OBS! Dette er en gammel artikkel og innholdet kan være utdatert
02|13: Får «feelgood» på apoteket
– Jeg er blant de mange nordmenn som får feelgood-følelse på apotek. Det er orden, det er ryddig der og jeg forbinder apotek med god service, sier Jonas Gahr Støre. Nå anbefaler helse- og omsorgsministeren at Apotekforeningen og Legeforeningen setter seg sammen og finner fram til områder hvor de kan samarbeide tettere til pasientens beste.
21.06.2013
Helse- og omsorgsministeren Jonas Gahr Støre vokste opp i en tid uten apotekkjeder. I dag tenker han ikke på kjedetilknytning når han er på apotek som statsråd eller privatkunde. Som helseminister har han fått demonstrert e-resept på apoteket på Jernbanetorget i Oslo. I familiesituasjon har han senere hentet medisiner ved hjelp av e-resept og opplevd fordelene med det.
– Fortsatt er det kølapp for de med resept, men ventetiden går greit. Diskresjonen er ivaretatt. Jeg har aldri opplevd at andre kunder står inntil og hører på mine samtaler med farmasøyten, sier Støre.
Trenger forbedringer
Han er opptatt av riktig og trygg legemiddelbruk blant eldre og andre grupper. Samtidig mener Apotekforeningen at Stortingsmeldingen «God kvalitet – Trygge tjenester» ikke inneholder nye tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk.
– Jeg blir litt undrende til spørsmålet om at det må et «nytt tiltak» til for at det skal være framgang på et område. Riktig legemiddelbruk er en vedvarende utfordring med stort rom for forbedringer. Jeg er opptatt av at legemiddelbruken skjer best mulig og at tiltak som vedtas blir gjennomført, sier Støre.
Han viser til at «flaggskipet e-resept» er innført, og at riktig legemiddelbruk er tema og mål for blant annet Pasientsikkerhetskampanjen, stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet og IKT-meldingen («en innbygger – én journal»).
– I Folkehelsemeldingen har vi en egen boks (boks 5.11, red.anm.), som nettopp omtaler Apotekforeningens initiativ om ekstra informasjon til brukere av blodfortynnende preparater. Og selv om jeg ikke konkluderer rundt formen på oppfølgingssamtaler på apotek, så er dette et tiltak som har kommet for å bli og som jeg er positiv til, sier Støre.
Informasjonskampanjen med nye blodfortynnende legemidler er startet i samarbeid med Statens legemiddelverk.
– Tjenesten ligger innenfor veiledningsplikten apotekene har om riktig legemiddelbruk. Vi er også positive til at apotekene ønsker å iverksette en form for systematisk oppstartstveiledning når pasienten tar i bruk medisiner, sier han.
Viktigere rolle for farmasøyter
– Hvis slik veiledning er til kundens beste, bør apotekene da få betalt for det? Og hvem skal i så fall betale?
– Oppstartsveiledning som offentlig finansiert tilbud i apotek vil være en ganske omfattende omlegging av måten helsetjenesten vår er lagt opp på. Jeg er skeptisk til ordninger som er tilbudsdrevet og ikke behovsdrevet. Når du er i apotek og skal hente en medisin er du ofte i en sårbar situasjon. Hvis du da får høre at du bør ha denne veiledningen og den koster penger: Er det da uansvarlig å si nei? Skal det offentlige betale? Kan disse pengene brukes bedre på andre områder for å oppnå enda større helsegevinster? I den grad det drives fram fordi apotekene må se etter andre inntektskilder så er det en ærlig sak. Og det skal vi lytte til. Men hvis det er et rent faglig engasjement så er det en sak i en annen kategori som må vurderes ut fra dette, sier Støre.
Han tror kunnskapen til farmasøytene og kunnskapsorganisasjonen apoteket har et potensial i samhandlingsreformen. Informasjonen pasienten får når de henter medikamentet på apoteket er svært viktig for riktig bruk og for å avklare spørsmål pasienten måtte ha.
– Under utlevering kan folk stille spørsmål og en våken farmasøyt tar ofte initiativ til å minne pasienten om sider ved produktet som er utlevert og ting de bør kjenne til. Denne rollen blir videreutviklet i framtiden, tror helse- og omsorgsministeren.
– Men en videreutvikling av apotekenes rolle reiser noen prinsipielle spørsmål. Jeg har aldri hatt grunn til å stille spørsmål ved apotekenes rådgivning og salg, men det vil alltid være et element av bukken og havresekken for apotekene dersom de skal gi anbefaling om produkter de samtidig har interesse av å selge. Et moderne apotek i dag fremmer produkter jeg ikke trenger helsemessig, men som jeg kan kjøpe av bekvemmelighetsgrunner. Som halspastiller eller tannbørster. Apotek er en butikk med to hensyn. Hvis det håndteres riktig er det ikke noe problem. Hvis det håndteres lemfeldig kan det bli et problem. Jeg håper vi aldri kommer dit at apotekene havner i søkelyset for noe slikt der de av årsaker ut over det medisinske fremmer produkter til grupper som er i en sårbar situasjon.
– Men en videreutvikling av apotekenes rolle reiser noen prinsipielle spørsmål. Jeg har aldri hatt grunn til å stille spørsmål ved apotekenes rådgivning og salg, men det vil alltid være et element av bukken og havresekken for apotekene dersom de skal gi anbefaling om produkter de samtidig har interesse av å selge. Et moderne apotek i dag fremmer produkter jeg ikke trenger helsemessig, men som jeg kan kjøpe av bekvemmelighetsgrunner. Som halspastiller eller tannbørster. Apotek er en butikk med to hensyn. Hvis det håndteres riktig er det ikke noe problem. Hvis det håndteres lemfeldig kan det bli et problem. Jeg håper vi aldri kommer dit at apotekene havner i søkelyset for noe slikt der de av årsaker ut over det medisinske fremmer produkter til grupper som er i en sårbar situasjon.
Vil ha mer forebygging
– Jeg har ikke opplevd at det er problematisk å skille apotek fra for eksempel parfymeri, slik enkelte hevder. Jeg bodde noen år i Frankrike som student og har vært der som ferierende. Der er apotekene i enda større grad et lite supermarked med velværeprodukter, sier Støre.
Hans partifelle Jan Bøhler mener «det er et stort potensial for at apotekene, så godt utbygd som de er nå, kan spille en enda større og mer positiv rolle i våre helsetjenester.» Han la til i en interpellasjon på Stortinget i 2007 at han ønsket å se nærmere på hvordan apotek kunne trekkes mer inn i forebyggende helsearbeid, som legemiddelsamtaler og målinger av blodsukker.
– Jeg tror det går i den retningen. Myndighetene er nok ikke den største hindringen her. Apotekene har plikt til å veilede. Den plikten handler om et menneskelig møte. Noen trenger særlig tilrettelegging, andre trenger mindre. Apotek er et lavterskeltilbud hvor det ligger godt til rette for en samtale når du mottar legemiddelet, sier Støre.
– Å gjøre en samtale rundt legemiddel og hjelpemidler, for eksempel riktig bruk av inhalator, på et legekontor kan være mindre egnet enn når kunden får utlevert legemiddelet. Men jeg merker meg at legene har mange innvendinger. Noen av argumentene er riktige og prinsipielle med legenes utgangspunkt i medisinsk faglighet og deres syn på legens og farmasøytens ulike roller. Men noen innvendinger kan være bygget på prestisje og en oppfatning av at noe tas fra dem. Men dette er tema som kan løses med dialog. Jeg er veldig for at leger og farmasøyter samarbeider tettere. Derfor er min oppfordring til Apotekforeningen og Legeforeningen om å legge opp til forberedte runder med samtaler rundt dette og at de går opp disse løypene prinsipielt og praktisk. Da tror jeg de vil finne at det er vinn-vinn her, det gjør man ofte når man gjør slike ting grundig.
– Hva gjør deg mest glad i arbeidet?
– Møte med mennesker, opplevelsen av at vi kan nå store mål sammen. Jeg har den følelsen nesten hver dag!
– Hva frustrerer deg mest?
– Forutinntatte holdninger – mine egne og andres – som sperrer for å se muligheter.
– Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?
– Historie.
– Hva gjør du om fem år?
– Som statsråd har jeg alltid evighetens perspektiv – om fem år er jeg fortsatt helse- og omsorgsminister – den meste spennende jobben du kan tenke deg.
– Hva ville du gjort med apotekbransjen, hvis du som helseminister en dag hadde uinnskrenket makt og bunnløs lommebok?
– Jeg ville bukket og takket for innsatsen og sagt at også apotekene skal være glade for at ingen i Norge har uinnskrenket makt og bunnløs lommebok – det er bare hardt arbeid som duger. Av Bjørn Kvaal
Navn: Jonas Gahr Støre
Alder: 52
Sivil status: Gift
Bosted: Oslo
Stilling: Helse- og omsorgsminister
Utdanning: Statsvitenskap og sosialøkonomi fra Institut d’Etudes Politiques de Paris
Hvorfor denne utdanningen: Mange tilfeldigheter, interesse for faget og lysten på utenlandsstudie.
Hobby: Langrennsski og -staver