04|13: Ny helsepolitikk fra ny regjering

Kortere behandlingskøer, mer valgfrihet og pasientmakt, sterkere konkurranse og bedre tilgjengelighet samt større bruk av private helsetilbud. Det vil være hovedinnholdet i Solberg-regjeringens helsepolitikk.

Ett av hovedgrepene fra den nye helseministeren Bent Høie (H) er at hver enkelt av oss må ta et større ansvar for egen helse, samtidig som samfunnet må gjøre det enklere å ta gode helsevalg. Da må pasientene få større innflytelse over egen behandling, og de må i større grad kunne ha frihet til å velge mellom flere tilbud.
 
For å få til det, vil Regjeringen «ta i bruk alle gode krefter for å sikre pasientene helsetjenester med høy kvalitet, mer valgfrihet og større mangfold i tilbudet», som det heter i regjeringserklæringen. I praksis betyr det at helsemyndighetene vil slippe til langt flere private tilbud. Etterspørselen vil bli viktigere og den offentlige tilbudssiden mindre viktig i utviklingen av helsetilbudene – men fortsatt er det den offentlige helsetjenesten som vil dominere.
 
Ny legemiddelmelding
Mange av endringene på apotek- og legemiddelområdet vil bli tatt opp i en ny stortingsmelding om legemiddelpolitikken. De partiene som nå sitter i regjering fikk før valget enstemmig oppslutning fra Stortinget om at det skal utarbeides en slik melding. Et løfte om en slik melding er også tatt inn i regjeringserklæringen.
 
Arbeidet med en slik stortingsmelding var neppe startet før stortingsvalget i september. Det antas at det vil komme raskt i gang, men utarbeidelsen av en slik stortingsmelding tar lang tid. Det gjettes på at en slik melding vil foreligge vinteren 2015, og at den vil være ferdig behandlet av Stortinget før sommeren samme år.
 
Da vil det i så fall være nøyaktig ti år siden det sist ble lagt frem en stortingsmelding om legemiddelpolitikken. Daværende helseminister Ansgar Gabrielsen (H) la frem «Legemiddelmeldingen» i mars 2005.
 
Tilgjengelighet og konkurranse
Bedre tilgjengelighet og mer konkurranse er ventet å være viktige punkter for den nye regjeringen. Høyre har programfestet at partiet vil etablere «en ordning med farmasøytstyrt resept for å gjøre det enklere å få kjøpt vanlige legemidler på apotek», og det forventes at den nye regjeringen vil følge opp dette.
 
Et annet forslag som de to regjeringspartiene til nå har vært i mindretall om på Stortinget har vært å åpne for netthandel med legemidler, og dermed åpne for nettapotek. I dag er det bare reseptfrie legemidler som kan tilbys gjennom nasjonale nettapotek.
 
Endringer i apotek- og legemiddeløkonomien
I regjeringserklæringen har de to partiene fastslått at regjeringen vil gjennomgå apotekavansen. Det må sees med bakgrunn i et forslag de borgerlige partiene de siste årene har stått sammen om i Stortinget. Her har de blant annet uttalt følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti imøteser en vurdering av hvilke oppgaver avansen skal dekke, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for justeringer av apotekavanse og generikapriser. Disse medlemmer mener det bør vurderes å gjennomføre provenynøytrale endringer som gir en likere apotekavanse for ulike typer legemidler. Det må vurderes mulige konsekvenser for apotekenes faglige arbeid, tilgangen til apotek i distriktene og for muligheten til å drive frittstående apotek.»
 
De borgerlige partiene har også flere ganger markert at de vil heve den såkalte «bagatellgrensen». Statens legemiddelverk kan innvilge refusjon for et legemiddel hvis den årlige utgiftsveksten som følge av vedtaket blir mindre enn 5 millioner kroner per år – det er dette som kalles «bagatellgrensen». Hvor mye denne grensen vil bli hevet, er imidlertid uklart.
 
De borgerlige partiene har i opposisjon også uttalt at de er mer positive til raskere å ta inn nye, innovative legemidler på refusjon.
 
Store endringer på sykehusområdet?
Det er ventet at den borgerlige regjeringen vil avvikle de regionale helseforetakene. Men dette er en betydelig omorganisering som vil bli grundig utredet før den besluttes. Det er ikke sikkert at det vil skje innenfor den fireårige valgperioden som nå har startet.
 
Regjeringen vil sette i gang arbeid med en nasjonal helse- og sykehusplan, der organiseringen av sykehusene vil være et hovedtema. Det er ikke avklart når en slik melding blir lagt frem. Det er heller ikke avklart hvilke konsekvenser en eventuell ny organisering vil ha for sykehusapotekene. 

Av Oddbjørn Tysnes, Apotekforeningen



TILBAKE