Medisinstart hjelper pasienter i gang med nytt legemiddel

En ny studie viser at Medisinstart bidrar til å avdekke mangelfull etterlevelse tidlig etter oppstart med nye hjerte- og karlegemidler. Forskerne identifiserte noen faktorer som kan bidra til å målrette tjenesten bedre.

Medisinstart ble innført som en offentlig finansiert tjeneste i mai 2018. Tjenesten består av to oppfølgingssamtaler med farmasøyt cirka 1-2 og 3-5 uker etter reseptekspedisjonen.

Unikt datamateriale er analysert

– Da apotekene fikk oppdraget med å tilby Medisinstart, gjorde Apotekforeningen det mulig å samle inn data på bransjenivå i Farmaloggs legemiddelstatistikk. Statistikken inneholder for eksempel oversikt over alle legemidler som inngår i tjenesten, glemte doser, alder, kjønn og om samtalene er holdt i apoteket eller over telefon. Siden oppstart har apotekene gjennomført over 100 000 Medisinstart-samtaler. Vi sitter dermed på et unikt datamateriale, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen.

En studie har nå brukt dette datamaterialet, og sett på faktorer som er assosiert med mangelfull etterlevelse etter oppstart med hjerte- og karlegemidler. Resultatene fra studien er publisert i NFT.

– Forskerne gjorde flere interessante funn. Studien gir oss forsterket tro på at Medisinstart fungerer godt for pasientene. Samtidig gir resultatene oss noen gode råd til hvordan vi kan gjøre tjenesten enda bedre, sier hun.

Vanlig å glemme doser

Ifølge studien oppgir 12,1 prosent av pasientene at de ikke har tatt en eller flere doser i den første Medisinstart-samtalen. I den andre samtalen var det 10,2 prosent som rapporterte at de hadde utelatt doser.

– Det er flere årsaker til at personer ikke tar legemidlene sine som forskrevet. Noen synes det kan være vanskelig å huske, mens andre lar være fordi de rett og slett ikke ønsker å bruke dem. Her har farmasøytene en viktig rolle i å repetere for pasientene hvorfor det er viktig å ta legemidlet. I samtalene kan farmasøytene gi gode råd til hvordan legemiddelbruk bedre kan tilpasses hverdagen for den enkelte. Det er viktig at manglende etterlevelse oppdages tidlig, slik at pasientene får en god start i å bruke medisiner riktig og får den helseeffekten de skal ha.  Medisinstart er veldig nyttig, sier Andresen.

Studien pekte også på noen faktorer som gjorde det mer sannsynlig at personen hadde latt være å ta en eller flere legemiddeldoser.

– Ifølge studien har yngre legemiddelbrukere lettere for å glemme eller la være å ta legemidler enn eldre. Det viste seg også at de som tar medisiner for å senke kolesterolet, bruker vanndrivende medisiner eller legemidler med virkestoffet verapamil oftere lar være å ta doser enn andre legemiddelgrupper. Dette er nyttig informasjon for oss i arbeidet med tjenesten og for farmasøyter som tilbyr Medisinstart, sier Andresen.

Samtaler i apoteket er best

Under pandemien ble Medisinstart-samtalene naturlig nok gjennomført via telefon. Etter pandemien gjennomføres fortatt en høy andel av samtalene over telefon. Studien viser at utfordringer med etterlevelse oftere ble rapportert hvis samtalen foregikk i apoteket enn per telefon.

- Både farmasøyter og pasienter er fornøyde med telefon som samtaleform. Studien viser derimot at det oppdages færre tilfeller av mangelfull etterlevelse når samtalen har foregått over telefon. Telefonsamtalene avdekket også færre problemer enn når samtalene ble gjort ansikt til ansikt. Dette gir oss et tydelig råd om at vi bør anbefale pasientene å komme på apoteket for å ta Medisinstart-samtaler, sier Andresen.

---

Om studien

• Undersøkelsen inkluderer data fra 39 153 pasienter som mottok totalt 54 157 Medisinstart-samtaler for ett legemiddel i perioden 2019-2022. Noen av samtalene er ekskludert fra studien, for eksempel de samtalene som omhandler flere enn ett legemiddel.
• Anonyme data er hentet fra Farmaloggs legemiddelstatistikk.
• Konklusjon: Mangelfull etterlevelse etter oppstart med nye hjerte- og karlegemidler var assosiert med spesifikke pasient- og samtalerelaterte faktorer. Kunnskap om disse faktorene er av betydning for å kunne optimalisere tjenesten for den enkelte pasientgruppe.
• Forfattere: Sara Bremer og Karine Wabø Ruud i Apokus, og Ane Gedde-Dahl ved avdeling for farmasi, Institutt for naturvitenskapelige helsefag ved OsloMet.

TILBAKE