OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
02|13: Skipsmedisin
Apotek 1 Stord har bygget seg opp til å bli spesialister på skipsmedisin, og får stadig nye rederi på døra som vil bli kunder. Men samtidig er rederibransjen en krevende kunde, som krever at apoteket må kunne snu seg fort rundt. – Dette er nok en bransje som ikke alle farmasøyter takler så godt, hvis de har behov for litt mer struktur og forutsigbarhet. Rederiene er ofte ikke så opptatt av om det er søndag eller lille julaften, sier apoteker Steinar Vik.
21.06.2013
Engasjementet i skipsmedisin for Apotek 1 Stord begynte i 2001, da en ny forskrift førte til ganske store omveltninger på området.
– Før 2001 var det rimelig definerte krav til hva et fartøy skulle ha om bord, nå ble det veldig åpne og generelle krav. Det ble opp til kaptein, rederi og apotek å sammen vurdere hva som burde være om bord i det enkelte fartøy. Mange lokale rederi henvendte seg derfor til oss og ba om hjelp, forklarer apoteker Steinar Vik.
Kvalitetssystem
Sammen med Apotek 1 Løven i Haugesund inngikk Apotek1 Stord et samarbeid med lokale rederier, for å utvikle et grunnsortiment som burde være om bord i alle fartøy.
– Vi fikk på plass et grunnsortiment i 2001, som rederiene kunne forholde seg til, og som lettet arbeidet vesentlig. Men siden kom det flere og flere ønsker om videreutvikling. Blant annet åpnet den nye forskriften for at rederiene kunne vedlikeholde medisinlagrene sine selv, og kun ha farmasøytkontroll av lagrene hvert tredje år. Men det krever et rutinesett og en tett oppfølging fra rederi og mannskap. Derfor startet vi med å lage et kvalitetssystem for skipsmedisin som vi kunne tilby rederiene, sier Vik.
«Lag liste»
Grunnsortimentet ble videreutviklet til et dataprogram som lager kravspesifikasjoner for fartøyene, ut fra en rekke kriterier; fartøynavnet, antallet mann om bord, fartsområde, eventuelle utenlandske krav, beredskapslager på norsk eller britisk sokkel, kvinner om bord, størrelsen på skipet, om de skal til malariaområder, farlig gods om bord, og enda noen til.
– Når de da trykker «Lag liste» så kommer den ferdige kravspesifikasjonen over hva de skal ha. Den kommer ut sortert etter bruksområder, og klikkbare på norsk og engelsk bruksanvisning på medisinene. Dette programmet laget vi her på Stord, i samarbeid med Apotek1 Løven i Haugesund, og programmet er blitt videreutviklet etter som årene har gått, og kommer ut i ny versjon hvert år. Så nå har vi ute en 2013-versjon, sier Vik fornøyd.
Film og bilder
Også riktig bruk av medisinsk utstyr er en problemstilling apoteket har tatt tak i. De har blant annet samarbeidet med Norsk senter for maritim medisin på Haukeland, der legene har laget en del instruksjonsfilmer på hvordan man skal bruke det utstyret som er om bord, og enkle medisinske prosedyrer som er relevante.
– De instruksjonsfilmene er blitt en del av det kvalitetssystemet som vi nå tilbyr disse fartøyene. De ligger på en cd som følger med kvalitetssystemet, forklarer Vik, og henter opp programmet på pc-en sin. På skjermen blar han hurtig gjennom lange lister med legemidler og medisinsk utstyr, alle illustrert med enkle bilder.
– Vi tok bilder av alle produktene, slik at det skal være enkelt for dem å finne ut hva de leter etter når de foretar egenkontroll. Hva er for eksempel forskjellen på en arteriepinsett, en flisepinsett og en anatomisk pinsett? Det ser de enkelt der. Det blir en slags produktdatabase, der den kravlisten de får opp også inneholder foto av alle produktene de skal ha, viser Vik.
«Mannen i gata»
Legemidlene i skipsmedisinen går både til akutte situasjoner og til selve driften av fartøyet. Sikkerheten til mannskapet i den daglige driften er viktig:
– I offshoreindustrien er de drillet på sikkerhet, mens i fiskeflåten er det ofte annerledes – de har lengre turer og er ofte utenfor helikopterrekkevidde. Der er det mer forbruk av medisiner, og også flere ulykker. Fiskeryrket troner vel fortsatt som et av landets farligste yrker, sier Vik, og legger til at de ofte ser at utstyret har vært i bruk, når de har ettersyn og etterforsyninger der.
– Vi har hatt ettersyn i fiskefartøyer der de har mistet mannskap, og der det mildt sagt var kaos i hospitalet. Det ene plassen var det ikke tørket opp blod ennå, og alt operasjonsutstyret var tilgriset, etter at det hadde forsøkt å berge en mann.
Nettopp dette at helt vanlig mannskap i akuttsituasjoner blir satt til veldig avansert akuttmedisinsk behandling, gjør også at dette er et veldig interessant arbeidsområde for farmasøyten Steinar Vik:
– Ja, ved en ulykke står mannskapet der som «mannen i gata», med operasjonsutstyret tilgjengelig, og skal prøve å gjøre det beste ut av situasjonen frem til de kommer til land. Noen ganger lykkes de, og noen ganger lykkes de da ikke.
For Vik blir det derfor en faglig utfordring å få mannskapene til å skjønne at dette handler om deres egen sikkerhet – at de faktisk finner frem i utstyret når de trenger det og setter seg inn i hvordan de skal bruke det.
– Når man er vant til å være tilsynsfarmasøyt på sykehjem og ser hvor god orden og oversikt det er der, så blir man overrasket når man kommer på enkelte fiske- og fraktefartøy. Man kan begynne å lure på hvor sikkert det er å bli syk om bord i dette skipet, sier Vik bekymret.
Totalleverandør
– En av grunnene til at vi har satset på skipsmedisin her på Stord, er at vi tidligere var leverandør til det lokale sykehuset. Men da denne leveransen ble overført til det nærmeste sykehusapoteket, hadde vi behov for en ny fot å stå på i driften. Og det har skipsmedisinen definitivt blitt, sier Vik.
Skipsmedisin er ikke en veldig stor del av omsetningen i apoteket, men i følge Vik er det likevel en viktig del:
– Vi er innehaver av det kommunale anbudet, og leverer både til institusjoner og hjemmesykepleie. Der er det blitt stadig vanligere at anbudene kun omfatter legemidler, med veldig pressede priser. Mens på skipsmedisinen er man totalleverandør, på alt fra legemidler til sykepleieutstyr, bandasjer og alt annet som behøves i et skipshospital. Dermed er det en mer interessant omsetning – selv om ikke volumet er så stort så skal det ikke så mye til før inntjeningen er tilsvarende en kommunal leveranse, mener Vik.
Han legger til at det også er en fordel for kundene at apoteket kan være totalleverandør:
Han legger til at det også er en fordel for kundene at apoteket kan være totalleverandør:
– Når vi regner på anbud til for eksempel nye skip på verft, kan anbudet være på over 400 varelinjer. For bestillerne kan det være både krevende og ikke minst ta tid å splitte opp bestillingen i mange underleverandører, da er det enklere å få alt sammen fra oss. Det er bedre for dem å være sikre på å få alt, enn å plutselig oppdage at de mangler noe, og dermed få skipet forsinket ut fra havn, sier Vik.
«Koste hva det koste vil»
Ifølge Vik er skipsbransjen en bransje som i utgangspunktet er veldig prisbevisste når de har god tid, men som også ofte må snu seg fort rundt når det kommer et oppdrag eller ting forandrer seg:
– Da kan det bli «koste hva det koste vil, vi må ha dette til i morgen!» Sånn sett er det nok en bransje som ikke alle farmasøyter takler så godt, hvis de har behov for litt mer struktur og forutsigbarhet. Og denne bransjen er definitivt en krevende kunde, de er ofte ikke så opptatt av om det er søndag eller lille julaften – må det skje så må det skje, humrer Vik.
Ekstra sikkerhet for mannskapet
Siden skipsindustrien er en internasjonal bransje, kommer konkurransen om skipsmedisinen hovedsakelig fra utlandet. Skipene handlet ofte legemidlene sine i utlandet, og det kan være problematisk fordi merkingen ikke alltid er så god.
– Når all tekst på etiketten er på malaysisk eller portugisisk, er det ikke alltid så lett å skjønne hvordan medisinen skal brukes. Da ber rederiene stadig oftere om leveranser fra oss isteden, som sendes ut dit hvor skipene befinner seg, sier Steinar Vik.
Leveransene fra det norske apoteket regnes som en ekstra trygghet for mannskapene, fordi preparatene da har den kvaliteten de skal ha og den merkingen som kreves. Dessuten er det en ekstra forsikring for å unngå den store mengden falske, piratkopierte legemidler som finnes i mange utenlandske markeder.
Vik trekker blant annet frem Nordområdene, som blir stadig mer interessante, og hvor det kommer stadig flere oppdrag fra.
– Derfor har vi også fått oversatt mye av systemet vårt til russisk. Vi har laget en slags etikettdatabase, som gjør at vi kan merke både på norsk, engelsk, russisk og brasiliansk portugisisk. Dette har vi bygget inn i systemet vårt, etter ønske fra rederiene.
Mangler rekvirentregister
En utfordring med skipsmedisin i Norge som bekymrer Vik, er at det ikke finnes noe rekvirentregister. Kapteiner og innkjøpere på rederier er godkjente rekvirenter, til og med for narkotiske preparater.
Legers rekvirering av A- og B-preparater er satt i rapporteringssystem som Helsetilsynet følger opp. Det er ikke noe tilsvarende system for kapteiner og rederier, påpeker Vik oppgitt. Han mener myndighetene har en vei å gå på dette området, for å forhindre falske rekvireringer.
– I dag blir det opp til det enkelte apotek å vurdere om dette er en genuin skipsmedisinordre eller en forfalskning, forklarer Vik, før han selv går ut av kontoret for å rekvirere en kopp varm koffeindrikk til seg selv og journalisten.
Av Frode Alne Bolin
Av Frode Alne Bolin