OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
E-resepthverdagen
Nå kan alle landets apotek ekspedere elektroniske resepter. Det er tid for å se nærmere på den nye hverdagen.
18.03.2013
Da utvikling av e-resept startet var de overordnede målene definert på følgende måte:
• Tilgjengelighet til medisin. Nødvendig medisin skal være tilgjengelig for alle innbyggere. Prinsippet om likhet uavhengig av forhold som økonomi, geografi og funksjonsevne er viktig i denne sammenheng.
• Legemiddelsikkerhet. Pasienten skal sikres riktig medisin og utilsiktede skadevirkninger som skyldes feil eller utilstrekkelig kommunikasjon av legemiddelinformasjon skal forhindres.
• Konfidensialitet og integritet. En resept inneholder helseopplysninger som kun skal gis til de som har behov for det i forbindelse med behandlingen.
• Effektivitet. Så lave kostnader for samfunnet som mulig.
Gjennom å etablere Reseptformidleren og løsninger hos rekvirent, apotek og HELFO skulle disse målene nås.
På apoteksiden var sentrale mål å unngå utleveringer av feil medisin, oppnå bedre pasientservice og effektivisere bilagskravet. Målet om effektiv praktisering av bilagskravet er allerede nådd for elektroniske resepter. Den elektroniske originalresepten følger oppgjørskravet uten krevende rutiner for kopiering og innsending.
Vil målene nås?
Hvorvidt de øvrige målene nås vet man ikke med sikkerhet uten at man undersøker reelle effekter ved innføringen og holder dem opp mot de effektene man hadde som mål å oppnå. Dette er bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 2012 ga Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre et gevinstrealiseringsprosjekt for e-resept. Prosjektet skal bl.a. identifisere effekter av e-resept hos lege og apotek og de skal også gjennomføre en spørreundersøkelse.
I arbeidet med å identifisere effekter skal Helsedirektoratet måle både konsekvenser for effektivitet og konsekvenser for kvalitet. Helsedirektoratet har gjort undersøkelser knyttet til ekspedisjon av papirresepter i FarmaPro 4 som skal sammenlignes med ekspedisjon av elektroniske resepter i FarmaPro 5. Sluttproduktet til Helsedirektoratet skal være en samfunnsøkonomisk analyse som skal leveres til HOD i september.
I den samfunnsøkonomiske analysen må det selvsagt også tas hensyn til aktørenes utviklings- og driftsutgifter.
I den samfunnsøkonomiske analysen må det selvsagt også tas hensyn til aktørenes utviklings- og driftsutgifter.
Parallelt med Helsedirektoratets prosjekt har bransjen, i regi av Apotekforeningen, opprettet et eget prosjekt som skal følge og evaluere Helsedirektoratets arbeid. Apotekforeningens undersøkelse skal avdekke effekter av e-resept for apotekene, men har i tillegg som formål å avdekke områder hvor det eventuelt kan settes inn tiltak for bedret måloppnåelse.
Med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra noen apotek er det plukket ut noen områder der det er en hypotese om at det er behov for å sette i verk tiltak.
Eksempler:
Eksempler:
• Utfylte bruksanvisninger i resepten som apotek må redigere
• Legereservasjon fylles ut i feil felt
• Pasienten informeres ikke fra legekontoret om når resepten kan hentes på apoteket
Resultatene fra undersøkelsen vil bli analysert for blant annet å avdekke om problemene gjelder mange eller få apotek, om problemet er vedvarende eller om det er relatert til oppstart og om de er fremtredende i geografiske områder der en leverandør av legesystemer dominerer. Dette kan gi grunnlag for å si noe om det må settes i verk tiltak og hvilke tiltak som er aktuelle.
FarmaPro 5
Det er ingen hemmelighet at FarmaPro 5 i seg selv har gitt apotekene mange frustrasjoner og problemer knyttet til daglig drift. Det har vært mange feil og svakheter som det har tatt lang tid å rette opp i. Og fortsatt er de ikke i mål.
Espire har fremdeles en stor «back-logg» av feil som må rettes og endringer som må implementeres. Noen av disse er knyttet til e-resept.
Espire har fremdeles en stor «back-logg» av feil som må rettes og endringer som må implementeres. Noen av disse er knyttet til e-resept.
Etter hvert som nye versjoner av FarmaPro 5 tas i bruk reduseres problemene. Når dette skrives har noen apotek tatt i bruk versjon 5.8, noen er på 5.7 og noen er fortsatt på 5.5. Til tross for nye versjoner og gradvise forbedringer, opplever mange apotek daglig til dels store problemer. Dårlig ytelse og treghet er et problem som særlig store apotek rapporterer om.
E-resept er kommet for å bli
Med e-resept slipper aktørene å holde rede på papirresepter. Elektroniske originalresepter og elektroniske ekspedisjoner er til enhver tid tilgjengelig for de aktører som har legitimt behov for dem. Det være seg rekvirent, apotek, publikum (gjennom tjenesten «Mine resepter») eller HELFO.
Elektroniske resepter og ekspedisjoner knyttet til reseptene, samt eventuelle ekspedisjoner av gjenstående papirresepter, vil rapporteres inn til Kjernejournal via Reseptformidleren og danne grunnlag for at helsepersonell og pasienten selv ved behov skal kunne få tilgang til informasjon om legemiddelbruk.
Historien om e-resept
E-resept-prosjektet startet så smått høsten 2005. Det skulle gå hele 4,5 år før den første reelle piloten kom i gang i mai 2010. Dette var lenger enn planlagt, og årsakene er flere.
Det er i seg selv krevende at så mange aktører skal bli enige om én løsning som ivaretar alle aktørers behov. Det er også krevende at mange ulike aktørene skal utvikle delløsninger som skal spille sammen og som samtidig er integrert med egne systemer.
Den største utfordringen har likevel vært at både NAF-Data AS (nå Espire AS), som utviklet e-resept for apotek, og Profdoc AS (nå CGM AS), som skulle utvikle e-resept for rekvirent, jobbet med nye generasjoner av sin programvare (henholdsvis FarmaPro 5 og WinMed 3). Det var en forutsetning at e-resept skulle være integrert i disse. Sviktende fremdrift for disse løsningene var en viktig årsak til at e-resept utviklingen ikke gikk som den skulle. Likevel forsøkte myndighetene å gjennomføre en slags pilot av e-resept i Stor-Elvdal våren 2008. Dette forsøket mislyktes, og problemene var spesielt store på rekvirentsiden, noe som ble slått ettertrykkelig fast i lokalpressen i Hedmark. Etter noen måneders forsøk ble piloten lagt ned.
På rekvirentsiden var problemene så store at Helsedirektoratet inngikk nye avtaler om utvikling med leverandørene Infodoc og Hove Medical, samt at de selv startet utvikling av en modul som skulle integreres med WinMed 2. WinMed 2 er CGMs eldre programvare som fortsatt er i bruk på anslagsvis 70 prosent av landets legekontor. I mai 2010, temmelig nøyaktig 2 år etter at det første pilotforsøket, startet to apotek og ett legekontor opp pilot i Os i Hordaland. I september 2010 kom Larvik-området opp som pilotområde nummer 2.
I juni 2011, etter ett år med prøvedrift og kontinuerlige forbedringer, startet utbredelse av e-resept.
5. februar i år kan alle norske apotek ekspedere elektroniske resepter. Samtidig kan om lag 85 prosent av legekontorene rekvirere elektroniske resepter. Dermed er vi kommet langt på veien mot og nå et viktig mål med e-resept, nemlig at publikum skal kunne få ekspedert reseptene sine på et hvilket som helst apotek i landet uavhengig av å passe på papirreseptene sine.
Sykehusene ligger av ulike årsaker noe etter med å innføre løsninger for rekvirering av e-resept. På landsbasis er det forventet at sykehusene skal ha innført løsinger for å rekvirere elektroniske resepter i løpet av 2015.
Det generelle inntrykket er at alle aktører i e-reseptkjeden, inklusive publikum, ser overveiende positivt på innføringen av e-resept, og mener at fordelene med det nye systemet er mange. Det er dog, ikke uventet i en innkjøringsfase, meldt om at det fortsatt er et forbedringspotensiale.
Av Astrid Marie Reksnes, Apotekforeningen