Ny veileder trekker farmasøytene tettere inn i helsevesenet
I Norge er det 900 sykehjem. Nå lager Helsedirektoratet en veileder for legemiddelgjennomganger. Oppfordringen er å bruke tverrfaglige team der det også inngår en farmasøyt.
Veilederen er nå under utarbeidelse. I løpet av høsten skal den sendes ut til aktuelle fagmiljøer slik at Helsedirektoratet får innspill og kommentarer.
Klar til våren
Planen er at veilederen blir klar for landets kommuner, sykehus, helseforetak og andre som bør ta i bruk systematisk legemiddelgjennomgang våren 2012. Veilederen er ment å kunne brukes uavhengig av omsorgsnivå.
Helsedirektoratet er opptatt av at det tverrfaglige teamet bør bestå av behandlende lege, farmasøyt og sykepleier.
– Mer utstrakt bruk av farmasøyter i alle deler av helsetjenesten vil kunne gi pasientene bedre legemiddelbehandling. Dette må gjøres i tett samarbeid med fastlegen eller sykehjemslegen, som har ansvaret for pasienten. Målet er at pasientene har en korrekt og medisinsk optimal legemiddelbruk, sier seniorrådgiver Hilde Heimli i Avdeling for medisinsk utstyr og legemidler i Helsedirektoratet.
Også andre helsepersonellgrupper kan trekkes inn når det er relevant for å vurdere pasientens helhetlige legemiddelbehandling. I psykiatrien kan for eksempel vernepleiere være aktuelle.
Skal gjøres systematisk
Legen er ansvarlig for å stille riktig diagnose og gi riktig legemiddelbehandling. En legemiddelgjennomgang i tverrfaglige team vil kunne støtte opp under legens ordinasjon. Med tverrfaglig oppfølging gis mulighet for komplementær gjennomgang, økt faglighet og bedre forståelse for pasientens legemiddelbehandling, mener Helsedirektoratet.
Legemiddelgjennomgang betyr systematisk gjennomgang av pasientenes medisinbruk. Ved sykehjem kan det for eksempel være legemiddelgjennomgang ved innskriving, deretter én–to ganger i året ved behov.
Trekker inn kollegaene
Et pilotprosjekt i Pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” ved et sykehjem i Sandefjord, viste at helsepersonellgruppene på institusjonen hadde stort utbytte av tverrfaglig samarbeid. De mente det er hensiktsmessig å arbeide systematisk for å oppdage legemiddelrelaterte problemer som kan være til stor belastning for den eldre og allerede skrøpelige pasienten.
– Alle undersøkelser viser at samarbeid i tverrfaglige team gjør at de ansatte opplever større forståelse for oppgaven de skal gjøre. Dette fører også til at medarbeidere som ikke deltar i selve samarbeidsgruppen påvirkes ved at det blir økt fokus på faglighet og ansvar, sier seniorrådgiver Heimli.
Må ha hjelp fra apotekene
Helsedirektoratet legger ikke føringer på hvordan arbeidet med legemiddelgjennomgang bør gjennomføres. En årsak er at kommunene og sykehjemmene er ulike, og spesialisthelsetjenesten er igjen annerledes enn primærhelsetjenesten.
Det er ikke kartlagt hvor mange årsverk med farmasøytisk kompetanse som er nødvendig i de tverrfaglige teamene.
– Kommunen har plikt til å ha en virksomhet og tjenesteyting knyttet til legemiddelhåndtering og -bruk, og oppfølging og samarbeid med fastlegene. Det må planlegges, koordineres, evalueres og korrigeres slik at tjenestene som gis er forsvarlig. Da er det naturlig at farmasøytisk kompetanse tas i bruk. Og da er veilederen ment som et verktøy i dette arbeidet, sier seniorrådgiver Hilde Heimli i Helsedirektoratet.
Hun mener samtidig at veilederen er et klart signal til kommunene om å ta legemiddelgjennomgang på alvor. Det følger vanligvis ikke med penger til gjennomføring av det praktiske arbeidet i helsevesenet når Helsedirektoratet lager slike veiledere. Det gjør det heller ikke denne gangen.
Sjekker ikke risiko for feil behandling
Veilederen kan brukes av omsorgstjenestene som et verktøy for bedre å kunne utføre den oppgaven de allerede har i dag – nemlig å gi pasientene en forsvarlig legemiddelbehandling. Men det er opp til den enkelte helseinstitusjon hvordan dette arbeidet skal utføres.
Tilsyn fra Helsetilsynet har vist at er det er viktig at det er nok helse personellgrupper til stede ved legemiddelbehandling, og at de ansatte er klar over sine arbeidsoppgaver:
• I mange kommuner var det uklarhet rundt det faglige og administrative ansvaret for sykehjemmets legetjeneste og hvilke oppgaver som skulle inngå.
• Det var ikke foretatt vurderinger for å avdekke risikoforhold ved legemiddelbehandlingen.
• Mange leger oppga at det ikke var avsatt nok tid til å følge opp legemiddelbehandlingen på en systematisk måte.
• Det var ofte uklart hva pleiepersonellet skulle foreta av observasjoner og rapporteringer.
• Opplæring av turnusleger og pleie personell var ofte mangelfull.
• Avvikshåndtering knyttet til legemiddel behandlingen var svært sjelden iverksatt for annet enn istandgjøring og utdeling.