– En bærekraftig helsetjeneste må fokusere på tjenesteinnovasjon

For å legge til rette for en mer bærekraftig helsetjeneste må det fokuseres mer på tjenesteinnovasjon, sa Oddbjørn Tysnes i en høring om helsenæringen.

– Milliarder av skattekroner går til legemidler som pasientene ikke får full effekt av, fordi de ikke brukes riktig. Nå må myndighetene ta i bruk alle gode krefter for å få bedre resultater, sa Oddbjørn Tysnes.

Vendil Åse

Vis Skjul bildetekst

Tirsdag 11. juni inviterte næringskomiteen og helse- og omsorgskomiteen til muntlig høring om «Helsenæringen. Sammen om verdiskaping og bedre tjenester». Direktør for næringspolitikk Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen var blant aktørene som fikk uttale seg.

Apotekforeningen uttrykte sterk støtte til hovedmålet med Helsenæringsmeldingen: Å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen, og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

– Dette er gode mål, men for å legge til rette for en mer bærekraftig helsetjeneste må det fokuseres mer på tjenesteinnovasjon, sa Tysnes.

Se på oppgavefordelingen på nytt
– Helsetjenesten står overfor store utfordringer i årene som kommer. Det vil bli et økende gap mellom forventninger, behov og tilgjengelige ressurser. Dette kan ikke løses bare gjennom å øke ressurstilgangen. Det er kjent at fastlegeordningen står overfor store utfordringer. Det er behov for å tenke gjennom oppgavefordelingen innenfor helsesektoren på nytt, og det må legges til rette for innovativ tjenesteutvikling og effektivisering av tjenestetilbudet.

Stortinget kan ved behandling av meldingen sørge for at tjenesteinnovasjon i apotek får et løft, mente Tysnes.

– Milliarder av skattekroner går til legemidler som pasientene ikke får full effekt av, fordi de ikke brukes riktig. Nå må myndighetene ta i bruk alle gode krefter for å få bedre resultater. Farmasøytene er legemiddelekspertene, og de er klare til innsats i apotekene. Med et tydelig oppdrag fra myndighetene kan apotekene gjennom legemiddelgjennomgang med pasientene, oppstarts- og oppfølgingsstøtte ved legemiddelbasert behandling og andre verdiøkende tjenester bidra til å avlaste andre deler av helsetjenestene og til at befolkningen får et enda bedre helsetilbud, sa Tysnes.

Her er eksempler på noen av tiltakene Tysnes mener apotekene kan bidra med:

Nye helsetjenester i apotek: Det er de siste årene innført nye helsetjenester i apotek, godkjent og finansiert av offentlige myndigheter. Med inhalasjonsveiledning får pasientene individuell opplæring i apoteket i å bruke inhalasjonslegemidlene sine riktig. Det har gitt fantastiske resultater, både for den enkelte pasient og for samfunnsøkonomien. Medisinstart er nylig kommet i gang, der hjertepasienter følges opp av apotekfarmasøyter for å sikre riktig legemiddelbruk.

Tjenester til nye pasientgrupper: Flere pasienter bør få del i slike tjenester. Vi vet at mange pasienter med diabetes ikke får full effekt av behandlingen. Medisinstart kan være en egnet tjeneste for diabetespasienter. Vi vet også at mange pasienter som har brukt legemidler over lang tid har utfordringer med legemiddelbruken. Særlig viktig er det med eldre pasienter som bruker mange legemidler. Det bør utvikles apotektjenester for å hjelpe disse pasientene. Helsemyndighetene bør utrede hvilke pasientgrupper som har størst nytte av å få apotektjenester, slik at det er de pasientene som trenger det mest som får tjenester.

Bedre verktøy for leger og apotek: Teknologiutviklingen gir helt nye muligheter for oppfølging av pasienter og til å nå målet i den nye regjeringserklæringen om riktig legemiddelbruk. Oversikt over pasientens legemiddelbruk er en viktig del av dette. Kjernejournal og Pasientens legemiddelliste er nye verktøy som gir grunnlag for utvikling av nye tjenester. Apotek og leger vil kunne kommunisere langt bedre enn i dag. Apotekene har ett felles IT-system som gjør dem godt posisjonert til å ta i bruk disse nye mulighetene.

Vaksinering: Det må tas et krafttak for å øke andelen som vaksinerer seg mot influensa, særlig i risikogrupper som eldre og kronikere. Mens målet er at 75 prosent av risikogruppene skal vaksinere seg, er resultatet i Norge omkring 30 prosent. I EU er de kommet opp i 50 prosent. Apotekene tilbyr influensavaksinering, men ordningene i dag er for tungvinte for pasientene. Hvis apoteket får muligheter til å vaksinere mot influensa uten at pasienten først må få resept fra legen, slik de kan i mange andre land, kan vi komme et langt skritt videre mot målet. Også innen voksenvaksinasjon kan apotekene bidra til at langt flere får nødvendige vaksiner.