- Norge et eksempel til etterfølgelse
Generalsekretæren for den europeiske apotekorganisasjonen (PGEU), John Chave, mener Norge har gjort det meste riktig i forkant av Medisinstart. Han mener den norske apotekstrukturen gir Norge et fortrinn sammenlignet med andre land.
Hvilke hovedtrender og tendenser ser du i Europa når det gjelder apotektjenester?
Vi ser en liten, men tydelig trend mot et større utvalg av apotektjenester i Europa. I mange år har Storbritannia vært i forkant av tjenestetilbudet (inkludert legemiddel- gjennomgang, vaksinering og tjenester relatert til kroniske sykdommer), men nå ser vi en interessant utvikling også i andre land.
I Portugal har Helsedepartementet nettopp annonsert en ny avtale med den nasjonale Apotekforeningen på fem nye apotektjenester. I Irland har en svært vel- lykket apotekbasert vaksinasjonstjenesten vært i drift i tre år. I Frankrike har farma- søyter nå rett til å yte tjenester som diabetesscreening, mens apotek i Belgia har startet astmatjenester. Så ting er definitivt i bevegelse.
- Vi ser en liten, men tydelig trend mot et større utvalg av apotektjenester i Europa.
John Chave
Er det noen utfordringer knyttet til nye tjenester i apotek, slik du ser det?
Slik jeg ser det, er det fire hovedutfordringer. For det første må det være statlig støtte og finansiering for tjenestene. Det er en utfordring, fordi regjeringene ønsker å se bevis for at en tjeneste fungerer før de støtter den. I Portugal har reg jeringen gitt farmasøytene ett år til å vise verdiene av tjenesten før de vil gi midler.
For det andre må det være vilje blant farmasøyter til å tilby tjenesten. Dette kan være vanskeligere enn man skulle tro. I Belgia har for eksempel oppstarten av den nye astmatjenesten vært litt skuffende.
Ikke alle farmasøyter ønsker å påta seg nye oppgaver, med de utfordringer og den risikoen det medfører. Noen farmasøyter mener at betalingen for tjenestene ikke kompenserer tiden de bruker på å utføre dem, sammenlignet med tiden de bruker på ekspedering av legemidler.
Den tredje utfordringen jeg ser er mot- stand fra den medisinske profesjonen, en trussel jeg mener ikke må undervurderes. Leger føler seg ofte truet - både økonomisk og profesjonelt – av nye apotektjenester.
Til slutt vil jeg understreke at nye apotektjenester ikke er verdt noe med mindre pasientene verdsetter og bruker dem. Ikke alle pasienter ser farmasøytersom tjenesteytere, og det kan ta tid å endre dette.
Du har vært litt inne på det, men hva er trenden i Europa knyttet til godtgjørelser og finansiering av apotektjenester?
Også her ser vi en positiv utvikling. Som jeg allerede har nevnt er den portugisiske regjeringen i teorien klar til å finansiere tjenestene som er underlagt en prøve- periode. I Frankrike ser vi at den nye lønnsavtalen for farmasøyter omfatter et betydelig innslag av avgifter for nye tjenester.
I Belgia er de nye tjenestene finansierte, men pengene kommer fra eksisterende budsjetter (det er ikke «nye» penger), så hvis oppstarten går tregt, kan det by på problemer. I Storbritannia har regjeringen nettopp fått resultatene av sin evaluering av New Medicines Service (en tjeneste for enkelte utvalgte legemidler).
Studien var ment å fastslå om tjenesten var økonomisk forsvarlig. Heldigvis var resultatene positive. Dette viser at det er vilje blant en del lands regjeringene til å finansiere tjenester de ser verdien av.
Hva er dine tanker om Norge og hvordan vi har nærmet oss utviklingen?
At dere g jør det på akkurat den rette måten. I første omgang må tjenester styres for å vise sin effektivitet. Dårlig gjennomtenkte tjenester som feiler i g jennomføringer er et stort skritt tilbake. Norge er et eksempel til etterfølgelse i denne sammenheng.
Hva tenker du om Medisinstart og tror du vi vil lykkes?
Etterlevelse er et så stort problem, og farmasøyter må absolutt være en del av løsningen. Medisinstart er et langt steg i riktig retning. Jeg tror Norge har en rekke fordeler sammenlignet med andre europeiske land. Dere har en høyt utviklet apotekinfrastruktur og et felles e-resept- system. Dere har høyt utdannet personell – selvfølgelig, og dere har også en fordel i at dere har relativt store apotek – noe som ofte undervurderes. Noen ganger er det enklere å utvikle tjenester i større apotek, rett og slett fordi du har mer plass (for eksempel diskresjon kan være et problem). Strukturen i apotekmarkedet betyr også at Norge effektivt kan standardisere og markedsføre nye tjenester. Jeg er med andre ord optimistisk med tanke på Medisinstart.
I hvilken grad er trenden vi ser i Europa med flere apotektjenester pasientdrevet? Er det til pasientenes fordel, eller først og fremst for at apotekene skal tjene mer?
Dette er et interessant poeng, og som jeg allerede har nevnt må vi se på pasientene som en av de utfordringene vi står overfor. Det er klart at pasientene må være over- bevist om verdien av slike nye tjenester. Mange er vant til den tradisjonelle ekspederings- og rådgivningsmodellen, og forventer ikke nødvendigvis noe mer. Men det kan ikke være noen tvil om at nye apotektjenester har potensial til å tjene pasienten enormt. Det er en vinn-vinn- situasjon for apotek og pasient. Men vi må lytte til pasientene når vi utvikler nye tjenester - uten deres støtte er ingenting bærekraftig.
Hvordan kan farmasøytene opprettholde og utvikle sin faglige kompetanse i en situasjon der apotekene tjener mer på å selge solkrem og body lotion, enn på å selge reseptbelagte legemidler?
Vel, så er kanskje situasjonen slik, men uten helseprofil og status som profesjonell fag- handel, vil apotekene selge mye mindre av alt. Det ligger en stor økonomisk ressurs i vår faglige status. Dersom apoteket ønsker å selge mer ikke-medisinske produkter er det fint, men dersom de tror at det er et alternativ til profesjonell utvikling, gjør de en feil.