Arendalsuka: Fremtidens helseutfordringer løses ikke av sykehusene alene

Reformtørke. Små reelle partiforskjeller og mye retorikk. Symbolsakene vil dominere. Slik konkluderte panelet som analyserte debatten om helsepolitikken under Arendalsuka.

– En mulighet vi har for å sikre fortsatt vekst i helsetjenesten, er å øke egenbetalingen. Men å foreslå noe sånt er politisk selvmord, sier Bjarne Håkon Hansen.

Jostein Soldal

Vis Skjul bildetekst

– En mulighet vi har for å sikre fortsatt vekst i helsetjenesten, er å øke egenbetalingen. Men å foreslå noe sånt er politisk selvmord. Så lenge befolkningen ikke opplever at vi har et problem, er de heller ikke mottakelige for slike endringer, mener tidligere helseminister og Ap-politiker Bjarne Håkon Hansen. 

Panelet Apotekforeningen hadde samlet på bryggekanten i Arendal, var enige om at for mye av den politiske debatten handler om sykehusene, og for lite handler om forebygging og folkehelsen. 

Apotekene er en del av løsningen
– For å redusere presset på helsetjenesten i årene som kommer, med en aldrende befolkning og flere pleietrengende, må samfunnet mobilisere alle de ressursene som finnes. Her i panelet er vi tre representanter for virksomheter som kan mobiliseres, sa Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen og pekte på Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelse og Frode Jahren i LHL.

– 9000 helsepersonell i nesten 1000 apotek er klare til å gi større bidrag, fortsatte han. 

Frode Jahren i LHL var skjønt enig.

– Ideell sektor må mobiliseres. Politikerne må ta tak i de økende sosiale ulikhetene i helse, og sikre tilliten til den offentlige helsetjenesten. Apotekene er også en opplagt ressurs som finnes over hele landet, med masse dyktig helsepersonell. Veiledning i bruk av legemidler, legemiddelgjennomganger og farmasøyter inn i primærhelseteamene ville være en god start, mente Jahren. 

I følge Lisbet Rugtvedt begynner det å haste med å ta tak.

– Vi må ruste opp hele samfunnet til å avlaste helsetjenesten, før eldrebølgen treffer oss. Riktignok kommer mange eldre også til å ha mange ressurser, men antallet som trenger helsetjenester og omsorg kommer til å øke voldsomt de neste tiårene, minnet Rugtvedt oss om. 

Trenger vi en helsekommisjon?
– Det blir ikke mulig å si ja til alt i fremtiden. Noe må prioriteres ned. Samtidig vil noen få kunne kjøpe seg ut av både køer og nedprioriteringer. Det er et dilemma som politikerne snart må ta tak i. Kanskje må hver av oss ta litt større ansvar for «hverdagshelsen». Skal vi få til de nødvendige politiske grepene, er kanskje en helsekommisjon alla pensjonskomisjonen veien å gå, for å etablere et bredt politisk helseforlik, mente Bjarne Håkon Hansen. 

Elisabeth Skarbø Moen fra Zynk, som ledet samtalen, oppsummerte med at hun hadde hørt minst to reformtiltak i samtalen, i motsetning til i politikerdebatten tidligere på dagen som var helt reformfri.

– Jeg hører at vi trenger en folkehelsereform, og at vi trenger en helsekommisjon og et bredt helseforlik, oppsummerte hun.