske dette kom tydeligere frem i samfunnsdebatten. Apoteket er det eneste stedet i helsetjenesten der du – uten timebestilling – kan møte faglig kompetent personell og få råd og hjelp. Hun er skeptisk til at apotek fokuserer mer og mer på testing og screening.
– Det er bekymringsfullt hvis apotek derved bidrar til medikaliseringstendensen i samfunnet. Apotek bør heller medvirke til å minske fokuset på risiko og øke folks evne til egenomsorg og til mestring av plager og sykdommer, mener hun.
Farmasøyter og apotek må spisse og utvikle tjenestene sine innenfor det de er best på, nemlig legemidler. Hun mener Medisinstart og legemiddelgjennomganger er skritt i riktig retning.
Må vise hva farmasøyter kan
40 år etter at Bakken var ferdig på Universitet i Oslo, opplever hun at mange av kampsakene i bransjen er de samme som da hun var nyutdannet. Hun mener det er på tide at farmasøyter slutter å sitte på gjerdet og klage dersom de skal få sin rettmessige plass i helsetjenesten.
–Vi må tenke langsiktig og kjempe målrettet for å fylle rollen som legemiddeleksperter. Vi kan ikke bare skylde på andre, vi må bli bedre til å samarbeide og profilere oss med kompetanse og kvalitet. Farmasøyter er fortsatt altfor «snille piker».
Sammen med kollega Ellen Birgitte Pedersen, som er allmennlege, har hun derfor skrevet boken «Spør på apoteket». Den kommer ut på nyåret, og forfatterne håper den kan bidra til å dyktiggjøre farmasøyter og farmasistudenter som rådgivere.
– Det er en håndbok med praktiske, faglige råd ved alminnelige helseplager, men også en bok der det står en del om rådgivning og kommunikasjon og om samarbeid mellom helseprofesjoner, sier Bakken.
Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
Samarbeidet med kollegaer og responsen fra studentene. Jeg lærer mye av begge deler. Positiv respons gir inspirasjon, og kritikk får meg til å gå i meg selv og prøve å bli bedre.
Hva frustrerer deg mest?
Når folk ikke evner å bruke skjønn – farmasøytisk skjønn eller annet skjønn. Når man ikke evner å se helheten og handle ut fra det, men kun støtter seg på regelverk.
Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg – hva ville du ha studert?
Da skal jeg til Frankrike og lære meg fransk. Da jeg var ferdig med farmasi som 25åring dro jeg til Frankrike på språkkurs, men den fransken er rusten nå og dessuten var jeg der ikke lenge nok til å bli så god at jeg kan snakke flytende.
Hva gjør du om fem år?
Jeg har sett for meg livet i tre faser. Første 30 – der jeg hadde nok med å finne meg selv, få utdannelse, mann, barn og hjem. De 30 neste gikk med til familie og jobb. De «siste» 30 vil jeg bruke på å gi tilbake noe av det jeg har lært. Jeg ønsker å engasjere meg i frivillig virksomhet. Noen sier man skal bruke pensjonisttilværelsen til å yte og nyte, det tenker jeg er smart. Jeg vil reinvestere det jeg har lært og erfart, men også nyte friheten.
Hva ville du gjort med apotekbransjen hvis du var helseminister for en dag?
Da ville jeg prøvd å gjøre alvor av fine ord i festtaler. Jeg ville brukt apotekene aktivt som dørvoktere til den øvrige helsetjenesten, bevilget nødvendige midler til dette, og i tillegg plassert farmasøyter på legesentre og i kommunene.