Full stans i apotekmarkedet

For første gang i nyere tid var det nullvekst i apoteketableringer i 2023.

Om trenden i apoteketableringer vi ser nå fortsetter, vil vi etter hvert se et svekket apotektilbud til mange nordmenn, frykter Thor-Arne Englund. (Shutterstock)

Vis Skjul bildetekst

– 2023 er det første året antallet apotek ikke har økt når man ser helt tilbake til 1990. Bak tallet ligger en bekymringsverdig trend, som kan endre apotektilbudet i Norge kraftig. Apotekenes inntekter fra kjernevirksomheten håndtering og salg av reseptlegemidler, bestemmes av staten. Nivået på disse inntektene er for lavt, sier næringspolitisk direktør Thor-Arne Englund

Siden apotekmarkedet ble liberalisert i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, har antallet apotek økt ganske jevnt, inkludert i de senere år. I 2021 ble det eksempelvis 43 flere apotek i Norge. I 2023 er veksten null, som betyr at det er stengt like mange apotek som det har blitt åpnet. I løpet av fjoråret ble det lagt ned 21 apotek, som er omtrent en dobling fra årene før.

Mange har fått kortere vei til apoteket

For folk flest har den høye etableringstakten vært en fordel: 55 prosent av norske boliger har i dag mindre enn 5 minutt reisetid til nærmeste apotek med bil, og 88 prosent har mindre enn 20 minutters reisevei. Reisetiden er betydelig lavere enn før 2002. (kilde) Redusert apoteketablering vil kunne endre dette bildet.

– 200 000 nordmenn er innom apoteket på en vanlig dag, for å hente ut medisiner, for å få råd om riktig medisinbruk, eller for andre helsetjenester, som vaksinering. Færre apotek betyr lengre reisevei, og om trenden i apoteketableringer vi ser nå fortsetter, vil vi etter hvert se et svekket apotektilbud til mange nordmenn, frykter Englund.