Hvis jeg skrev legemiddelmeldingen
Da ville jeg fylt kapittelet om riktig legemiddelbruk med konkrete nye tiltak som sikrer pasientene optimal legemiddelbehandling.
Vi vet at mange pasienter bruker legemidlene sine feil. Minst 1 000 mennesker dør hvert år på grunn av feil legemiddelbruk. 15 000 pasienter får invalidiserende skader og sykehusene må håndtere 500 000 ekstra liggedøgn. Etterlevelsen er spesielt dårlig for pasienter som får forebyggende behandling, for eksempel mot høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Forebyggende astmabehandling er et annet område der pasientene sliter med dårlig etterlevelse.
I legemiddelmeldingen ville jeg diskutert hvordan spesielt apotek kan gjøre noe med denne statistikken. Aller først ville jeg foreslått å gi farmasøyten rom til å bruke mer tid på pasienten i reseptekspedisjonen. Mens den gjennomsnittlige avansen for en reseptlegemiddelpakning dekket litt mer enn fire minutters farmasøyttid i 2004, dekket avansen i 2012 litt over tre minutters farmasøyttid. Det gir farmasøyten dårligere grunnlag for å hjelpe pasienten med riktig legemiddelbruk. Jeg ville foreslått å endre apotekavansen slik at den faktisk dekker apotekenes utgifter til håndtering av og rådgivning om legemidler.
«Legemiddelmeldingen blir det viktigste politiske dokumentet for legemiddelbrukere og apotek i dette tiår»
Deretter ville jeg ha diskutert konkrete tjenester rettet mot de målgruppene som har størst behov for hjelp. Apotekforeningen er nå i gang med et nasjonalt forskningsprosjektet, Medisinstart. Studien skal undersøke om rådgivningstjenesten Medisinstart bidrar til å øke etterlevelsen hos hjerte- og karpasienter som skal starte opp med et nytt legemiddel. Medisinstart bygger på den engelske tjenesten New Medicines Service, som har vist svært gode resultater. Hvis resultatene i Norge er positive, ville jeg anbefalt å gjøre tjenesten nasjonal, finansiert av Folketrygden. Og så hadde jeg foreslått at Medisinstart ble tilgjengelig for flere pasientgrupper.
Det er også flere andre tjenester som kan bidra til riktigere legemiddelbruk og som egner seg i apotek. Legemiddelsamtale er et eksempel. Ekstra pasientopplæring i legemiddelbruk for astma- og KOLS-pasienter er et annet. Jeg hadde også lagt til rette for at lege kan henvise til utvidet veiledning i apotek eller opplæring for pasienter som etter legens skjønn har spesielt behov for det. Og ikke minst ville jeg ha tilrettelagt for at både spesialist- og kommunehelsetjenesten inkluderer farmasøyter i tverrfaglig samarbeide for riktig legemiddelbruk.
For å sikre trygg og enkel tilgang til visse legemidler ville jeg også foreslått å innføre en ordning med farmasøytpliktige legemidler. Dette er et godt eksempel på at tilgjengeligheten kan bedres uten at tryggheten svekkes. De fleste reseptlegemidler skal fortsatt forskrives bare av lege, men for en del legemidler kan det være trygt å overlate forskrivningen til farmasøyter. Dette kan for eksempel være noen soppmidler, reisemedisin mot malaria, vaksiner og midler mot virusinfeksjoner som influensa. For andre reseptlegemidler, som allergimedisin og p-piller, vil det være trygt at farmasøyten kan fornye resepter, men ikke ha rett til å forskrive til første gangs bruk.
Innføring av utleveringsvilkår for bestemte reseptfrie legemidler er et annet eksempel på en god balansegang mellom tilgjengelighet og trygghet. Enkelte legemidler er i dag gjort reseptpliktige fordi pasienten må få en bestemt informasjon om bruken av dem, som f.eks. enkelte typer betennelsesdempende gel. Slike reseptpliktige legemidler kan gjøres reseptfrie, men kan ha krav om oppbevaring bak disk og at det gis en obligatorisk informasjon ved utlevering. Andre legemidler kan opprettholde sin status som reseptfrie, men det kan sikres bedre kontroll ved å underlegge dem en tilsvarende ordning.
Og så hadde jeg lagt opp til å innføre elektroniske systemer som kan støtte opp under riktig legemiddelbruk. Jeg ville opprettet en løsning som gir komplett oversikt over pasientens legemiddelbruk. Og jeg ville sørget for at helsepersonell i apotek kunne oppdatere pasientens legemiddelinformasjon.
Jeg hadde også anbefalt å etablere et systematisk og nasjonalt styrt arbeid med å utforme felles mål for utvikling, forvaltning og bruk av legemiddelinformasjonen. Kanskje også med mandat om å utvikle en eller flere indikatorer for riktig legemiddelbruk i befolkningen. Alle helseaktørene skulle vært representert i dette arbeidet.
Hvilke tiltak hadde du foreslått?
Av Per T. Lund