Fremtidens helseutfordringer

– Utfordringene i dag er at vi må tenke på hvordan vi skal innrette helsetjenestene i framtiden, sa Ragnhild Mathisen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, og åpnet Farmasidagene 2011.

Av Vendil Åse, Apotekforeningen

Ragnhild Mathisen steppet inn for Helseministeren Anne-Grete Strøm Erichsen med innlegget "Framtidens helsetjeneste".

Snart start for samhandling
På nyåret går startskuddet for Samhandlingsreformen.

– Samhandlingsreformen er en retningsreform. Den skal gradvis endre hvordan vi tenker om helse. Den skal gjøre at vi på sikt får et enda mer bærekraftig helsesystem. Vi blir eldre! Det skal vi være glade for. Vi er også friskere enn før. Det skal vi også være glade for. Men samtidig får vi mange nye eldre som kommer til å ha behov for helsetjenester. Mange kommer til å trenge flere legemidler. Vi er nødt til å finne måter å rekruttere personell inn i helsesektoren, sa Mathisen.

Gjennom Samhandlingsreformen får kommunene en større rolle og det er opp til den enkelte kommune hvordan dette løses. Meningen er å få til godt samarbeid på tvers av profesjoner for å skape det beste helsetilbudet for folk.

To nye lover som drahjelp
Regjeringen har laget to nye lover som skal hjelpe Samhandlingsreformen på vei, Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven skal sette folkehelse på dagsorden. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

– Dette er alles ansvar. Her må kommunene involvere flere sektorer enn helsesektoren. Det handler om å ta hele kommunen i bruk, og tenke helse i alle områder fra oppvekst og samfunn til kultur etc. Som samfunn har vi mange virkemidler for å sette folkehelsen på dagsorden, for eksempel i måten vi planlegger utearealer på og ved å tenke sunn mat i kantinene, sa Mathisen.

Helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ("sørgefor-ansvar"), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. I Helse- og omsorgsloven er det for eksempel meningen å legge til rette for mer samhandling mellom kommune og sykehus. Pasienter og brukere må inkluderes og involveres i dette arbeidet.

– Pasienter med komplekse helseutfordringer, skal for eksempel ha krav på å få en koordinator som skal lose dem igjennom helsetjenesten, sa Mathisen.

Må tenke tverrfaglig
Mathisen mener det allerede foreligger gode prosjekter med fokus på pasientsikkerhet og legemidler. Flere sykehus har opprettet tverrfaglige team som inkluderer farmasøyt, noe som har vært vellykket. Dette rettes nå flere steder også inn mot sykehjem. Pasientsikkerhetskampanjen 2011 har blant annet to prosjekter som ser på legemiddelgjennomgang i sykehjem og samstemming av medisinlister.

– Jeg tror det er viktig å tenke tverrfaglig for å sikre god legemiddelbruk. Der har farmasøyter en viktig rolle å spille. Da tenker jeg blant annet på legemiddelgjennomganger, hvor pasientens lege middelbruk blir gjennomgått av lege, sykepleier, farmasøyt osv i et tverrfaglig team, hvor pasientens journal og sykdomshistorie foreligger. Dette blir viktig for framtida, for vi må unngå feil legemiddelbruk og innleggelser på bakgrunn av dette.

Hun venter med spenning på elektronisk kjernejournal, e-resept og utviklingen av interaksjonsdatabasene FEST og APRIORI til et felles system, BEST. I mellomtiden er oppfordringen til landets farmasøyter klar:

– Fortsett å være gode fagrådgivere. Fortsett å fokusere på kjerneområdene. Apotekene er viktige i framtiden, også farmasøytene. Vi må ta alle faggrupper i bruk, etablere team og jobbe sammen på tvers av profesjonene. I dette bildet, med satsing på kvalitet i helsetjenesten, en god dialog med bruker og nærhet til helsetjenester, har farmasøyter en viktig rolle i framtiden. Det er jeg helt sikker på.
TILBAKE