– På god vei med legemiddelpolitikken

Optimismen i apotekbransjen var stor da legemiddelmeldingen ble lagt frem for to år siden. Men hva tenker bransjen nå?

«Et steg i riktig retning» og «en melding som styrker legemiddelbrukerens posisjon», var formuleringer Per T. Lund brukte da legemiddelmeldingen «riktig bruk – bedre helse» ble lagt frem for to år siden. Han ga meldingen terningkast fem og så frem mot at tiltakene skulle omsettes i praksis.

I dag er flere av tiltakene rullet ut, mens noen fortsatt lar vente på seg. Lund mener regjeringen jevnt over har levert det de har lovet.

Les også: Helsedirektoratet anbefaler offentlig takst og treårig prøveordning

– Legemiddelmeldingen har bidratt til å styrke apotekenes rolle i helsetjenesten og farmasøytenes rådgiverrolle, men kanskje aller viktigst så har legemiddelmeldingen bidratt til at flere pasienter får bedre legemiddelbehandling. Vi skal huske at to år er kort tid for oppfølging av ny politikk. Likevel må vi tillate oss litt utålmodighet på vegne av både pasientene og apotekene. Jeg skulle ønske at vi hadde sett enda flere konkrete eksempler på tiltak som løftet apotekfarmasøytene som legemiddelrådgivere frem i helsetjenesten. Tjenesteinnovasjon er nødvendig. Samtidig mener jeg at vi er på god vei, hvis flere av tiltakene nå faktisk blir fulgt opp, sier Lund.

Apotek.no har bedt Lund om å vurdere de mest relevante tiltakene som kom frem i legemiddelmeldingen og hvordan de er fulgt opp. Her er svarene hans:

---

Veiledningstjenester i apotek
Helsedirektoratet har sendt sine anbefalinger om Medisinstart og Inhalasjonsveiledning til Helse- og omsorgsdepartementet, som skal vurdere begge tjenestene i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Begge tiltakene er konkrete oppfølginger av legemiddelmeldingen.

Helsedirektoratet anbefaler at oppstartsveiledning (Medisinstart) for definerte pasientgrupper innføres som offentlig finansiert tjeneste ved norske apotek. Direktoratet anbefaler også at prøveordningen med Inhalasjonsveiledning videreføres som en prøveordning i ytterligere tre år før det tas en beslutning om ordningen bør gjøres permanent.

Hvis helseministeren følger opp dette med bevilgninger i statsbudsjettet som legges frem i oktober, blir han historisk. Han blir den første som gir pasientene rett til spesialisert legemiddeloppfølging i apotek, og han lar pasientenes interesser gå foran andre hensyn. Vi ser imidlertid at Helsedirektoratets forslag trenger noen justeringer. Blant annet mener vi at pasientene må få rett til å be om Medisinstart-samtaler direkte i apotek, uten henvisning fra lege.

---

Legemiddelgjennomgang i sykehjem
Legemiddelgjennomgang gir bedre kvalitet i behandlingen, økt pasientsikkerhet, bedre helse for pasienten og kan føre til færre sykehusinnleggelser. Derfor er det veldig fint at myndighetene har forskriftsfestet at kommunene plikter å sørge for systematisk legemiddelgjennomganger for pasienter i sykehjemmene de har ansvar for. Det er likevel synd at regjeringen ikke har lagt opp til større bruk av farmasøyter i apotek som en del av tverrfaglige team. Kommunene har begrenset tilgang på farmasøyter, og den største tilgangen på farmasøyter finner man i apotek.

---

Returmedisin
Statens legemiddelverk fikk i oppdrag å gjennomføre en informasjonskampanje i samarbeid med Apotekforeningen, LMI og Norsk Vann om retur av legemidler til apotek. Kampanjen ble gjennomført i 2016 og gjennomføres på nytt i 2017.

Et konkret resultat av legemiddelmeldingen som vi er godt fornøyd med.

---

Farmasøytutlevering
Det var meget positivet at legemiddelmeldingen signaliserte at det kunne være aktuelt med farmasøytutlevering for enkelte reseptfrie legemidler der det er særlig behov for å informere kunden om legemidlets effekt, bivirkninger, bruksmåte eller lignende. Vi så derfor frem til Legemiddelverkets utredning om farmasøytutlevering.

Da utredningen kom synes vi det var synd at Legemiddelverket ikke ga seg selv en tydeligere rolle, ved å selv mene noe om hvilke legemidler som er egnet i en slik ordning. Dette ville gitt en mer målrettet bruk av farmasøytkompetansen i apotekene. Nå blir det opp til leverandørene å foreslå produkter basert på økonomiske vurderinger.

Men selv om vi ikke er helt fornøyd med de foreslåtte premissene fra myndighetene, vil vi være aktive i dialog med både Legemiddelverket, profesjonsforeningene og legemiddelprodusentene i utviklingen av denne ordningen.

LES OGSÅ: – Farmasøytutlevering vil være positivt for kunden

---

Nettapotek
Departementets ønske om å endre regelverket for å åpne for etablering av nettapotek i Norge ble godt mottatt da meldingen ble lagt frem. Vi er glad for at prosessen med å endre regelverket har gått fort og at de første fullverdige nettapotekene åpnet allerede i 2016.

Vi lever i et moderne samfunn og det er viktig at apotekene henger med på denne utviklingen. Her har myndighetene vist både handlekraft og gjennomføringsevne – og det er vi naturligvis godt fornøyde med.

---

Apotekavanse
Helse- og omsorgsdepartementet la i legemiddelmeldingen opp til en evaluering av apotekavansen og trinnprissystemet. Like før jul i 2016 leverte Statens legemiddelverk sin evaluering til departementet. Rapporten fra Legemiddelverket var et godt utgangspunkt for å komme videre i retning av mer forutsigbare rammevilkår for apotekene.

Endringene Legemiddelverket legger opp til vil bety at betalingen apotekene får, i større grad er en betaling for arbeidet de gjør, og i mindre grad er knyttet til prisen på legemiddelet de selger.

Legemiddelverket har levert en grundig og i all hovedsak nyansert gjennomgang av apotekenes inntekter på reseptlegemidler. Mange av forslagene peker i retning av en sunnere apotekøkonomi, som også vil gagne pasientene. At Legemiddelverket så entydig slår fast at trinnprissystemet bør videreføres er positivt. Alternativet med et anbudssystem ville være svært negativt for pasientene.

TILBAKE