Trinnprismodellen friskmeldt

Utgiftsveksten i blåreseptordningen er ikke foruroligende frem mot 2030, og trinnprisordningen funger godt og bør videreføres.

Det er noen av hovedkonklusjonene fra gjennomgangen av blåreseptordningen som Vista Analyse og EY har gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet.

Professor Dag Morten Dalen, som er tilknyttet Vista Analyse, har hatt det faglige hovedansvaret for å gjennomføre områdegjennomgangen. Han forteller at mandatet de fikk fra departementene var todelt. De skulle kartlegge og beskrive utviklingen i utgiftene i blåreseptordningen, og de skulle foreslå nye tiltak som kan bidra til å redusere utgiftsveksten fremover.

– Våre analyser gir ikke noe skremmende bilde av utgiftsøkningen de neste 10 årene. Vi har forsøkt å få frem de største kostnadsdriverne, særlig forholdet mellom eldre legemidler og nye legemidler. Det er riktig at man på noen behandlingsområder får en overgang til nye legemidler som har et mye høyere kostnadsnivå. Men vi fant også at økt bruk av eldre legemidler har en bremsende effekt på kostnadsutviklingen. Det er fortsatt kraftig vekst i bruken av disse legemidlene som faller i pris, sier Dag Morten Dalen.

Trinnprismodellen overrasket
Han forteller at faggruppen var overrasket over at videreføring av trinnprismodellen ble en av anbefalingene. De hadde en utgangshypotese om at det ville være enkelt å begrunne en overgang til et markedsbasert system som i Sverige og Danmark.

– Det hadde trolig gått fint med en slik endring, men det ville vært store overgangskostnader. Vi mener det ikke ville gitt nevneverdige besparelser. Trinnprisordningen fungerer godt. Den fungerer så godt at politikerne bør bruke sine knappe ressurser på noe annet enn et systemskifte. Vi tror rett og slett ikke at en endring ville gitt de besparelsene man var ut etter i en områdegjennomgang, konstaterer Dalen.

Innenfor trinnprisordningen er det en del eldre legemidler som får så lave priser at det kan gå ut over forsyningssikkerhet og tilgang.

– I de tilfellene finnes det sikkerhetsventiler myndighetene kan bruke, der man kan justere trinnprisene skjønnsmessig. Det gjøres i ganske mange tilfeller, og det ser ut til at mekanismen virker ganske godt. I de tilfellene det blir gjort, ser vi at prisene er veldig på linje med prisene i Danmark og Sverige. Det er stor grad av bevissthet på dette behovet i Legemiddelverket, er Dalens inntrykk.

Ingen betydelig prisforskjell i Norden
Områdegjennomgangen viste at når de sammenlignet prisnivået i de nordiske landene fant de naturlig nok prisforskjeller, men i stort var det ikke betydelige forskjeller. De brukte mye tid på å undersøke hvordan trinnprisordningen står seg i sammenligning med de markedsbaserte systemene i våre naboland.

– Langt på vei friskmelder vi trinnprisordningen. Når vi ser på generika, er det lavere priser i Sverige enn i Norge, men det er ikke noen avskrekkende prisforskjeller. Særlig ikke hvis man tar i betraktning at kostnadsnivået i Norge er høyere enn i Sverige. En del av prisen omfatter også kostnaden knyttet til distribusjon og apotekdrift. Dette er forhold som denne typen prissammenligninger må ta hensyn til, sier Dag Morten Dalen.

På spørsmål om de har sett hen til mulige konsekvenser for de berørte næringene når de har foreslått nye tiltak, forteller Dalen at det utelukkende har vært utgiftene i blåreseptordningen som har vært i fokus.

– Men det kan være noen av disse tiltakene vi har foreslått, som vil utløse nye reguleringsbehov, f.eks. overfor apotekene. Det kan bl.a. være behov for å begynne å regulere avansen på de anbudsutsatte legemidlene på en egen måte.

I rapporten peker de også på at det innenfor trinnprissystemet vil være behov for prisgjennomganger og -justeringer etter et antall år. En slik gjennomgang vil høyst sannsynlig slå begge veier, så det vil være legemidler der trinnprisen må opp på et høyere nivå, og andre tilfeller der den kan bli lavere.

– Det er nødvendig å rekalibrere prisene etter et visst antall år, basert på en analyse av prisbildet. En del legemidler kan få en for lav pris etter en periode, så da er man avhengig av et system som gjør at man fanger det opp og legger disse prisene på et nytt nivå, sier Dalen.

Forslaget om anbud er mest krevende
På spørsmål om hvilken skjebne forslagene til tiltak vil få, er Dalen forsiktig, for dette ligger utenfor konsulentgruppens mandat. Men forslagene de kommer med mener han lar seg realisere.

– Det å få ned legenes reservasjonsgrad på noen av de legemidlene der vi ser høyest andel reservasjoner mot generisk bytte, tror jeg er en ganske lavthengende frukt. Justeringer av trinnprisordningen vil også være relativt enkelt, fordi det fremstår som en teknisk justering av en allerede velkjent ordning, det å finne et riktig prisnivå.

Forslaget om terapeutisk anbud kan potensielt være krevende, sammenlignet med de to andre tiltakene, tror han. Sykehusinnkjøp har lykkes med anbud innenfor sykehusene, men har bygget opp denne kompetansen over mange år.  

– Selv om en blåkopi av sykehusenes anbudsordning ikke er mulig, kan blåreseptordningen likevel trekke veksler på denne erfaringen. Størrelsen på den mulige innsparingen er så stor at dette er tiltak som er verd den investeringen det er å bygge opp et nytt system, mener Dalen.

Dag Morten Dalen konkluderer med at utgiftsveksten i blåreseptordningen vil være overkommelig frem mot 2030, selv om det er vanskelig å spå 10 år frem i tid om eventuelt nye og kostbare legemidler som vil bli gitt refusjon.

TILBAKE