Langt unna sikker legemiddelbehandling for eldre i kommunene

Onsdag 6. februar spurte Apotekforeningen «Kan det være så vanskelig, da?» på temaseminar om eldre og riktig legemiddelbruk. Etter to timer med innlegg om politiske føringer, hvordan situasjonen faktisk er og hvilke løsninger som finnes, er svaret «ja».

– Det er viktig å hjelpe legemiddelbrukeren tidlig, slik at de blant annet kan få en bedre alderdom, sa sykehusfarmasøyt Martha Louise Cuevas-Østrem i samtale med Hilde Ariansen i Apotekforeningen.

Vendil Åse

Vis Skjul bildetekst

Over 100 personer hadde tatt turen i snøværet til Gamle museet for å delta på temaseminar. Det er særlig i kommunesektoren man ser at legemiddelbruken blant eldre er utfordrende. Flere av innlederne snakket om få ressurser, manglende kompetanse og tidspress som faktorer som gjør det vanskelig å skape en bedre hverdag for eldre. Uansett om innlederen var en lege, sykepleier, farmasøyt eller forsker - alle var enige om at det er på høy tid å ta flere grep.

Ser apotekpersonalet oftere enn fastlegen
Hilde Ariansen i Apotekforeningen åpnet seminaret med innlegget «Riktig legemiddelbruk – fra politikk til praksis». Legemiddelhåndteringen er en av kommunens mest arbeidskrevende oppgaver og de eldre får stadig mer kompleks og krevende legemiddelbehandling, sa hun. Legene har tidsnød og hele fastlegeordningen er under evaluering. Pasientene henter ut sine medisiner på apoteket og ser derfor apotekpersonalet fire ganger oftere enn fastlegen sin.

– Dette møtet på apoteket kunne vi lagt mer innhold i. Vi håper for eksempel fastlegeevalueringen og forslag til løsninger vil se på alle aktører som er involvert. Og så håper vi dette seminaret kan sette i gang prosesser som fører til økt samarbeid og nye forretningsmuligheter for apotekene, enten gjennom anbud eller andre tjenestetilbud, sa Ariansen.

Hun trakk spesielt fram Inhalasjonsveiledning og Medisinstart som to eksempler på tjenester der kompetansen i apotek tas i bruk til det beste for pasienten. 
 
I Medisinstart-samtalene har vi tid
Martha Louise Cuevas-Østrem er provisorfarmasøyt i publikumsekspedisjonen ved Sykehusapoteket Lørenskog og har gjennomført mange Medisinstart-samtaler. Hun fortalte forsamlingen om sine erfaringer som tjenestefarmasøyt.

– I Medisinstart-samtalene har vi tid. Vi har tid til å holde fokus sammen med pasienten om det de lurer på. Mange pasienter opplever mye stress når de får et nytt legemiddel og det er ofte vanskelig å huske alt som ble sagt. Når pasienten henter ut legemidlet for første gang i resepturen på apoteket, har de ikke fått prøvd behandlingen, sa hun.

Den første Medisinstart-samtalen skjer 1-2 uker etter at de har begynt å bruke legemiddelet, og det er gjerne etter å ha brukt legemidlet noen dager at spørsmål dukker opp. Derfor er Medisinstart en viktig tjeneste, mener Cuevas-Østrem.

– Det er snakk om legemidler mange skal bruke resten av livet. Det er viktig å hjelpe legemiddelbrukeren tidlig, slik at de blant annet kan få en bedre alderdom, sa sykehusfarmasøyten.

Avmedisinering er et viktig første skritt
Anne Gerd Granås, professor i samfunnsfarmasi ved Universitetet i Oslo, fortalte litt om den eldre legemiddelbrukeren. Granås har blant annet vært med på en undersøkelse blant 45 000 hjemmeboende over 70 år som mottar multidosepakker der de fleste legemidlene var livsstilsrelaterte som statiner.

– I undersøkelsen fant de blant annet ut at 900 eldre hadde tre eller flere potensielt uhensiktsmessige legemidler. 59 prosent hadde 1 eller flere legemiddelinteraksjoner, og 2,3 prosent av de eldre i undersøkelsen, som utgjør 1300 personer, hadde legemiddelinteraksjoner som ikke bør kombineres, sa Anne Gerd Granås.

Hun mente at vi i hvert fall bør begynne med å hjelpe disse personene. Legemiddelgjennomganger og avmedisinering er viktige første skritt.

– Alle er enige i dette. Men vi er ikke enige i hvordan det skal gjøres, sa Granås.

Lite standardisering i kommunene
Julie Wendelbo er farmasøyt og jobber i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo kommune.

– Oslo består av 15 bydeler. Hver bydel er som en egen kommune, med ulike satsingsområder, ledelse og økonomi. Det er lite standardisering, sa hun i sitt foredrag «Riktig legemiddelbruk - vanskelig, men ikke umulig».

Wendelbo har ledet et prosjekt med samstemming av legemiddellister.

– Vi opplevde en del startproblemer. Sykepleierne var for eksempel ikke sikker på hva som ble forventet av dem i slike samstemminger. Det er ofte ikke tilfellet at sykepleieren kjenner pasienten så godt. Det er manglende dokumentasjon og ikke noe system for å følge systematisk med. 

Wendelbo fortalte at hun var opptatt av å spørre hva som er viktig for pasienten.

– Hva er viktig for deg? er også et legemiddelspørsmål. Hvis pasienten liker å gå tur og å være aktiv, må ikke vi gi legemidler som gir svimmelhet og nedsatt funksjonssvikt.

Norge rundt med apotek
Åse Kielland snakket om apotek som ressurs i kommunehelsetjenesten. Ved apoteket i Svolvær har de for eksempel gjennomført mange Medisinstart-samtaler. De opplever også at en lokal lege som sender pasientene sine til legemiddelgjennomgang på apoteket, fortalte Kielland. I Melhus har de også hatt mange Medisinstart-samtaler med eldre.

– Tjenestefarmasøytene kommer nærmere pasienten enn i en vanlig reseptekspedisjon. De avdekket for eksempel at en pasient hadde kastet det kolesterolsenkende legemidlet sitt fordi vedkommende hadde hørt at de var det farlig å ta. Når kunden har hatt en Medisinstart-samtale, blir de kjent med farmasøyten og det er mye lettere for dem å komme og spørre om ting de lurer på ved senere anledninger, fortalte Åse Kielland i Apotek 1.

I Lerka i Rogaland har de hatt mange inhalasjonsveiledninger for eldre.

– Eldre har ofte andre problemer enn de yngre. For eksempel kan de ha ustødige hender, det kan være vanskelig å lukke leppen skikkelig rundt apparatet og presse knappen ned. Tjenestefarmasøyter ved naboapoteket i Viben har dratt hjem til pasienter for å ha inhalasjonsveilending med dem hjemme. De forteller om pasienter som har fått et nytt liv, fordi astmamedisinen plutselig virker slik den skal, fortalte hun.

Apotek 1 har også mange Multidose-kunder.

– Hjemmesykepleierne forteller om en enklere hverdag etter at de har begynt med multidose for sine pasienter. Det er tidsbesparende, og de kan gå fra å bruke mye tid på medisinrommet til å kunne være mer sammen med pasientene sine.

Når får vi flere sykehjemsleger?
Kommuneoverlege i Gran kommune, Are Løken, fortalte at kommunens utfordringer handler om legemiddelbehandling i sykehjem, på korttidsavdelinger og akutte døgnplasser, i hjemmetjenesten der fastlegen har ansvaret og på legevakten.

– Og jeg ønsker bare å ta et lite sideblikk på legedekningen. Det er 40 000 senger i sykehjem og ca. 425 legeårsverk. I norske sykehus er det 13 400 senger og 12 000 leger. Forholdet mellom leger i sykehjem og leger i sykehus er 1 til84. Når får vi flere sykehjemsleger? spurte Løken forsamlingen.

På legemiddelområdet sliter kommunen med manglende strategi for legemiddelsamstemming ved innleggelse av fast plass. Det er manglende struktur og opplæring, manglende ressurser til farmasøyt ved legemiddelgjennomgang og manglende ressurser for å møte forventningene til eldreomsorgen på sykehjem, fortalte Løken.

– Vi vet hva som virker. Legemiddelgjennomganger, og opplæring av pasienter og pårørende. Det er dessverre ikke midler til å dekke legemiddelgjennomganger med farmasøyter. Vi har heller ikke verktøyene som trengs for en sømløs, elektronisk samhandling, sa han, og la til:

– Interessen er der, det er mange samvittighetsfulle fastleger og sykehjemsleger, sykepleiere og andre fagarbeidere, sa Løken, og ønsket å fremheve et viktig poeng helt til slutt:

– Vi er ofte for flinke til å behandle og sette i gang med spesialbehandlingsregimer. Men er pasienten 85 år og godt fornøyd, så må vi også lære å la folk få være litt mer i fred.