Statsbudsjettet: Tilfeldige budsjettkutt som rammer apotek

I forslaget til statsbudsjettet for 2019 tar staten en innsparing på 44 millioner kroner på produkter som selges i apotek. – Det er uheldig at staten kutter i apotekenes inntekter uten å ha vurdert konsekvensene verken for pasienter eller apotek, sier Per T. Lund i Apotekforeningen.

Nå kuttes det i apotekenes inntekter uten at konsekvensene av dette er utredet, og uten at de berørte har hatt mulighet til å gi sine innspill, sier adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

Kubrix

Vis Skjul bildetekst

Det største kuttet skjer i statens utgifter til medisinsk forbruksmateriell, bl.a. bleiebukser. Det kuttes også i avansen på næringstilskudd for en liten pasientgruppe.

Les budsjettforslaget for 2019 fra Helse- og omsorgsdepartementet

– Modellen som brukes for å fastsette avansen på medisinsk forbruksmateriell er utdatert og overmoden for revisjon. Derfor mener jeg det er helt feil av Helse- og omsorgsdepartementet å foreslå kutt på dette området, uten å ha utredet en slik ny modell. Nå kuttes det i apotekenes inntekter uten at konsekvensene av dette er utredet, og uten at de berørte, som pasienter, apotek og bandasjister, har hatt mulighet til å gi sine innspill, sier adm. direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

Han mener at en ny avansemodell for medisinsk forbruksmateriell må på plass så snart som mulig, og senest i løpet av neste år.

Etterlyser prisjustering
I 2018 ble modellen for avansen på legemidler lagt om, slik at en stor del av apotekenes inntekter kommer fra et flatt kronetillegg pr legemiddelpakning. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid ikke fulgt opp denne omleggingen i år, ved at kronetillegget ikke er prisjustert.

– Modellen forutsetter at staten prisjusterer kronetillegget hvert år, for at den skal være bærekraftig. En prisjustering vil være i tråd med budsjettpraksisen for den den øvrige helsetjenesten. Hvis ikke dette gjøres vil lønns- og prisveksten over tid spise opp apotekenes mulighet for lønnsom drift. Apotekenes utgifter til bl.a. lønninger og husleie øker hvert år. Da må den delen av inntektene som staten bestemmer følge denne utviklingen, sier Lund.

Han peker videre på at apotekene ikke får kompensert de utgiftene de er pålagt i forbindelse med innføring av det nye systemet som skal forhindre at falske legemidler blir solgt i Norge. Det er ikke i tråd med forutsetningen om at apotekene skal få dekket sine kostnader til lovpålagte oppgaver, mener Lund.

Positiv satsing på helsetjenester i apotek
På plussiden i statsbudsjettet trekker Lund frem satsingen på helsetjenester i apotek. Han minner om at apotekene er en svært tilgjengelig del av helsetjenesten, slik helseministeren også tidligere har påpekt.  

– Helseministeren viser vilje til å satse på nye pasienttilbud i apotekene, når han viderefører tjenesten Inhalasjonsveiledning til astma- og kolspasienter. Videreføring av prøveordningen med oppstartsveiledning (Medisinstart) til hjerte-/karpasienter trekker klart i samme retning, mener Per T. Lund.

Lund har forventninger om at den neste helsetjenesten i apotek i offentlig regi, blir vaksinasjon. I første omgang må dette omfatte influensavaksinasjon.