Blir pasientene kasteballer med ny finansieringsmodell?

For pasientene kan konsekvensene bli store, når departementet nå foreslår å endre reglene for finansiering av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler, mener Apotekforeningen.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) foreslår endringer i kriteriene for hvem som skal kunne få stønad til medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler etter blåreseptordningen. I sitt høringssvar savner Apotekforeningen en tydeliggjøring av hvilke praktiske konsekvenser forslagene har for pasientene.

– Det er problematisk når departementet sender på høring et forslag om å overføre finansieringsansvaret fra folketrygden til helseforetakene, uten at det er klart hvilke positive effekter man forventer. Helsedirektoratet skisserte for fem år siden ulike løsninger for hvordan en slik overføring kan håndteres, men dette er ikke fulgt opp med en nærmere konkretisering. Høringsnotatet fra HOD sier ikke noe om hvilke praktiske konsekvenser dette vil ha for pasientene, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

Hvor skal pasientene gå?

Departementet redegjør ikke konkret for om forslaget innebærer at pasienter som i dag får stønad til produkter gjennom blåreseptordningen, i fremtiden må få dekket dette av helseforetakene. De sier heller ikke noe om disse pasientene må hente materiellet eller næringsmidlene på sykehusene, eller om de fortsatt skal kunne få dette fra apotek og bandasjister.

I en rapport fra Helsedirektoratet er det tidligere forslått å vurdere om finansieringsansvaret for en rekke produkter bør flyttes fra folketrygden til helseforetakene. Bakgrunnen for forslaget er at finansieringsansvaret skal følge behandlingsansvaret.

Dersom en betydelig overføring av finansieringen skjer, vil det påvirke mange tusen pasienter som i dag får sine produkter utlevert fra apotek og bandasjist, påpeker Apotekforeningen i sitt høringssvar. I 2023 ekspederte apotek 20 000 resepter og utleverte over 150 000 pakninger av de produktene direktoratet tidligere har vurdert kan være aktuelle for finansiering av helseforetakene. En eventuell overføring vil også kunne innebære at legene i spesialisthelsetjenesten får ansvaret for å forskrive resepter og dermed innebære en betydelig økt arbeidsmengde.

Pasientene må ikke bli skadelidende

– Vi mener myndighetene må være tilbakeholdne med å plassere finansieringsansvar for forbruksmateriell hos helseforetakene, så lenge det ikke finnes systemer som sikrer at pasientene ikke blir skadelidende. Helseforetakenes enheter for behandlingshjelpemidler er ikke på samme måte som apotek og bandasjist rigget for å utlevere forbruksmateriell til pasientene, mener fagdirektøren.

For legemidlene helseforetakene finansierer gjennom den såkalte h-reseptordningen, kan apotekene utlevere legemidlene. Det er også laget en oppgjørsordning mellom helseforetakene og apotekene, slik at betalingen ordnes effektivt uten å belaste pasientene.

Hanne Andresen er tydelig på at en eventuell fremtidig flytting av finansieringsansvar fra folketrygd til sykehusene ikke kan gjennomføres før en tilsvarende oppgjørsløsning er på plass.

– Plassering av finansieringsansvaret for forbruksmateriell hos helseforetakene, uten en velfungerende oppgjørsløsning vil gi pasientene et svært mye dårligere tilbud, både når det gjelder tilgjengelighet og veiledning.

TILBAKE