Mange kvinnelige innvandrere med diabetes 2 strever med å følge behandlingen

– Like helsetjenester for alle, betyr ikke å gi alle like tjenester. For noen grupper bør informasjonen tilpasses. Analfabeter er en glemt gruppe i helsesektoren, sa Walaa Abuelmagd på Farmasidagene.

Walaa Abuelmagd ved Universitetet i Oslo har forsket på diabetes blant 1. generasjons pakistanske og kurdiske innvandrerkvinner i Oslo, samt en gruppe kvinner i Saudi-Arabia.

Eva Cecilie Mo Skreiberg

Vis Skjul bildetekst

Walaa Abuelmagd ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, har forsket på diabetes blant 1. generasjons pakistanske og kurdiske innvandrerkvinner som bor i Oslo, samt en gruppe kvinner i Saudi-Arabia. Hensikten med studien var å undersøke hvordan disse pasientgruppene, med høy andel av diabetes type 2, lever med sin sykdom. Abuelmagd spurte blant annet kvinnene hvordan de forholder seg til livsstilsendringer og legemiddelinformasjon.

Lavt utdanningsnivå og språkvansker
Studien viste at mange av kvinnene strevde med å leve med diabetes 2.
– En av grunnene til dette kan være at utdanningsnivået blant de pakistanske kvinnene og kvinnene fra Saudi-Arabia var lav, fortalte Abuelmagd.

I studien var 27 prosent av de pakistanske kvinnene og 51 prosent av kvinnene i Saudi-Arabia analfabeter. De kurdiske kvinnene hadde jevnt over et høyere utdanningsnivå.

– Lavt utdanningsnivå og språkvansker påvirker forståelsen av egen sykdommen og behovet for informasjon. Kvinner med språkvansker sender også ofte andre for å hente legemidlene sine på apoteket. Analfabeter er en glemt gruppe i helsesektoren.

Kvinnene i undersøkelsen fortalte at de oppga fastlegen som hovedkilde til informasjon. Farmasøyter og apotek ble sjelden nevnt. Her er det en jobb å gjøre, utfordret Abuelmagd.

– Få av kvinnene i studien oppga at de brukte apotek utover det å hente ut strips. Mange av kvinnene hadde ikke høy kunnskap om sykdommen og spurte heller ikke om hjelp. Derfor må apotekene bli flinkere til å spørre uoppfordret, rådet hun.

Dårlig helse og flere kroniske sykdommer
Resultatene fra studien viste at 1 av 3 av kvinnene hadde dårlig helse og mange hadde andre kroniske sykdommer utover diabetes. Mange av kvinnene slet med overvekt eller fedme.

– Livsstilsendringer var utfordrende for alle kvinnene i de tre populasjonene i studien. En av grunnene til dette var at det var vanlig med store måltider og snacks med høyt kaloriinnhold. De opplevde at det var vanskelig å få med seg familiene sine på å endre kostholdet, sa Abuelmagd.

I tillegg var fysisk aktivitet alarmerende lav i alle populasjonene.

–  Kvinnene i studien nevnte typer aktivitet som sakte gåturer, bønnebevegelser, husarbeid og passe på barna.

Vanskelig å følge legemiddelbehandlingen
Mange av kvinnene i studien oppga at de synes det var vanskelig å følge forskrevet legemiddelbehandling.

– Det var for eksempel lav etterlevelse av legemiddelbehandlingen under fasting i forbindelse med Ramadan hos de pakistanske og saudiarabiske kvinnene. Men Ramadan hadde ingen påvirkning på de kurdiske kvinnenes etterlevelse av legemiddelbehandlingen, sa Abuelmagd.

Statistikk:
14. november er verdens diabetesdag. I verden i dag er det over 460 millioner som har diabetes. I Norge er det over 200.000 som har diabetes type 2. I tillegg har 28.000 diabetes type 1. Ny statistikk fra Barnediabetesregisteret viser at rekordmange barn fikk diabetes type 1 i fjor: ett hver dag.

Hver dag får også 34 nye mennesker diabetes type 2. I tillegg er det mellom 100.000 og 200.000 som ikke vet at de har diabetes type 2.

(Fakta: Diabetesforbundet)