OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
– E-resept kan gi mindre legekontakt
Tryggere medisinbruk for pasienten og færre telefoner fra apotekene på grunn av mulige feil i forskrivningen. Allmennlege Sveinung Gangstø er glad for e-resept.
18.03.2013
(Foto: Os og Fusaposten)
Gangstø var første allmennlege i Norge som prøvde ut dagens e-reseptløsning (elektronisk resept) Han har ivret for ordningen siden et prøveprosjekt startet for snart tre år siden.
Printer er nødløsning
– Eneste svakhet med e-resept er hvis nettet er nede. Men da får vi heller bruke printer. Også ser jeg fram til at multidose også kan omfattes av e-resept, sier Gangstø.
Han er allmennlege ved Os allmennpraksis i Hordaland, tre mil sør for Bergen. 1300 personer har Gangstø som sin fastlege. Ukentlig skriver han ut 70–90 resepter, i noen tilfeller hundre. I tillegg til jobben ved legesenteret er han overlege i et interkommunalt vaktsamarbeid.
Siden februar i år har alle allmennleger i Norge hatt mulighet til å ta i bruk e-resept. I følge Helsedirektoratet mangler ti prosent av legene ordningen fordi datasystemet ikke har kommet på plass.
– Noen leger var skeptiske til e-resept i starten. Jeg tror det skyldes at dette var nytt og ukjent. I dag hører jeg få negative reaksjoner. Så vidt jeg vet har det heller ikke vært avdekket forfalskninger eller juks med ordningen, sier Gangstø.
Første lege ut
Han deltok i den første piloten med e-resept fordi han er opptatt av mer og bedre bruk av informasjonsteknologi i helsevesenet. Han leder brukergruppen for journalsystemet Infodoc, som brukes av allmennleger, spesialister, helsestasjoner og kommunal helsetjeneste.
Den viktigste fordelen Gangstø ser med e-resept er sikrere legemiddelbruk. Legen blir tryggere på forskrivningen, pasienten kan vanskeligere forfalske resepten, faren for misforståelse mellom lege og apotek blir minimal og det blir lettere å følge pasientens legemiddelbruk. Som fastlege blir det lettere å se legemiddelhistorikken til pasienten.
Men Gangstø legger til at en svakhet med dagens system er at det ikke er ferdig utbygd når det gjelder interaksjonsdata. Dette jobber journalsystemleverandørene med. Ett journalsystem har tatt i bruk dette ved å benytte løsningen til Helsedirektoratet.
– Men ordningen er ikke komplett og bør snarest mulig på plass, sier Gangstø.
Sykehusene kommer
– Sykehusene er ikke med på e-resept?
– Helse Bergen og Haukeland sykehus jobber med dette nå. En pilot på Revmatologisk avdeling på sykehuset har vært svært vellykket, og Helse Bergen har vedtatt å bredde e-resept til hele helseforetaket. Det blir da først i landet med dette før det tas i bruk i resten av Norge, sier Gangstø.
Han legger til at det ikke er mye som skal på plass før e-resept har blitt et komplett og nytt system for helsevesenet.
– Det skyldes ikke minst at det kom en statlig finansiering på plass som gjorde det mulig å satse mye tid og ressurser på utviklingsarbeidet. Det har tatt tre år fra den første piloten, men nå ser vi resultatet. Det skal kun små justering til på Infodoc-systemet, mens det for enkelte andre journalsystem trenger noe mer tilpasning. Men når det for legene er like enkelt å bruke e-resept som det er å skrive ut en resept på printeren, så skjønner nok de fleste at e-resept nå tas i bruk for alvor, sier Gangstø.
Mindre kontakt med apotekene
Han har hatt nytte av telefoner fra apotekfarmasøyter, som har satt spørsmålstegn ved hans forskrivninger. Disse henvendelsene tror han det blir færre av nå, med elektronisk overføring og bedre system for automatisk sjekk av interaksjoner.
– Når det etter hvert kommer på plass samme datagrunnlag hos legen og farmasøyten som sjekker blant annet fare for interaksjoner, så kan apotekansatte i stedet bruke mer tid på publikumsarbeid. Det blir ikke mindre bruk for de apotekansattes kunnskap, men mere av deres tid vil bli brukt på mange viktige områder, tror Gangstø.
Han tenker på rådgivning av kunder, legemiddelgjennomgang, veiledning i bruk av for eksempel inhalatorer og lignende.Fortsatt vil det være forskrivninger som vil kunne bety negative interaksjoner, men der legen etter en klinisk vurdering likevel finner det forsvarlig
å gjennomføre forskrivningen.
å gjennomføre forskrivningen.
– Fordelene kan da være større enn ulempene. Dette kan jeg skrive inn i et merknadsfelt på e-resepten slik at apoteket er informert om min vurdering. Totalt sett tror jeg derfor det blir færre telefoner fra apoteket til legekontoret, sier Gangstø.
Vil ha med multidose
Det betyr neppe at han vil ta i mot flere pasienter hver dag fordi han får frigjort noe tid. Besparelsen vil bli mer merkbar i ekspedisjonen på legekontoret, færre resepter som må printes ut og hentes i luken eller fakses til apotek og så videre.
– Kan det være at du går glipp av nyttige faglige innspill rundt legemiddelbruk fra apotekfarmasøyter med e-resepten?
– Når vi etter hvert bruker det samme datagrunnlaget som varsler interaksjoner og så videre, så tror jeg ikke det blir et savn. Jeg er mer opptatt av å at vi tar i bruk et nytt og bedre kvalitetssystem til beste for pasienten, sier Gangstø.
Han hadde gjerne sett at e-resept også ble innført ved multidose. Dette skal på plass etter hvert.
– Disse pasientene har ofte en komplisert legemiddelbruk. Her hadde e-resept vært ekstra nyttig for å kunne få hele historikken og oversikten over medisinbruken. Slik det er i dag må liste over medisiner i bruk printes ut og fakses til multidoseapoteket, sier Gangstø.
Av Bjørn Kvaal