Legemiddelmangel: – Gjør det vi kan for å løse mangelsituasjoner

Siden 2010 er antall meldinger om leveringssvikt av legemidler mer enn firedoblet. Produksjonsproblemer, avregistrering og et lite attraktivt norsk marked er hovedårsaken til økningen. Men hva gjør apotekkjedene og myndighetene for å sikre at mangelen ikke går utover folks helse?

Legemiddelmangel er et stadig voksende begrep her til lands. Den negative utviklingen er tydelig og får mer og mer oppmerksomhet hos både apotekkjedene og Legemiddelverket.

– Antallet mangelsituasjoner er stigende, men det er veldig varierende hvor alvorlige de er, hvor lenge de varer og om vi finner alternative løsninger. Ofte løses mangelen ved at det finnes generiske alternativer, men vi ser samtidig at det blir færre leverandører av generisk legemidler. Det gjør situasjonen utfordrende, sier koordinator for legemiddelforsyning i Legemiddelverket, Tor Arne Hotvedt.

LES OGSÅ: Legemiddelmangel engasjerer politikerne

Åpner for salg av utenlandske pakninger
Det er legemiddelselskapene selv som melder inn mangelsituasjonene til Legemiddelverket. I meldeplikten heter det at dette skal gjøres minimum to måneder før mangelen oppstår, og i god tid før mangelen er et faktum, men ifølge Hotvedt er det varierende hvor flinke legemiddelselskapene er til å følge dette.

– Jo tidligere vi får beskjed, jo bedre er det naturligvis. Får vi beskjed i god tid før mangelen oppstår, gir det oss mulighet til å planlegge og finne gode alternativer. Når beskjeden kommer sent, blir vi nødt til å kaste oss rundt og se hva vi får til. Det er mer krevende for både oss og for grossistene, sier Hotvedt.

Når Legemiddelverket får beskjed om en mulig mangelsituasjon melder de dette videre til grossistene, som deretter tråler markedene etter alternativer. Er det ikke mulig å løse mangelsituasjonen ved hjelp av generiske alternativer, andre pakningsstørrelser, eller andre alternativer, er løsningen som regel å se mot utlandet.

– Dersom det ikke finnes løsninger innenfor det norske markedet, åpner Legemiddelverket for salg av utenlandske pakninger. Vi lager da en nyhetssak med informasjon. Det som er viktig er at mangelsituasjoner i så liten grad som mulig påvirker legemiddelbrukerne, sier Hotvedt.

Norge er et lite attraktivt marked
I følge Legemiddelverket er de vanligste årsakene til mangel i Norge, produksjonsproblemer, kvalitetsproblemer, avregistrering, og en dominoeffekt som følge av økt salg.

Et lite attraktivt norsk marked, beskrives som en av hovedårsakene til at mangelsituasjonene ikke løses så raskt som man ønsker.

– Det vi ser er at det norske markedet ikke er stort nok, og at det derfor ikke alltid prioriteres av de store legemiddelselskapene, sier Hotvedt.

Han får støtte fra Kristin Fodstad i Apotek 1. Hun er kategorisjef for legemidler på godkjenningsfritak og jobber tett med Legemiddelverket for å unngå mangelsituasjoner, og finne alternative løsninger når det først oppstår.

– Vi ser et mer og mer komplisert legemiddelmarked globalt, og det påvirker også det norske markedet. Når Norge i tillegg er et lite attraktivt marked, kan det være ganske krevende. Et eksempel er at vi ofte opplever å bli kvotert av legemiddelselskapene, og dermed ikke får det antallet legemiddelpakninger vi trenger, sier Fodstad.

Lagde sin egen mangelgruppe
I desember 2015 tok Apotek 1 konsekvensen av den økende mangelsituasjonen og opprettet en egen mangelgruppe internt i selskapet. Målet var å få bedre overblikk over hvordan mangelsituasjoner ble håndtert internt, og ikke minst flere perspektiver på hvordan problemene kunne løses.

Resultatet ble en gruppe bestående av personer fra kundeservice, innkjøp, fagavdelingen og kategori.

– Det har vært veldig nyttig. Vi har gjort flere endringer i hvordan vi arbeider med mangelsituasjoner basert på samtaler i gruppen. Blant annet hvordan vi kommuniserer til apotekene, forteller Fodstad.

Hun mener det er viktig at apotekene får god informasjon om mangelsituasjoner og at de får hjelp til å håndtere utfordringene det medfører i hverdagen. Apotek 1 bruker derfor sine interne kanaler aktivt når de skal informere og gi råd om mangelsituasjoner.

– Vi prøver å gjøre hverdagen deres litt enklere. Det trenger ikke være de store tiltakene, men enkle ting som å gjøre pakningsvedlegg på utenlandske pakninger lett tilgjengelig, sier Fodstad.

– Krevende ikke å sitte med for store beholdninger
Apotek 1 opplever at Legemiddelverket nå har lavere terskel for å gi tillatelse til salg av utenlandske pakninger, men at tillatelsene ofte har kortere gyldighet. Det kan være utfordrende, mener Fodstad.

– Vi risikerer å sitte med lagerbeholdning som vi ikke får solgt. Det har skjedd før, og kommer til å skje igjen. Dette er krevende logistikkmessig, da vi ønsker å være leveringsdyktige i hele restperioden.

I slike tilfeller går Apotek 1 i dialog med Legemiddelverket for å høre om muligheten for forlenget gyldighet av tillatelsen.

– Jeg opplever at Legemiddelverket viser stor forståelse for vår situasjon og gir oss forlenget tillatelse når det er hensiktsmessig. Det er likevel viktig at vi løser situasjonen så bra som mulig, slik at vi slipper å destruere legemidler som det igjen kan bli mangel på. Sitter vi med et restlager, så beholder vi det til det har gått ut på dato. 

Håper på tettere Europeisk samarbeid
Det er ikke bare Norge som har utfordringer knyttet til leveringssvikt. Over hele Europa er tendens den samme. Hotvedt i Legemiddelverket tror det må skje noe på europeisk nivå dersom trenden skal snus.

I kraft av sin posisjon i Legemiddelverket sitter han i en internasjonal arbeidsgruppe som har begynt å se på hvordan man kan jobbe forebyggende for å unngå mangel. Han tror samarbeid på tvers av landegrensene kan være en nøkkel.

– Det vi ser på er muligheten for å dele mangellister på tvers av land. Mange mangelsituasjoner forflytter seg rundt i Europa, og spesielt hvis det er mangel på virkestoffer. Da vil det være nyttig å ha oversikt over hele bildet og ikke bare enkeltland, sier Hotvedt.

– For Norges del må det skje noe på europeisk nivå. Med så liten industri som vi har, er det lite vi får gjort. 

TILBAKE