– Jeg er klar for Multidose

Stortings representant Per Arne Olsen må ta 230 piller i uka. Dette skal blant annet hindre at kroppen støter ut hjertet han har fått operert inn. Nå vurderer han multidose for å holde orden på medisinene og den daglige doseringen.

Av Bjørn Kvaal

Han husker ikke i farten om det er åtte eller ti medikamenter han bruker, men for øyeblikket er det i hvert fall 230 piller i uka. Hver søndag kveld bruker Frp-politikeren en halvtime hjemme i Tønsberg til å fylle dosetten og klargjøre medisinene for kommende uke i Oslo.

Hjertesyk i 20 år
– Jeg skulle gjerne ha brukt denne tiden til noe hyggeligere sammen med familie og venner, sier Olsen.

50-åringen har vært hjertesyk i 20 år. Infarkt, hjertestans, pacemaker, hjerte som sluttet å vokse og som stivnet, svikt i pumpeeffekten, bypass (åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer som tas fra et annet sted på kroppen), utblokkeringer og et 20-tall biopsier (vevsprøver) fra hjerte. Og nytt hjerte fra en donor innoperert i 2009.

Olsens tvillingbror har også fått nytt hjerte, og søsteren deres har en rekke hjertelidelser. Det er ikke avklart hva som er årsaken.

– Men trolig er det kort fortalt et dårlig gen hos faren vår og et dårlig gen hos moren vår. Da genene møttes, slo de ut enda dårlige for oss tre barna. Noen arver penger, vi har arvet dårlige gener, sier Olsen.

Tobarnsfaren er samtidig glad for at hjertelidelsene ikke ser ut til å ha rammet neste generasjon.

Tar med brukererfaring
Han er undersøkt på Rikshospitalet og Karolinska Institutet, og har bidratt til forskning på de samme sykehusene. Erfaringene som pasient og bruker av helsevesenet har han tatt med seg i Helse- og omsorgskomiteen, der for øvrig legene, sykepleierne og jordmødrene – men ikke farmasøytene – er representert.

Informasjon om legemidlene han er avhengig av har han først og fremst fått av sykepleiere og leger. Farmasøytene har som regel kommet sist inn av dem som har gitt ham relevante opplysninger og gode råd.

– Å være på sykehus kan være en belastning i seg selv, særlig hvis pasienten tidligere har vært frisk og ikke har vært lagt inn før. Informasjonen til pasienten om legemiddelbehandling kan fort bli borte på vegen fordi pasienten får for mange inntrykk, og ikke alt helsepersonell på sykehus er like flinke til å informere eller til å gjøre informasjonen forståelig, mener Olsen.

Generelt har han fått bedre legemiddelinformasjon fra sykepleiere og farmasøyter enn leger, muligens fordi de kommer inn i en senere fase i behandlingen han har gjenomgått.

Likte ikke sollys
Med nærmere ti legemidler daglig opplever Olsen flere bivirkninger. Som kroniker og avhengig av livsviktige medisiner er han ikke overrasket over dette. Han har også sykdommer som behandles med svært smale legemidler. Tidligere var det én medisin som demper immunforsvaret slik at det skal være mindre fare for at det nye hjertet skulle avvises av kroppen hans. Nå er det to slike medisiner.

Han har også legemidler mot svikt i hjerterytmen som ga ubehag når han var ute i sollys. Dette tok han opp med en farmasøyt på apoteket i Tønsberg som han bruker.

– Men jeg bruker generelt ikke mye tid på å lese pakningsvedleggene eller studere VGs liste over medisiner med størst fare for dødelighet eller fl est bivirkninger. Jeg vil kort sagt ikke bruke tid på ting jeg ikke får gjort noe med, sier Olsen.

– Problemer som oppstår tar jeg opp med apoteket eller legen min, så må de vurdere om det er løsninger som er bedre for meg. Her er det ikke jeg som er fagmannen.

– Noen mener at pasienten må passe på, blant annet så de får innkallinger og sjekker at de tar medisinen sin riktig.

– Ja, og jeg tar ansvar ved å spørre når jeg for eksempel får bivirkninger. Noe mer enn det kan jeg neppe gjøre. Jeg er møkk lei alle medisinene, men vet at jeg trenger dem og spør når det er noe jeg lurer på, sier Olsen.

Har egen medisinsekk
Etter en helg hjemme hos familien i Tønsberg, starter pakkingen søndag kveld før han setter seg på toget til Oslo og Stortinget. På ryggen har han en sekk som inneholder alle pilleeskene, en sekk som også følger ham på ferieturer. Den må alltid med som håndbagasje, fordi det kan bli alvorlig hvis flyselskap roter bort sekken.

Det var under oppholdene på Rikshospitalet han lærte mest om medisinering, dosetter og å skille medisinene fra hverandre. En del av læreprosessen har vært å vite hvilke som skal tas hver tolvte time, hvem som tas én gang i døgnet, i forbindelse med måltid og så videre.

Hver kveld på sykehuset kom det en sykepleier med medisinene for neste dag. Med skjelvende hender etter en operasjon skulle han planlegge doseringene. Dette har han tatt på alvor. Han vil ikke være en «hobbyutøver», som han kaller det, enten det er medisiner i forbindelse med det nye hjertet, på grunn av nyresvikt, at han trenger vanndrivende medisiner eller fordi han har for lite magnesium i kroppen, for å nevne noe.

Apotekeren ved apoteket han bruker i Tønsberg har foreslått multidose for å gjøre medisineringen enklere og tryggere. Olsen tror han skal takke ja til tilbudet, fordi han stort sett har funnet fram til medisintyper og doseringer. I tillegg er opplæringstiden for å forstå viktigheten av medisineringen over.

Stoler på multidose
Olsen ser tre hovedfordeler med å innføre multidose for helse-Norge:
• Det gir mer effektiv drift i kommunene. Både hjemmesykepleie og institusjoner kan spare tid.
• Mennesker med begynnende demenssykdom har vansker med å holde orden på medisineringen.
• Storbrukere av medisner, som han selv, vil få en enklere og sikrere medisinering. Dette forutsetter at brukeren har opparbeidet seg et bevisst forhold til legemidlene.

Olsen har tillit til multidose og at det vil gi tryggere medisinering enn det han er i stand til selv gjennom dosetten han fyller på egenhånd.

– Ulempe med multidose kan være at sykepleiere som følger opp pasientenes eller hjemmeboendes medisinering kan miste en del legemiddelkunnskap. Multidose forutsetter derfor at helsepersonellet opprettholder denne kunnskapen på annen måte, sier Olsen.

Han er også opptatt av kostnaden for kommunene.

– Multidose koster penger. Dette må måles opp mot mer effektiv tidsbruk rundt medisinering og økt trygghet for brukerne, sier han.

Gir bedre kontroll
Multidose kan gjøre det enklere for farmasøyter å holde oversikt over pasientens medisinbruk.

– Når medisineringen endres så er det viktig at tidligere legemiddelbruk som skal avsluttes faktisk blir det. Multidoser kan bedre rutinene, men da må det samtidig være mulig å endre multidosene umiddelbart etter at legens forskrivning er gjort, sier Olsen. – Leverandørene av multidose må garantere denne fleksibiliteten. Olsen sier han ikke vil profilere seg gjennom sin sykdomshistorie som har sendt ham i koma og døden nær, men slår gjerne et slag for donorsaken. Og en debatt om helsepolitikk.

– 70 prosent av det sykehusene driver med er akuttmedisin. Dette fungerer stort sett bra. Men måneder på sykehus har også vist meg at ting gjøres ineffektivt. Det er ventetid, uforståelige rutiner og kommunikasjonssvikt, sier han.

Vil se på apotekenes lønnsomhet

– Det er aktuelt å vurdere apotekenes avanse på medisiner på nytt. I dag får de for dårlig betalt for reseptbelagte legemidler.

Det sier Per Arne Olsen (Frp) i Stortingets Helse- og omsorgskomité. Han mener det er risiko for at apotekenes legemiddelkompetanse kan bli redusert, når apotekene må selge stadig mere håndkremer for å få tilstrekkelig lønnsomhet.

Vil øke fortjenesten
– Kremer og andre produkter kan være nyttige og det er greit med et bredt varespekter i apotek slik at flest mulig er økonomisk robuste. Men kjernevirksomheten er viktigst. Den må vi ta ansvar for gjennom en avanse som er bedre enn i dag, sier Olsen.

Han ønsker en gjennomgang av nivået på apotekenes avanse, og innføring av et system for avanse som er mer fleksibelt enn i dag.

– Derfor har vi sammen med Høyre bedt om en ny legemiddelmelding, sier Olsen.

Vil øke "bagatellgrensen"
Han mener også at "bagatellgrensen" er til hinder for at nye medisiner kommer på markedet. Når nye medisiner kommer til Norge vurderer myndighetene om pasientene skal få de på blå resept.

– Hvis myndighetene antar at de årlige merutgifter for folketrygden om to år er på mindre enn fem millioner kroner i forhold til annen medikamentell behandling, kan de innvilge blåresept. I dette regnestykket tas det ikke hensyn til om den nye medisinen sparer staten for andre utgifter, som liggedøgn på sykehus, sier Olsen. – Derfor må grensen heves.
TILBAKE