E’en foran helse

Terje Wistner er nyansatt direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen. Han er opptatt av pasientens stemme i elektronisk kommunikasjon.

Av Vendil Åse, Apotekforeningen

– De elektroniske systemene skal understøtte pasientens vei gjennom helsevesenet på en god måte. Målet er sømløs pasientflyt gjennom de ulike behandlingsnivåene i Helse-Norge, sier Terje Wistner.
Problemstillingen er ikke ny for den nyansatte direktøren i Apotekforeningen. Han kommer fra Helse Sør-Øst, hvor han hadde ansvaret for strategiprosesser innen IKT i spesialisthelsetjenesten. Her så han på hvordan teknologien kunne understøtte behandlingsforløpet og føre til bedre samhandling profesjoner i mellom. Før det jobbet han som teknologidirektør i Sykehusapotekene HF og med satellitteknologi i Telenor.

Felles elektronisk ikt-løft
Stadig mer av informasjonsutvekslingen i helse- og omsorgssektoren går elektronisk, og nye og bedre løsninger tas i bruk. Regjeringen skal i 2012 legge frem en stortingsmelding om helse- og omsorgstjenester i en digital hverdag. – Vi skal gi våre innspill til samhandlingsrutiner og deling av informasjon til fordel for pasienten. Her ønsker vi å vise hvordan apotek kan være med og bidra, sier Wistner.
Men for å få til gode samhandlingsrutiner, er Wistner opptatt av at man må tenke på hvordan man kan bruke kompetanse på tvers.
– Helse-Norge består av en rekke kompetansebedrifter, som apotek, legesentre, helsestasjoner og sykehus etc hvor det lønner seg å ha beste informasjon til enhver tid. Når vi snakker om e-helse må vi hele tiden se til at rett informasjon kommer til rett person til rett sted og riktig tid. Det er jo det som er hele kjernen i samhandling om pasienten. Og da må vi klare å gå litt ut av rollene våre som farmasøyter, sykepleiere og leger, og sette pasienten i sentrum, sier Wistner, og legger til:
– Norge er et lite land. Det gjør at muligheter for å lykkes på en god måte på nasjonal basis er stor. Teknologien eksisterer allerede. Vi trenger ikke revolusjonere teknologien, men hvordan den pakkes inn og hvordan vi kommuniserer gjennom den. Vi må passe på at teknologien legger til rette for gode samhandlingsrutiner. Det er måten kommunikasjonen skjer på, som kan komme pasienten til gode, sier Wistner.

Innenfor og utenfor fire vegger
Et av hovedmålene til Apotekforeningen er å arbeide for at apotekbransjen har en tydelig og verdifull posisjon innenfor norsk helsevesen.
– Apotekforeningen må jobbe med å identifisere hovedområder hvor vi kan bidra opp mot nasjonale digitale og helsepolitiske mål. E-resept er bare starten på det. Det kommer mange flere områder, som nasjonal kjernejournal og videreutviklingen av helseportalen
Helsenorge.no. Denne portalen ble lansert i juni i fjor, og skal utvikles til å bli inngangsporten til helsetjenester på nett for borgerne. Helseportalen er en langsiktig satsning og det jobbes kontinuerlig med flere strategiske valg, selvbetjeningstjenester og mer innhold,
sier Wistner, som mener at Norge bare er i starten av å digitalisere arbeidsmåter og meldinger som i dag går via papir.
– Virkemidlene Apotekforeningen har er datterselskapene Espire og Farma-it, som tidligere var NAF-Data. Det er mye som skjer nå med FarmaPro 5 og utrullingen av e-resept. Det neste som står i kø av nasjonale innsatsområder er multidose, sier Wistner, som
understreker at nasjonale ikt-satsninger ikke skal gå på bekostning av gode datasystemer innenfor apotekets fire vegger. Et like viktig strategisk mål for Apotekforeningen er å gjøre apotekhverdagen enklere for apotekansatte.
– Vi må understøtte nasjonale mål, samtidig som vi utvikler FarmaPro for apotekene. Og her er det en bredde, fra et frittstående apotek, til et kjedeapotek og til et sykehusapotek. Vi må få dette til å fungere godt innad og sikre et velfungerende system som understøtter arbeidsdag i apoteket på en god og effektiv måte. Vi skal videreutvikle funksjonaliteten i FarmaPro 5 og utvikle nye tjenester i forhold til strategien for apotekbransjen, sier han.
Wistner bor på Haslum i Bærum, og bruker mye av fritiden sin til å løpe. Han har en helmaraton og mange halvmaratoner
bak seg.
– Løping gir meg anledning til å koble litt av i hverdagen, og noen ganger kommer det nye ideer, sier Wistner.

Strøm på papiret
E-resept betyr elektroniske resepter. Men begrepet omhandler også den kjeden av IT-systemer som gjør det mulig å formidle resepter elektronisk. Wistner mener at innføringen av e-resept har forandret måten apotekene arbeider på. I noen tilfeller har arbeidet blitt enklere, men på andre områder er det mer krevende.
– Enkelte apotek som har innført e-resept forteller at telefondialogen med fastlege øker fordi de har spørsmål knyttet til utfyllingen av e-resepten. Men dette er en læringskurve. Det er litt fingertrøbbel i starten, og det vil nok bli bedre over tid, sier Wistner, som forteller
at e-resept allerede har begynt å spille en viktig rolle i apotekenes arbeid med riktig legemiddelbruk.
– Med e-resept får vi en oversikt over en pasients aktive resepter. Det gir apotekansatte en mulighet for dialog rundt legemiddelbruken som ikke fantes før. Det er her teknologi er en muliggjører, sier Wistner.
Nasjonal kjernejournal er en annen teknologisk tilrettelegger som kommer til å få betydning for pasientsikkerheten og riktig legemiddelbruk. I følge en rapport fra Nasjonal IKT og innovasjon Norge fra 2009 er seks prosent av alle innleggelsene på sykehus knyttet til utilsiktede hendelser med legemiddelbruk, og 1.300 pasienter dør hvert år i Norge som følge av utilsiktede legemiddelhendelser. Det antas at om lag fem prosent av antall innleggelser for utilsiktede hendelser kan forhindres ved innføring av en kjernejournal. I kjernejournalen vil det blant annet være oversikt over pasientens medisinbruk, allergier og annen kritisk informasjon.
– Kjernejournalen skal være det stedet hvor man samler relevant informasjonen om pasienter på tvers i helsesystemet.
En nasjonal kjernejournal er med på å kvalitetssikre dialogen rundt pasienten. Dette er det helt nødvendig å få på plass. Gjennom kjernejournalen blir viktige helseopplysninger tilgjengelige for behandlerne på en trygg måte. Her mener jeg helt klart at farmasøyter
bør bidra, sier Wistner, og fortsetter:
– Arbeidet med å etablere en nasjonal kjernejournal handler om å ta i bruk det de ulike fagfeltene er gode på. Farmasøyter
kan sørge for at systemene har den informasjonen som trenges for blant annet å sikre riktig legemiddelbruk, lage gode rutiner og samhandlingssystemer med legene. Her er det bare å se til statistikk fra utlandet, hvor kjernejournal gjør det lettere å følge med på hvilke legemidler som seponeres og som tilføyes etc. Apotekfarmasøyten kan bistå inn med sin kunnskap i pasientens totale  legemiddelbruk, sier Wistner, og nevner spesielt legemiddelsamtale.
– Vi må passe på at kjernejournalen er oppdatert i forhold til å kunne gjennomføre legemiddelsamtaler i apotek.
– Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
– Når jeg har anledning til å tenke fremover og finne løsninger på problemer og utfordringer. Og deretter få dem implementert. Spesielt gøy er det når oddsene er høye og vi kan vise at vi får det til likevel.
– Hva frustrerer deg mest?
– Kanskje når aktører på sett og vis ikke evner eller ønsker å ville se det store bildet sånn at vi får til gode løsninger sammen.
At alle bare er opptatt av sitt område.
– Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
– Jeg har to mastere allerede. Det holder. Men det finnes innovasjonsmiljøer som jobber langt frem i forhold til hva
som er neste generasjon av teknologiske løsninger. Her kunne jeg ha vært i seks måneder, og utviklet fremtidens sykehus
og apotek. Jeg ville laget noe som utfordret oss fullstendig på hvordan vi i dag tenker om helse.
– Hva gjør du om fem år?
– Jeg jobber nok innen den samme sektoren og med teknologispørsmål, og prøver å realisere gode, elektroniske løsninger. Om det er isolert med apotek eller mer på et overordnet nivå, det vet jeg ikke. Men jeg blir i e-helse. Vi har bare skrapt i overflaten av hva teknologi kan gjøre for oss.
– Hva ville du ha gjort med apotekbransjen, hvis du var helseminister for en dag?
– Jeg ville implementert nasjonale systemer som sørget for god samhandling mellom alle aktørene i helsevesenet. Vi må bort fra meldingsflyten, og heller fokusere på den sømløse pasientflyten på tvers og rundt i helsesystemet.
TILBAKE