Luftig idé blir ny master

I juni 2012 er Aina Hildrum og Svanhild Schønberg på vei til et møte i Midt-Norsk Nettverk da flyet de sitter i får turbulens. Selv om de aldri har møtt hverandre før griper de instinktivt hverandres hender i redsel og begynner å prate. Der og da blir de enige om å starte et masterstudium i farmasi i Midt-Norge.

Aina Hildrum og Svanhild Schønberg.

– Når man er redd begynner man ofte å prate. Vi fant ut at vi delte mange av de samme tankene og kom fort inn på at det var behov for et masterstudie i farmasi i Midt-Norge, sier den midlertidige programrådslederen for farmasi, og tidligere prodekan for utdanning ved Det medisinske fakultet, NTNU, Svanhild Schønberg.

Apotekforeningens tidsskrift møter de to initiativtakerne på Laboratoriesenteret på St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er her masterstudentene i farmasi skal studere fra høsten av. De to damene oser av energi når de forteller om hvordan studiet har kommet på plass og hvordan det vil bli, og kan knapt vente med å komme i gang.

– Et løft for regionen
13 år etter at Høgskolen i Nord-Trøndelag startet opp med bachelorgradsstudium i farmasi kan regionen endelig også tilby en masterutdanning. Hildrum mener det er på tide, hun har sett behovet for et femårig løp i Midt-Norge øke de siste årene.

– Vi har sett at mange av våre studenter har måttet reise andre steder i landet for å få en master. Derfor begynte vi å se på muligheten for et femårig løp i Trondheim. Som et samarbeid mellom HiNT og NTNU har vi fått det til, og det er et løft for regionen, sier Aina Hildrum. Hun var tidligere dekan ved HiNT, men jobber i dag som daglig leder i et partnerskap mellom HiNT og alle Namdalskommunene.

Svart på «oppdrag» fra departementet
I stortingsmelding nummer 13 (Utdanning for velferd) signaliserte regjeringen at de vil stimulere til samarbeid mellom fagmiljøer for å øke kvaliteten i forskningen, og bygge mer robuste fagmiljøer innen farmasi. I følge de to initiativtakerne har stortingsmeldingen vært et viktig dokument i etableringsfasen. De opplever at de har svart på «oppdraget» som departementet la til rette for i meldingen.
– Regjeringen signaliserte at 3+2-modellen er fremtiden for farmasi- utdanningen i Norge, da er det naturlig at vi legger oss på samme linje når vi etablerer et nytt studium. At vi velger å samarbeide i stedet for å være konkurrenter er også i tråd med hva myndighetene ønsker, sier Schønberg.

I samarbeidet ligger det at undervisnings- kompetansen skal deles mellom studie- stedene. HiNT skal ha ansvar for enkelte kurs og NTNU andre kurs. Kursene fordeles mellom studiestedene ut i fra hva de har kompetanse på.
Skal vi tro Schønberg hadde de få problemer med å enes om studiets profil og oppbygning.

– Da faggruppene fra begge miljøene møttes var dialogen i gang med en gang, og vi ble fort enige om hvilken profil vi ønsket å ha, sier Schønberg.

– Behov for kliniske farmasøyter
Valget falt på en klinisk retning, inspirert av et etter- og videreutdanningstilbud i klinisk farmasi - etablert ved NTNU i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt-Norge.
At det var en ledig posisjon innen klinisk farmasi hadde også stor betydning.

Akkurat som ved de andre masterstudiene i farmasi vil mastergraden fra NTNU kvalifisere til en provisortittel. Schønberg er likevel tydelig på at NTNU har valgt en annen profil enn de andre studiestedene.

– Vi ser at det vil være et behov for kliniske farmasøyter i fremtiden. Kanskje ikke innen produksjon som tidligere, men mer innen rådgivning, sier hun.

Schønberg mener det er i ferd med å skje en endring i hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten bruker farmasøyter. Stadig flere ser behovet for å styrke kompetansen på legemiddelbruk.

– På mange måter vil jeg si at samfunnsbehovet er endret de siste årene. Vi ser at det blir opprettet stillinger som ikke har vært der før og at etterspørsetlen etter kliniske farmasøyter bare vokser. Mange ser at legemiddelbruk må formidles bedre enn det g jøres i dag, sier Schønberg.

Viktig med samarbeid på tvers av fag
I stortingsmeldingen fra 2012 settes det også fokus på hvordan fagmiljøer kan arbeide på tvers av hverandre. Schønberg mener NTNU g jennom sin kliniske profil er i ferd med å bidra til dette.

– Samarbeid mellom fagmiljøer er helt sentralt for å opprettholde pasient- sikkerhetsbehovet. At farmasøyter får en plass i helsetjenesten er ikke for å utkonkurrere andre fag, men for å utfylle kompetansen som mangler og ivareta pasientsikkerheten, sier Schønberg.


At studentene på NTNU holder til på Det medisinske fakultet som er tett integrert med St. Olavs Hospital, tror Schønberg vil gi positive synergieffekter.
– Det er klart det er en kjempefordel. Det gir oss en mulighet til å vise hva vi kan og ikke minst lære av andre fag og studentene har nærhet til klinikken, sier Schønberg.

Mange vil ende i apotek
Selv om Schønberg og Hildrum ser for seg at mastergraden ved NTNU skal kvalifisere til jobb innen helsetjenesten, er de klare på at deres studenter vil kunne få jobb overalt.

– Noen vil ende i apotek, noen på sykehus, og noen vil gå videre med doktorgrad. Jeg tror etterspørselen etter denne kompetansen vil være sterkt økende, sier Hildrum.

I dag er situasjonen den at de fleste som studerer farmasi ved høyskolen i Nord-Trøndelag ender med en jobb i apotek. Hildrum tror det vil fortsette å være realiteten, men er glad for at studentene får flere valgmuligheter. Hun mener 3+2-modellen gjør det lettere å være student.

– Profesjonsløpet er mer lukket og gjør det vanskelig for de som har en bachelorgrad å komme seg videre. 3+2-løpet er mer gjenkjennbart utenfor Norge, og vil ikke skape noen blindveier. Jeg tror vi vil oppleve en bedre blanding av provisorer og reseptarer, avslutter Hildrum.

Av Martin Grevstad, Apotekforeningen