Gå til innholdet

Apotekforeningen

Nyhet

OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert

Nå har apotekene mulighet til å hevde seg!

Når myndighetene nå setter i gang en reform som skal fl ytte store ressurser fra spesialist- til primærhelsetjenesten, tror vi det også vil skje noe med apotekenes rolle og posisjon i helsetjenesten. Det er ikke mulig å tenke riktig bruk av legemidler uten samtidig å tenke riktig bruk av apotekene!


09.01.2012

Nå har apotekene mulighet til å hevde seg!
Av Hilde Ariansen, Apotekforeningen

Manglende satsning på riktig legemiddelbruk koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Nye tiltak kan gi både helse- og budsjetteffekt. Helsemyndighetene har langsomt begynt å ta konsekvensene av de problemene knyttet til legemiddelbehandling som de selv presenterte i Legemiddelmeldingen for mer enn seks år siden. Det settes endelig i verk tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen fokuserer blant annet på samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomganger i sykehjem.

Startskuddet for Samhandlingsreformen går 1. januar 2012, og det vil bli en gradvis overføring av flere oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten tilkommunene. Det skal bli mer fokus på forebygging fremfor reparasjon, og det skal bli mer desentralisert behandling. Noen kaller dette også for en prioriteringsreform der hensikten er å få mer helse ut av hver krone som brukes. Reformen skal også sikre bedre behandlingsforløp for pasientene på tvers av omsorgsnivåene.

Samhandlingsreformen vil kunne gi apotekene et etterlengtet faglig løft dersom apotekene blir en leverandør av tjenester innenfor den offentlige helsetjenesten. I tillegg vil det kunne gi apotekene et økonomisk fundament for å satse ytterligere på legemiddelfaglig kompetanse. Kommunene skal nå finne løsninger på oppgavene de er gitt i den nye reformen. Her må apotekbransjen kjenne sin besøkelsestid og invitere seg inn som samarbeidspartner til kommunene. Det må tenkes nytt med hensyn til hvem som løser oppgavene og hvor de løses.

Apotekene spiller allerede en viktig rolle i dagens Helse-Norge gjennom effektiv og sikker legemiddeldistribusjon til et langstrakt og brokete land. Like viktig er alle råd om legemiddelbruk og egenomsorg som daglig kommer mer enn 100 000 kunder til gode, for ikke å snakke om den sosiale funksjonen
apoteket har for mange kunder. Det ligger mange muligheter for apotekene innenfor samhandlingsreformen fordi de representerer både fagkompetanse og tilgjengelighet. Apoteket som institusjon har mer å bidra med gitt at de får riktige rammebetingelser. Dette kan gi nye og spennende oppgaver både for apotekteknikere og farmasøyter. I dette nummeret av tidsskriftet omtaler vi en del av de farmasøytiske tjenestene vi vil se mer av fremover.

Apotekfarmasøytens rolle
Apotekfarmasøytens rolle har endret seg de siste tiårene. Hva er apotekfarmasøytens viktigste oppgave og rolle i dag? Reseptekspedisjon og utlevering av masseproduserte legemidler? Sørge for at myndighetene holder legemiddelutgiftene nede gjennom generisk bytte og etterlevelse av refusjonsbetingelser? Rådgivning for å sikre riktig legemiddelbruk? Hvilke oppgaver betaler myndighetene oss for å gjøre og hva dekker dette beløpet? Farmasøyter er dyr arbeidskraft og fordyrer distribusjonen av legemidler. Er farmasøytens oppgaver og rolle slik den er definert i dag bærekraftig? I et langsiktig perspektiv er den ikke det.

Internasjonalt snakker man om et paradigmeskifte innen apotekfarmasien, eller en ”farmasøytisk revolusjon”, slik man snakket om på årets Farmasidager. Apotekfarmasøyten leverer i dag riktig pille til riktig person til riktig tid, og gir informasjon for å bidra til at kunden vet hvordan de skal bruke legemiddelet. Farmasøytens nye og bærekraftige rolle er at hun i tillegg til å levere legemidlene, også skal sørge for at pasienten får optimal effekt av legemiddelbehandlingen sin og at de lever godt med sine legemidler. Fokuset flyttes fra håndtering av produktet til tjenesteyting til pasienten og kunden. En slik modell krever tettere samhandling mellom farmasøyt og forskriver.

Fordelene med en slik farmasøytrolle er flere:
• Det blir tatt tak i en betydningsfull problemstilling, nemlig pasientens opplevde problemer som også har stor betydning for folkehelsen
• Farmasøyter har egnet kompetanse til å løse slike problem
• Ingen andre fyller dette behovet i dag
• Oppgaven ligger innenfor farmasøytens unike kjerne kompetanse

Farmasøytens rolle eller misjon kan også illustreres med utgangspunkt i følgende modell.



Figuren illustrerer effekten til et legemiddel A. Når et legemiddel søkes markedsført har produsenten effekt- og sikkerhetsdata fra kliniske studier. All erfaring tilsier at effekten av et legemiddel i vanlig bruk reduseres. De viktigste årsakene til dette er;

• Adherence (etterlevelse av legemiddel behandlingen) i kliniske studier ligger på rundt 95 prosent, mens det i vanlig bruk kan være så lavt som 50 prosent.
• Det er individuelle forskjeller i hvordan mennesker tar opp, omsetter og utskiller et legemiddel. Dette kan være avhengig av alder, kjønn og rase eller ligge innenfor vanlige genetiske variasjoner. I kliniske studier har man ofte rekruttert homogene grupper som ikke alltid gjenspeiler pasientpopulasjonen i klinisk praksis. Det kan bety at for eksempel eldre mennesker som har flere forskjellige kroniske sykdommer kan reagere annerledes på legemiddelet og dermed få annerledes effekt enn det man har dokumentert i kliniske studier.
• Legemiddel A kan ha interaksjoner med andre legemidler/mat /kosttilskudd/naturlegemidler som fører til endret effekt. Pasienter i vanlig klinisk praksis har ofte et mye mer komplisert legemiddelregime enn pasienter i kliniske studier, og det er gjerne etter flere år med erfaring fra vanlig bruk man får fullstendig oversikt over hvordan interaksjoner påvirker effekten.

Intervensjonen illustrerer hvordan farmasøytene kan være med på å redusere dette effekttapet. Dette kan blant annet gjøres gjennom å fokusere på de tre punktene over som del av arbeidet knyttet til reseptekspederingen i apotek. Gode verktøy i apotekene har ført til at vi er oppmerksomme på interaksjoner, men det er langt mellom den ”stikkprøve-kontrollen” som er mulig å gjennomføre som del av reseptekspedisjonen i dag, og en mer strukturert og helhetlig legemiddelgjennomgang som også innebærer vurdering av andre legemidler i bruk samt kosttilskudd osv.

Det er mange årsaker til at en pasient ikke følger legens forskrivning. Det kan være bevisste eller ubevisste valg, og det kan skyldes bivirkninger, misforståelser eller dårlig motivasjon. Farmasøyter kan gjennom legemiddelsamtaler og økt samhandling med legene bidra til å løse legemiddelrelaterte problemer slik at brukeren får bedre effekt av sin behandling.

Det ligger et betydelig potensial i å bruke utvalgte kliniske parametere på en mer systematisk måte for å sikre optimal legemiddelbehandling. Kliniske farmasøyter har spesialisert seg innen dette området og bidrar i dag med sin kompetanse i spesialisthelsetjenesten. Denne kunnskapen bør også komme pasientene i primærhelsetjenesten til gode. Man må kartlegge hvilken kompetanse som trengs på forskjellige nivå og sørge for tilpassing av grunnutdanningene i farmasi eller gode videreutdanningskurs.

Apotekene svarer på helseutfordringene
Det er særlig fi re områder som apotekene kan videreutvikle for å svare på helseutfordringene.

1. Styrke kjernekompetansen og utvikle både kognitive og faglige tjenester knyttet til legemiddelbruk i samhandling med forskriver. En mer systematisk oppfølging av legemiddelbehandlingen vil øke pasientsikkerheten og føre til bedre effekt av behandlingen.
2. Øke fokus på egenomsorg og folkehelsearbeid gjennom tjenester knyttet til forebygging og egen mestring av livsstilssykdommer.
3. Tilpasse og utvide farmasøytiske rådgivningstjenester til spesialist- og primærhelsetjenesten.
4. Tilpasse og utvide tjenester knyttet til tilvirkning og tilberedning av legemidler i forbindelse med økt forekomst av spesialisert og avansert legemiddelbehandling i den kommunale helsetjenesten.

Vi går en spennende tid i møte, både med tanke på omorganiseringer i helsetjenesten, men også med tanke på hvordan den teknologiske utviklingen vil påvirke måten vi arbeider på. E-resept er nå i utbredelse og vi har så vidt sett starten på utvikling innen e-helse som vil kunne åpne enda flere tjenester fra apotek.
TILBAKE

Kontakt oss

Apotekforeningen © 2024
Slemdalsveien 1, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Tlf: +47 21 62 02 00
Nettredaktør:

Personvernerklæring