Enkelt å redusere legemiddelskader

– Noen få høyrisikofaktorer og noen få legemiddeltyper står for de fleste helseskader som følger av legemiddelbruk. Det er ikke vanskelig å finne enkle tiltak som kan redusere slike skader kraftig, og her bør farmasøyter spille en sentral rolle.

Av Oddbjørn Tysnes, Apotekforeningen

Det sier den nederlandske professor Peter A.G.M. de Smet i en samtale med Apotekforeningens tidsskrift. Han er farmasøyt og klinisk farmakolog, og er en av forfatterne bak en ny studie publisert i tidsskriftet Drug Safety, og som anbefaler bruk av farmasøyter for å få ned tallet på legemiddelskader.

Flere tusen sykehusinnleggelser
Den nederlandske HARM-studien (Hospital Admissions Related to Medication) har analysert mange tusen sykehusinnleggelser, og har funnet at mer enn 5 prosent av innleggelsene for øyeblikkelig hjelp skyldes helseskader som følge av legemiddelbruk. Oppsiktsvekkende for mange viser analysene at nær halvparten (46,5 prosent) av skadene kunne vært unngått med forebyggende tiltak.

Hvis man anvender de nederlandske funnene på norske forhold, kunne 60 – 70 000 liggedøgn på sykehus til en pris på mer enn en halv milliard kroner vært unngått. Og halvparten av dette kan man oppnå med relativt enkle tiltak, i følge studien.

– Vi vet hva som er de vanligste årsakene til helseskader som følge av legemiddelbruk og sykehusinnleggelser som skyldes dette. Vi vet at mange eldre mennesker bruker mange legemidler, at mange roter med legemiddelbruken sin, og ikke husker hvilke legemidler som er mot hva. Vi vet hva som er de viktigste høyrisikofaktorene, og vi vet hvilke kombinasjoner av høyrisikofaktorer som er de aller farligste. Vi vet også at det er syv typer legemidler som står for mer enn halvparten av de sykehusinnleggelsene som skyldes legemiddelbruk. Det er fullt mulig å bruke denne kunnskapen til å finne et antall tiltak som det burde være relativt enkelt å innføre, og som vil redusere disse helseskadene og sykehusinnleggelsene kraftig, sier professor de Smet.

Bedre kontrolltiltak med farmasøyt
Han mener alle pasienter bør ha en lege som er definert som ansvarlig for pasientens legemiddelbruk. Denne legen må ha oversikt over alle legemidler pasienten bruker, og den apotekfarmasøyten pasienten bruker må få del i denne oversikten.

– I en ideell verden med langt bedre systemer og flinke leger med langt bedre tid kunne man ha bygget den nødvendige funksjonaliteten inn i legenes systemer, og legene kunne trukket på farmasøytenes spisskompetanse. I virkelighetens verden er jeg redd for at legen verken har tilstrekkelig kompetanse, tid eller systemer til å håndtere dette godt. Derfor er det nødvendig at apotekfarmasøyter står for mange oppfølgingstiltak, men i samarbeid med legen.

Rapporten gir 40 anbefalinger som er basert på erfaringer og ekspertvurderinger.

Det er påvist at et betydelig antall av alle som legges inn på sykehus med en skade som følge av legemiddelbruk får forskrevet det samme legemidlet som forårsaket sykehusinnleggelsen etter at de ble utskrevet. Det er også påvist at sannsynligheten for sykehusinnleggelse er stor når en pasient med høyrisikoprofil får forskrevet et nytt legemiddel eller får økt dose. Videre er det påvist at noen få legemiddeltyper står for svært mange av sykehusinnleggelsene.

Ut fra dette er det fullt mulig å utvikle kontrolltiltak, og de Smet mener farmasøytene er best i stand til å håndtere dem.

– Jeg mener at hovedutfordringen for farmasien de neste 20 årene er å finne ut hvordan pasientene skal få nytte av all den kunnskapen farmasøyter har, sier de Smet.
TILBAKE