Grep som kan sikre en bærekraftig apotekøkonomi

Apotekenes avanse på reseptlegemidler har gått ned de siste årene, samtidig må apotekene gjøre flere oppgaver som de ikke får betalt for.

Det går frem av en ny rapport fra Apotekforeningen, som analyserer utviklingen av apotekavansen og fremmer forslag til nødvendige forbedringer av avansesystemet. 

– Da det i 2018 ble gjort en større endring i apotekavansen, med større vekt på faste kronetillegg, ble det ikke lagt inn en forutsetning om jevnlig prisjustering av disse tilleggene. Det er ikke bærekraftig, og gir en automatisk reduksjon i apotekavansen på flere titalls millioner kroner hvert år, sier Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen.

I tillegg må betalingen for de offentlig finansierte tjenestene apotekene utfører også prisjusteres.

Fra 2016 til 2019 har apotekenes avanse på en pakning reseptlegemidler gått kraftig ned. Målt i faste 2019-kroner er nedgangen i gjennomsnitt på 6,6 prosent.

Trinnpriser som sikrer leveransene
Trinnprisordningen har fungert godt i 15 år, men er moden for forbedringer.

– Det er nødvendig å prisjustere trinnprisene også. Det vil sikre konkurransen i markedet, og vil bidra til mindre legemiddelmangel ved at det blir lønnsomt for produsentene å fortsatt levere til Norge, sier Tysnes.

I tillegg mener Apotekforeningen at legemiddeldetaljistavgiften må avvikles. Dette er en sektoravgift med veldig svak begrunnelse. Ved å fjerne avgiften kan økningen av avansen på reseptlegemidler reduseres tilsvarende.  

– Arbeidsprisene i apotekene må også økes. Det har ikke stor økonomisk effekt, men er viktig for at betalingen skal samsvare med oppgavene de er betaling for, mener Tysnes.

Eget beregningsutvalg
Siden 2016 har apotekene fått flere oppgaver som ikke er finansiert. Det gjelder særlig arbeid med legemiddelmangel og innføringen av forfalskningsdirektivet. Det er også varslet at apotekene må betale for å bruke e-resept.

Personalkostnader utgjør ca. to tredjedeler av apotekenes kostnader. For å kunne utlevere flere reseptpakninger og utføre nye oppgaver, har apotekene i perioden 2016 – 2019 måttet øke antall årsverk med 4 prosent. Økningen i ansatte farmasøyter er enda sterkere. I tillegg har apotekene økte kostnader fra vanlig lønnsvekst.

Apotekavansen på reseptlegemidler skal dekke apotekenes kostnader ved håndtering av reseptlegemidler pluss en lønnsomhet for apotekeierne. Da er det nødvendig med et system som kan vurdere endringer i kostnadene som skal dekkes.

–  Vi foreslår derfor å opprette et teknisk beregningsutvalg for dette, på samme måte som man blant annet har gjort for å fordele aktørkostnader på e-helse, avslutter Tysnes.